2.2. Virkningene av adressesperre

Adressesperre innebærer at tilgangen til den trusselutsattes adresse i folkeregistret begrenses. Det er imidlertid også viktig at den trusselutsattes opplysninger håndteres på en trygg måte utenfor folkeregisteret.

Dette er særlig viktig for lokaliserende opplysninger, som er alle opplysninger som kan si noe om hvor en trusselutsatt befinner seg eller kommer til å befinne seg i fremtiden, eller hvor vedkommende har oppholdt seg tidligere.

Dette innebærer at alle opplysninger om bosted, arbeidsplass, skole, barnehage og andre daglige oppholdssteder kan være beskyttelsesverdige. I tillegg må andre opplysninger som kan fortelle noe om den trusselutsattes oppholdssted beskyttes, for eksempel opplysninger om offentlige og private brukersteder, for eksempel opplysninger om fastlege, uthenting av resepter, hjemmebesøk, barnevernstjeneste og hvilket sykehus den trusselutsatte blir behandlet på.

Alle opplysninger om avtaler med offentlige eller private virksomheter kan derfor være relevante å beskytte for eksempel timer hos lege, sykehus, fritidsaktiviteter og andre støtte- eller brukertjenester.

Merk: opplysninger om at en person er trusselutsatt og har adressesperre, er ikke konfidensielt og kan deles med andre.

Adressesperringen skjer i folkeregisteret. Helse- og omsorgssektorens egen versjon – persontjenesten – oppdateres i samsvar med folkeregisteret. For å sikre at sektoren følger opp adressesperringen er det derfor avgjørende å ha oppdaterte folkeregisteropplysninger og at virksomhetens øvrige systemer oppdateres fortløpende i samsvar med folkeregisteret.

For personer som har sperret adresse etter vedtak fra barnevernet, deler skatteetaten en ugradert postadresse i skatteetaten med konsumenter av folkeregisteropplysninger. Skatteetaten har oppgaven med å videresende post som skal til barn i barnevernet som bor på sperret adresse, og som kommer til denne postadressen, etter nærmere fastsatte rutiner.

Det finnes to varianter av adressesperre:

  • «Fortrolig adresse»
  • «Strengt fortrolig adresse»

Tidligere ble begrepene «kode 7» og «kode 6» benyttet. Etter moderniseringen av folkeregisteret falt disse bort, og vil ikke bli benyttet her.

«Fortrolig adresse» innebærer at adressen til den trusselutsatte ikke leveres til private, men er tilgjengelig for den delen av det offentlige som har hjemmel til opplysninger fra folkeregisteret.

«Strengt fortrolig adresse» innebærer at opplysninger om adressen ikke leveres til noen.

For informasjon om sending av post se punkt 2.3.5.1.


Normen

Faktaark til Normen er godkjent og forvaltes av styringsgruppen for Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.

Siste faglige endring: 09. september 2026

Til toppen