Nasjonal digitaliseringsmonitor for helse- og omsorgssektoren følger utviklingen i bruk og utbredelse av sentrale digitale løsninger i sektoren. For allmennlegetjenesten gir monitoren blant annet informasjon om fastlegenes bruk av Helsenorge og status for innføringen av nasjonale samhandlingstjenester. Utviklingen viser at stadig flere fastleger tar i bruk nasjonale e-helseløsninger, og især er bruken av Helsenorge for fastleger utbredt.
Nasjonale e-helseløsninger via Helsenorge
Helsenorge for fastleger inneholder tjenester som fastlegene kan tilby sine pasienter. Tjenestene skal bidra til å redusere administrativt arbeid, gjennom digital samhandling.
Ved inngangen til april 2026 hadde 91 prosent av fastlegene i Norge tatt i bruk Helsenorge for fastleger. Dette er en økning på fem prosentpoeng fra 86 prosent fra samme tidspunkt i 2025. Med denne utviklingstakten er det grunn til å tro at så godt som alle fastleger vil ha tatt i bruk Helsenorge for fastleger innen utgangen av 2027. I april 2026 er det 94 prosent av innbyggerne som har en fastlege som benytter Helsenorge for fastleger.
Helsenorge for fastleger består av flere deler eller tjenester. Den mest brukte av disse er reseptfornyelse, som om lag 9 av 10 fastleger bruker hver måned. Denne tjenesten gjør det mulig for pasientene å etterspørre en ny resept uten å kontakte legekontoret via telefon eller fysisk. Om lag 8 av 10 fastleger bruker tjenestene e-kontakt og timeavtalekomponenten månedlig, mens 65 prosent bruker tekstlig e-konsultasjon. Den minst brukte tjenesten er journalinnsyn, som kun brukes av mellom 1 og 2 prosent månedlig. Disse andelene er mer eller mindre stabile sammenliknet med tilsvarende tidspunkt i 2025.
Det er grunn til å vente at fastlegenes bruk av tjenestene som er tilgjengelig gjennom Helsenorge vil fortsette å øke i de kommende årene.
Helsepersonellundersøkelsen - om digitalisering i fastlegetjenesten
Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse 2025 om digitalisering i helse- og omsorgstjenesten finner at fastlegenes bruk av videokonsultasjon er begrenset.[1] 15 prosent av fastlegene benytter videosamtaler i kommunikasjon med pasient i høy eller noen grad i 2025. Bruk av skriftlig digital kontakt med pasient er langt mer utbredt. 94 prosent av fastlegene bruker dette i høy eller noen grad.
Undersøkelsen finner også at helsepersonell foretrekker fysisk konsultasjon ved i overkant av 7 av 10 pasientkontakter. Fastlegegruppen svarer at de foretrekker skriftlig digital kontakt eller telefonkontakt i 12 prosent av tilfellene, og video i 3 prosent av tilfellene. 42 prosent av fastlegene er fornøyde med bruk av video for egnede pasientkonsultasjoner. Til sammenligning er innbyggerne oftere fornøyd med bruk av video ved konsultasjon med fastlege / privat allmennlege enn det fastlegene synes å være (61 prosent versus 42 prosent).
Blant fastleger er det utbredt med positive erfaringer når det kommer til digital kontakt med pasienter og oppfatninger av digital støtte i arbeidshverdagen. Over 8 av 10 fastleger er enig i at digitale helsetjenester gjør det lettere å komme i kontakt med pasientene, og over 7 av 10 fastleger er enig i at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag. 79 prosent av fastleger er fornøyde med de digitale helsetjenestene i Norge. Dette er uendret fra 2024.
Samtidig fremstår fastlegene som «mettet» på digitalt tilbud til pasienter: 83 prosent av fastlegene ønsker ikke tilgang til flere muligheter for digital kommunikasjon med pasient enn de har tilgang til i sitt arbeid i dag. Kun 13 prosent av fastlegene oppgir å ha udekkede behov for digital kontakt med pasienter.
Innføringen av digitale samhandlingstjenester
Se kapittel 7.2 for mer omtale av dette temaet.
Pasientens legemiddelliste (PLL)
Ved inngangen til mai 2026 er innføringen av PLL i gang i Bergensområdet i Helse Vest og i Helse Nord. I Bergensområdet er 98 prosent av fastlegekontorene i gang med PLL, og mer enn 73 000 eller 15,7 prosent av innbyggerne har fått etablert en legemiddelliste. I Helse Nord er tilsvarende tall 74 prosent av fastlegekontorene og om lag 80 000 eller 16,5 prosent av innbyggerne. Forskjellene mellom regionene må sees i lys av ulike innføringsløp med ulik varighet på utprøving før innføring startet.
Helse Sør-Øst skal igangsette innføring i mai 2026, mens øvrige deler av Helse Vest og Helse Midt-Norge er forventet å komme i gang i løpet av året. Det er en ambisjon at 30 prosent av innbyggerne skal være omfattet av PLL innen utgangen av 2029.
Pasientens journaldokumenter
Tjenesten gir innbyggere og helsepersonell tilgang til utvalgte journaldokumenter fra andre virksomheter hvor pasienten tidligere har mottatt behandling. Per april 2026 bidrar alle sykehusene i spesialisthelsetjenestens regioner Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst med journaldokumenter som andre aktører kan gjøre oppslag mot. Oslo kommune har startet begrenset utprøving ved legevakt og kommunal akutt døgnenhet.
Ved inngangen til mai 2026 er i overkant av 25 prosent av fastlegekontorene tilknyttet løsningen, og kan gjøre oppslag i dokumenter fra sykehusene. Dette er en økning fra 15 prosent ved inngangen til mai 2025. Ambisjonen er omtrent at halvparten av fastlegene skal kunne gjøre oppslag innen utgangen av 2026. Samtidig arbeides det med å inkludere flere aktører i løsningen, herunder flere sykehus, avtalespesialister og kommunale virksomheter.
[1] 179 fastleger deltok i undersøkelsen i 2025.