Artikkelen er 2 år gammel, informasjonen kan være utdatert.
– Denne pasientgruppen er 6 ganger oftere innlagt for øyeblikkelig hjelp som pasienter uten kroniske sykdommer, og de har 6 ganger oftere behov for sykebesøk i hjemmet enn pasienter med bare én kronisk sykdom. Da sier det seg selv at det er viktig med god styringsinformasjon for å sikre best mulig utviklingen av helsetjenesten, sier fagdirektør i Helsedirektoratet Beate M. Huseby.
Helsedirektoratet publiserer nå første del av styringsinformasjonen til helsefellesskapene. Rapporten handler om personer med flere kroniske sykdommer og skrøpelige eldre.
– God styringsinformasjon er viktig for en god og likeverdig dialog rundt den videre utviklingen av helsetjenestene. Når man skal samarbeide, er det viktig at partnerne har en felles forståelse av situasjonen. En måte å få dette til på, er å sammenligne seg med andre helsefellesskap, sier Beate M. Huseby.
I den første rapporten med styringsinformasjon til helsefellesskapene, diskuteres det hvordan to av de prioriterte pasientgruppene i Nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP) kan defineres. Rapporten viser omfanget av disse gruppene i hvert av helsefellesskapene og i kommunene.
Definisjoner
Personer med mange kroniske sykdommer defineres som voksne personer med kompleks multimorbiditet, dvs. personer med tre eller flere kroniske sykdommer i ulike organsystem. Skrøpelige eldre defineres som personer som er 75 år eller eldre med dårlig eller svært dårlig funksjonsnivå.
Definisjonen av kompleks multimorbiditet tar utgangspunkt i diagnosekoder fra spesialisthelsetjenesten, mens definisjonen av skrøpelige eldre baseres på data fra kommunale registre. Definisjonene utfyller hverandre, og 24 prosent av de skrøpelige eldre, inngår også i definisjonen av kompleks multimorbiditet.
Personer med omfattende behov for helse- og omsorgstjenester
Det er ca. 57 000 personer som over 74 år som inngår i gruppen med skrøpelige eldre. Dette tilsvarer 14,3 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. 60 prosent av disse personene var på sykehus i løpet av året og 41 prosent var innlagt for øyeblikkelig hjelp en eller flere ganger.
Pasienter med kompleks multimorbiditet utgjør 4 prosent av voksne pasienter på somatiske sykehus. Disse pasientene står for 25 prosent av ressursene og 34 prosent av liggedøgnene. 57 prosent av pasientene mottar en eller flere kommunale helse- og omsorgstjenester.
Helsefellesskapene involverer helse- og omsorgstjenester på alle nivå og mange ulike aktører. I styringsinformasjonen har vi lagt vekt på å utvikle informasjon om tjenester på tvers av forvaltningsnivåene. Den viktigste konklusjonen fra denne rapporten, er at det gir verdifull informasjon å se bruk av ulike typer helsetjenester på tvers av de organisatoriske skillene.
Det tydeligste mønsteret er at disse pasientgruppene bruker mer og flere tjenester jo eldre og sykere de er, men vi ser også at de aller eldste og skrøpeligste pasientene har færre konsultasjoner hos fastlege, legevakt, og på poliklinikk enn noen yngre pasienter og brukere med noe bedre funksjonsnivå. Dette gjelder også personer som ikke er på sykehjem.
Forskjeller mellom helsefellesskapene
På noen områder er det store forskjeller mellom helsefellesskapene. Dette gjelder for eksempel andel med registrert legemiddelgjennomgang, andel som er registrert ernæringskartlagt, andel som bruker legevakt eller har mottatt sykebesøk hjemme. Vi finner også betydelige forskjeller i andelen epikriser som er sendt innen 1 dag, antall innleggelser for øyeblikkelig hjelp og i gjennomsnittlig liggetid. Noen av forskjellene kan skyldes alderssammensetningen i kommunene, andre kan skyldes forskjeller i registrering, mens andre uttrykker ulik behandlingspraksis og prioritering.
