Behandling i TSB

Tverrfaglig behandling

All behandling i TSB skal være tverrfaglig og bestå av sosialfaglig, psykologfaglig og medisinsk/helsefaglig behandling. Det kan være ulikt fokus på de forskjellige delene av behandling avhengig av pasientens problematikk og hvor i forløpet pasienten er.

Behandling i TSB omfatter:

  • avrusning
  • kartlegging/utredning
  • poliklinisk behandling
  • dagbehandling
  • døgnbehandling
  • ambulerende oppfølging/behandling

Mange TSB-enheter har poliklinisk behandling som hovedtilbudet i behandlingen. Pasienten vil ofte starte og avslutte behandlingen i poliklinikk, selv om han/hun også kan ha behov for annen type behandling. Ambulante tjenester er ofte et godt alternativ, der slike er etablert. Ofte skjer dette i samarbeid med kommunal helse- og omsorgstjeneste. For noen pasienter kan det være aktuelt med et dagtilbud. Dagtilbudet kan være et tilbud i en døgninstitusjon der pasientene kan komme og følge et behandlingsopplegg på dagtid, eller tilbud i eget dagsenter.

I økende grad planlegges gjentatte, såkalte sekvensielle innleggelser til døgnenhet i TSB. Pasienten får oppfølging fra kommunal(e) instans(er) mellom døgninnleggelsene. Noen kan også ha behov for døgnbasert omsorgs- og rehabiliteringsplass i forkant eller i etterkant av behandling, jf. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2.6 c.(lovdata.no)

Unge bør fanges opp tidlig i en problemutvikling. Kombinasjon av ung alder og rusmiddelinntak kan medvirke til økt sårbarhet og utvikling av skadelig bruk og avhengighetsproblematikk. Det er viktig at denne pasientgruppen får den tiden og fleksibiliteten de har behov for gjennom en sammenhengende behandlingskjede i døgn- og poliklinisk behandling/ambulerende tjenester inkludert aktører som barneverntjeneste og BUP. Se også kapittel om unge i behandlingsretningslinjen.

Tilbakefallsforebygging og håndtering av avbrudd (drop-out)

Tilbakefall til rusmiddelbruk og avbrudd fra behandlingen kan forekomme for mange av pasientene. Tiltak for å forebygge og håndtere avbrudd bør nedfelles i en kriseplan.

For å unngå/redusere sjansen for avbrudd (drop-out) fra behandlingen er det viktig å tilby fleksible behandlingsrammer og legge til rette for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det. Brukerstyrt innleggelse kan være et egnet tiltak.

Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og ev. pårørende for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av pakkeforløpet.

Ved avbrudd (drop-out) fra behandling, må koordinatorfunksjonen rus/behandler i kommunen varsles og aktuelle tjenester/oppfølgingsansvarlig i kommunen, eventuelt fastlege kontaktes for videre oppfølging i påvente av nytt inntak i TSB. Ved behov kan samarbeidsmøte mellom pasient og eventuelt pårørende, TSB og kommunale tjenester/fastlege arrangeres. Spesialisthelsetjenesten ved behandler/forløpskoordinator har ansvar for reinnleggelse/skaffe ny time slik at avbruddet blir så kort som mulig.

Det er viktig å fokusere på overganger mellom de forskjellige delene av et behandlingsforløp og utvikle strategier sammen med pasienten for å hindre drop-out/begrense konsekvensene av eventuell drop-out. Se anbefalinger i behandlingsretningslinjen om avbrudd i behandlingen og tips til å redusere drop-out hos Nasjonal kompetansetjeneste TSB (tsb.no).