Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Dette kommer fram i en ny rapport fra Helsedirektoratet om alvorlig psykisk syke pasienter. Rapporten er utarbeidet i oppfølgingen av Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.
Helsehjelp til alvorlig psykisk syke involverer som regel helse- og omsorgstjenester på alle forvaltningsnivåer og med flere ulike aktører. I rapporten er det lagt vekt på å beskrive bruk av tjenester på tvers av nivåene. Disse nye styringsdataene bidrar til å gi et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen.
Formålet med rapporten er å legge grunnlag for god og likeverdig dialog i helsefellesskapene som skal koordinere oppfølgingen av disse pasientene, og gi et felles utgangspunkt for samhandling og videreutvikling av tjenestene. Samtidig må det gis rom for lokale tilpasninger og fleksible løsninger som gir best mulig nytte for pasienten og god ressursutnyttelse.
Mange og sammensatte behov
Mange av pasientene med alvorlige psykiske lidelser har et høyt forbruk av tjenester i psykisk helsevern, både poliklinisk behandling og døgnbehandling.
Mange av pasientene mottar også andre typer helse- og omsorgstjenester i tillegg. Nesten alle pasientene har i løpet av året vært i kontakt med fastlege. Litt over halvparten har mottatt tjenester i somatiske sykehus. 43 prosent har vært i kontakt med kommunal legevakt, og 31 prosent har mottatt vedtakspliktige kommunale helse- og omsorgstjenester.
- Alvorlig psykisk syke er en sårbar gruppe som ofte trenger hjelp fra flere. Da kreves det god samhandling på tvers av forvaltningsnivåer og tjenestetilbud for å sikre likeverdig og koordinert helsehjelp. De siste årene er det etablert 19 helsefellesskap der sykehus og kommuner møtes for å finne gode løsninger sammen. Vi håper og tror at rapporten om alvorlig psykisk syke kan gi verdifull kunnskap som understøtter dette viktige arbeidet, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Stor variasjon
Det er forskjeller mellom helsefellesskapene i hva slags tjenester pasientene har mottatt og i hvilket omfang.
Innen psykisk helsevern er det betydelige forskjeller i andel pasienter som har fått døgnbehandling, andel pasienter som har blitt lagt inn igjen innen 30 dager, og andel pasienter med epikrise sendt innen én dag etter konsultasjon. Vi finner også store forskjeller mellom helsefellesskapene i bruk av kommunale tjenester, som helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand og individuell plan.
- Vår felles helsetjeneste bygger på at alle pasienter har rett til likeverdige tjenester. Tallene viser at behandlingspraksis varierer. Ved å synliggjøre variasjonen får helsetjenesten muligheter for læring og forbedring. Vi vet nå mer om det som skjer i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det gir helsefellesskapene mulighet til å utvikle tjenestetilbudet i fellesskap gjennom å lære av hverandre, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Diagnoser og rusproblematikk
Rapporten viser store forskjeller mellom diagnosegruppene i utvalget.
Pasienter med schizofreni bruker flere helse- og omsorgstjenester enn pasienter med andre diagnoser. For eksempel har over halvparten av pasientene med schizofreni vært innlagt for døgnbehandling i psykisk helsevern, mot 20 prosent av pasientene med depresjon.
Rapporten viser også at pasienter med samtidig ruslidelse har et høyt forbruk av helse- og omsorgstjenester, og at mange pasienter med alvorlige psykiske lidelser også har en ruslidelse. Dette gjelder særlig pasienter med schizofreni, hvor 18 prosent av pasientene også har en samtidig rusdiagnose.
- Det at mange alvorlig psykisk syke ofte har flere samtidige diagnoser, stiller store krav til tjenesteapparatet som skal hjelpe disse pasientene. Hvis de har rusproblematikk samtidig, så kompliserer det situasjonen ytterligere. Det understreker behovet for tjenester og forløp som både er helhetlige, og samtidig ivaretar de særlige behovene som de enkelte diagnosene medfører. God samhandling og koordinerte tjenestetilbud er særdeles viktig for å oppnå det, og for å forhindre at pasienter faller gjennom mellom ulike tjenestetilbud, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Om rapporten
Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (NHSP) beskriver fire pasientgrupper som har særlig behov for samhandling og skal prioriteres i helsefellesskapene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser er en av disse. Rapporten beskriver pasientgruppen og gir styringsinformasjon til helsefellesskapene for å sikre gode og likeverdige tjenestetilbud.
Rapporten tar utgangspunkt i personer som er 18 år eller eldre og som har vært i kontakt med psykisk helsevern for en alvorlig psykisk lidelse, herunder schizofreni, bipolar lidelse, depresjon og personlighetsforstyrrelser. I 2019 omfattet dette rundt 69 000 pasienter, som tilsvarer 1,6 prosent av den voksne befolkningen.
Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.
