Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Forskjeller mellom helsefellesskapene
Et helsefellesskap er en samarbeidsarena hvor sykehus og kommuner skal jobbe for å samarbeide bedre om de mest sårbare pasientene. I 2019 hadde 7,7 prosent av barn og unge i alderen 0-20 år langvarige og/eller omfattende behov for helse- og omsorgstjenester. Omfanget varierte fra 6,8 prosent i kommunene knyttet til Akershus universitetssykehus til 10,8 prosent i Finnmark.
- Forskjellene er generelt større for bruk av kommunale helse og omsorgstjenester og psykisk helsevern innen spesialisthelsetjenesten enn for bruk av somatiske tjenester i sykehus. "Alle" bruker fastlegen, men det varierer hvor ofte og hvor mange konsultasjoner pasientene har hos denne. Bruk av legevakt og hjemmebesøk varierer sterkt mellom helsefellesskapene, sier fagdirektør Beate Huseby i Helsedirektoratet.
Omfanget av barn og unge som mottok kommunale helse- og omsorgstjenester, er generelt noe høyere i mindre sentrale kommuner, enn i større og mer sentrale kommuner.
Felles grunnlag for dialog
- God styringsinformasjon er viktig for en god og likeverdig dialog rundt den videre utviklingen av helsetjenestene. Når man skal samarbeide, er det viktig at partnerne har en felles forståelse av situasjonen. En måte å få dette til på, er å sammenligne seg med andre helsefellesskap, avslutter Huseby.
Om helsefelleskap
Et hovedgrep i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er opprette 19 helsefellesskap som består av helseforetak og kommunene i opptaksområdet til dette. Representanter fra helseforetak, tilhørende kommuner, fastleger og brukere møtes for å planlegge og utvikle tjenestene sammen. Barn og unge, alvorlig psykisk syke, pasienter med flere kroniske lidelser og skrøpelige eldre skal prioriteres.
