Dette kapitlet ser på aktiviteten i allmennlegetjenesten i perioden 2019–2025, med særlig vekt på konsultasjoner i fastlege- og legevakttjenesten. Vi undersøker hvordan aktiviteten har utviklet seg over tid, og hvordan bruken varierer etter alder, kjønn og bosted.
Kapitlet belyser også utviklingen i ulike konsultasjonsformer, der vi skiller mellom fysiske og digitale. Tradisjonelt har konsultasjoner foregått fysisk, enten som oppmøte på legekontor eller som sykebesøk der lege drar hjem til pasient. I løpet av det siste tiåret har digitale konsultasjoner blitt en integrert del av allmennlegetjenesten.
Fra 1. juli 2025 er det mulig å skille mellom tekst-, telefon- og videokonsultasjoner. Samtidig pågår en forsøksordning med kommunal nettlege, der konsultasjonene i hovedsak er videobaserte. Dette er tema som vi berører nærmere i kapittel 19 om Digitalisering i allmennlegetjenesten. Fra 1. januar 2025 ble det også innført refusjonsordning for sykepleierkonsultasjoner, noe som innebærer at deler av konsultasjonsaktiviteten kan utføres av andre yrkesgrupper enn leger. Et sentralt spørsmål er derfor om disse nye tilbudene erstatter eksisterende aktivitet eller kommer i tillegg til denne.
Analysene bygger på data fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), herunder data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), samt befolkningsopplysninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Analysene er avgrenset til fastlege- og legevakttjenesten.
For å gi et helhetlig bilde av utviklingen rapporteres både absolutte tall og bruksrater. De absolutte tallene beskriver omfanget av aktiviteten, mens bruksratene[1] viser hvor mye innbyggerne i gjennomsnitt bruker tjenestene. Bruksratene gjør det mulig å sammenligne utviklingen over tid og mellom ulike grupper i befolkningen.[2]
Kapitlet innledes med en gjennomgang av nasjonale utviklingstrekk i allmennlegetjenesten samlet, samt i fastlege- og legevakttjenesten hver for seg. Deretter analyseres variasjoner i bruk etter alder, kjønn og bosted, samt utviklingen i ulike konsultasjonsformer.
[1] Bruksratene beregner innbyggernes gjennomsnittlige bruk av tjenesten og er basert på antall kontakter i løpet av året delt på befolkningen per 1. januar samme år. KUHR omfatter også helsehjelp til personer uten fast bosted i Norge. Ved beregning av bruksrater inngår kun personer registrert bosatt i Norge, slik at aktivitet og befolkningsgrunnlag avgrenses til samme populasjon.
[2]I tidligere årsrapporter har de årlige bruksratene vært beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar påfølgende år. Dette skaper utfordringer ved endringer i kommuneinndelingen, fordi aktivitet og befolkningsgrunnlag vil kunne avvike fra kommuneinndelingen. Med en økende befolkning vil metoden vi her beregner rater på, gi noe høyere bruksrater i snitt enn om vi bruker befolkningstall påfølgende år.