3. Behandling og oppfølging

I startfasen av behandlingen bør hovedfokus være å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten i sin egen behandling.

Pasienten og/eller foreldre, ev, pårørende bør være informert om de ulike behandlingsformene enheten tilbyr. Behandlingsform avklares i samråd med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende.

Behandlingen skal være kunnskapsbasert, og tilpasset pasientens og/eller foreldres ønsker og behov.

Behandler skal sammen med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende vurdere om:

• pasienten har rett til individuell plan (IP)
• pasienten har behov for kriseplan
• tilstanden tilsier at det bør etableres en ansvarsgruppe

Pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende bør sammen med behandler drøfte behandlingens varighet. (Se også «Avbrudd av behandling» lengre nede).

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene og helseforetaket har plikt til å sørge for at pasienter og brukere får oppfylt retten til individuell plan i samsvar med lov og forskrift.

Det bør benyttes et verktøy hvor pasienten og/eller foreldre på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingseffekt og relasjon til behandler. Erfaringer tilsier at bruken av feedbackverktøy gir pasientene økt medvirkning i behandlingen. For mer informasjon om brukerevaluering og bruk av feedbackverktøy, se napha.no.

Bruk av feedbackverktøy registreres som kode under avslutning av det nasjonale pasientforløpet.

Særlige forhold knyttet til barn og unge

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør har utviklet en elektronisk håndbok for oppsummert forskning om effekt av tiltak ved psykiske lidelser hos barn og unge. Håndboken inneholder et oppdatert kunnskapsgrunnlag og kan være et nyttig verktøy for tjenestene. Håndboken beskriver kunnskapsgrunnlaget for ulike behandlingsformer. Behandler har ansvar for å tilby behandling innenfor dette rammeverket og også drøfte med pasient og/eller foreldre for å kunne ivareta deres ønsker/behov.

Behandling og oppfølging av pasienten skal ha et familieperspektiv som også sikrer at mindreårige søsken blir godt ivaretatt.

Dersom foreldre ikke er aktuelle som samarbeidsparter, kan andre pårørende eller barneverntjenesten bli involvert. Se Pårørendeveileder for mer informasjon om foreldreansvar for barn og unge med sykdom.

Foreldre som har barn med psykiske lidelser kan ha behov for støtte for å kunne følge opp barnet sitt mens det er til behandling. Det finnes flere ulike støtteordninger (helsenorge.no).

Behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom det nasjonale pasientforløpet.

Behandler og pasient og/eller foreldre, ev. pårørende skal samarbeide om å utarbeide en behandlingsplan med utgangspunkt i hva som er viktig for pasienten. Behandlingsmål bør settes av pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende i samråd med behandler tidlig i forløpet og evalueres jevnlig. Behandler må sikre at pasient opplever eierskap til planen og ev. motivere pasienten til involvering dersom pasienten ikke ønsker å delta i utarbeidelse av behandlingsplanen.

Behandlingsplanen må derfor justeres (ved evalueringspunkter/samarbeidsmøter) i tråd med eventuelle endringer i utfordringer, funksjon og mål. Pasienten skal til enhver tid ha en oppdatert behandlingsplan. Dette gjelder også ved behov for ytterligere utredning.

En behandlingsplan bør minimum inneholde:

• behandlingsmål
• rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
• behandlingstilnærminger og tiltak
• eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
• plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
• ansvarlige for de ulike tiltakene
• pasientens og/eller foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
• kriterier for avslutning
• plan for evaluering av tiltakene (Se: Evalueringspunkter)

Individuell plan (IP) er godt verktøy for at pasienten kan bli i stand til å nå sine mål. For pasienter som har rett på IP, blir behandlingsplanen en del av denne.

Der det fremkommer økt risiko for vold eller selvmord må det gjøres en løpende risikovurdering og iverksettes forebyggende tiltak.

Somatisk helse

Det er utarbeidet konkrete anbefalinger om ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner. Dette er ikke et selvstendig pasientforløp, men alle nasjonale pasientforløp har anbefalinger om kartlegging av somatisk helse og levevaner.

Pasientens somatiske helse følges opp som en integrert del av behandlingen.

Oppfølgingen bør skje i et samarbeid mellom fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Se mer utdypende beskrivelse av samhandling hos Legeforeningen (PDF).

Ved poliklinisk behandling er det behandlingsansvarlig i lokal BUP/DPS eller annen enhet som er ansvarlig for å avklare hvem som følger opp pasienten somatisk. Det kan være fastlegen eller en lege i spesialisthelsetjenesten. Dette vil være avhengig av om det er behov for en generell somatisk undersøkelse som kan gjøres hos fastlege eller om det er behov for en mer helhetlig (barne)psykiatrisk vurdering. 

Dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvar for oppfølging av pasientens helse. Se Forskrift om fastlegeordning i kommunene (lovdata.no). Dersom legen ved institusjonen ikke har kompetanse på sykdomsområdet, vil legen ha et ansvar for å konferere med relevant spesialistkollega og eventuelt med pasientens fastlege. Se Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Om pasienten er innlagt må behandler vurdere om tiltak bør gjennomføres mens pasienten er innlagt, for å sikre at nødvendig somatisk oppfølging blir ivaretatt. Spesialisthelsetjenesten bør sørge for en forpliktende og forsvarlig plan for gjennomføring av tiltak på tvers av fagområder og behandlingsnivå.

Avbrudd av behandling

Det er viktig å forebygge avbrudd ved å kartlegge aktuelle risikosituasjoner underveis i forløpet.

Avbrudd i behandlingen kan forekomme av ulike årsaker og kan skje på alle tidspunkt i behandlingen. Det er viktig at pasient og/eller foreldre, ev. pårørende, får god informasjon om hva behandlingsforløpet vil innebære, blant annet for å redusere sannsynligheten for avbrudd. Aktuelle risikosituasjoner bør inngå i pasientens kriseplan/behandlingsplan.

For å unngå/redusere faren for avbrudd må behandlende instans tilby fleksible behandlingsrammer. Instansen må også tilrettelegge for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det, og det er gjort en faglig vurdering av at pasienten fortsatt har nytte av behandlingen.

Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og/eller foreldre, ev. pårørende ved alvorlige tilstander, for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av det nasjonale pasientforløpet. Se også Kodekapittel for bruk av merking/kode «Pasientbestemt utsettelse».

Dersom pasienten selv velger å utsette planlagte avtaler i det nasjonale pasientforløpet eller ikke møter til avtaler, slik at forløpstidene ikke kan overholdes, kan det det registreres som pasientutsatt forløp uten at det nasjonale pasientforløpet avsluttes.

Andre mulige tilbud, eventuell avslutning og mulighet for rehenvisning bør vurderes ved flere og langvarige utsettelser. Spesialisthelsetjenesten skal dokumentere i journal at pasienten har fått et tilbud som vedkommende har utsatt, takket nei til, eller ikke møtt til.

Dersom pasienten eller foreldrene avbryter behandlingen, må fastlege, henviser og ev. foreldre/pårørende bli varslet. For barn og unge må det også vurderes om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten, se helsepersonelloven med kommentarer § 33.

Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD) omhandler anbefalte behandlingsmetoder ved tvangslidelse (OCD).

Det finnes god dokumentasjon på at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv behandlingsmetode ved tvangslidelse (OCD). Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelse (OCD). Metoden er derfor anbefalt ved behandling av både barn og unge og voksne.

Eksponering med responsprevensjon innebærer å systematisk eksponere pasienten for ubehagelige situasjoner og gjennom dette legge til rette for at pasienten kan mestre ubehaget forbundet med slik trening, uten å utføre den rituelle atferden.

Andre valg kan være legemiddelbehandling i form av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), det vil si bruk av legemidler som først og fremst brukes mot depresjoner og angstlidelser (antidepressiva).

Begge metodene er dokumentert virksomme. På grunn av kortere behandlingstid, høyere grad av symptombedring, færre bivirkninger og lavere risiko for tilbakefall etter endt behandling, er ERP-behandling førstevalg. Overvåking av symptom- og funksjonsnivå er en nødvendig og integrert del av behandling og oppfølging.

Pasientens grad av innsikt om at tvangstanker og handlinger er irrasjonelle, kan ha betydning for behandlingsmotivasjon og prognose. Før behandling bør det avklares hva pasienten tenker om egne vansker. ERP-behandling forutsetter at pasienten er motivert for dette. Dersom det ikke er tilstrekkelig motivasjon for å gjennomføre slik behandling, kan tiltak som legemiddelbehandling, støttetiltak i pasientens hverdagsliv og tiltak for å øke behandlingsmotivasjon vurderes.

Behandler må sørge for at pasient og/eller foreldre, ev. pårørende får god informasjon om de ulike behandlingsalternativene. Disse må drøftes før beslutning om videre tiltak tas i samråd med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende. Avhengig av hvilke tiltak som blir valgt, skal behandler sikre at det er samarbeid mellom relevante instanser.

Det bør gjøres en grundig klinisk vurdering ved samtidige tilstander som bl.a. pågående rusmiddelbruk, psykoselidelser, spiseforstyrrelser og autismespekterforstyrrelser med hensyn til gjennomførbarhet. Det foreligger ellers ikke noen eksklusjonskriterier for anbefalt behandling.

Dersom det er behov for å sette i gang behandling for tvangslidelse (OCD) hos pasienter med disse tilstandene, skal dette som hovedregel skje i tett samarbeid med fagmiljø som har ansvaret for oppfølging og behandling av de andre lidelsene.

Familieperspektivet

Når noen er rammet av OCD vil dette som regel også innebære betydelig belastning og begrensninger for deres familie og pårørende. Det bør i løpet av utredningen eller behandlingen gjøres en kartlegging av familiens tilpasning til pasientens utfordringer. Dette innebærer både kartlegging av hvordan familien rammes og tilpasser seg lidelsen, men også ev forhold som kan bidra til å opprettholde lidelsen.

All ERP-basert behandling innebærer konkrete intervensjoner og tiltak for å kartlegge familietilpasning og for å veilede familie og pårørende til hvordan de kan bidra med å gjenkjenne og bryte uheldige mønstre knyttet til familietilpasning, samt veiledning i hvordan de best kan bistå i forbindelse i behandling av tvangslidelsen.

I en tidlig fase av behandling av tvangslidelse (OCD), bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et strukturert familiesamarbeid som inkluderer undervisning om tvangslidelse (OCD) og veiledning i mestring av hverdagen.

Hos barn og unge kan det også være aktuelt med veiledning av foreldre for å begrense omfanget og konsekvenser av lidelsen, og for å øke behandlingsmotivasjon.

Eksponering med responsprevensjon (ERP)

ERP er behandlingsvalg nummer én, også for barn og unge og pasienter med tilleggslidelser. ERP innebærer tilpasset, terapeutassistert behandling i de situasjonene tvangen utspiller seg. Terapeutassistert eksponering kan også foregå i klinikk når det vurderes som hensiktsmessig. Prinsippene for ERP er enkle, men behandlingen krever spisskompetanse hos behandler. Kompetent og tilpasset behandling for tvangslidelse (OCD) vil ofte være forbundet med reduksjon i symptomer også på depresjon eller annen angstlidelse. Det bør derfor følges systematisk med på endring i symptomer på angst og depresjon gjennom behandlingsforløpet.

ERP-behandling omfatter typisk 15–17 behandlingskonsultasjoner, hver på 90–120 minutter.

Først utarbeides det en skreddersydd behandlingsplan. Deretter gjennomføres det terapeutassistert eksponering i de situasjonene hvor tvangen vanligvis utspiller seg, slik som i hjemmet, på jobb, på ulike offentlige steder og liknende. Selve eksponeringen starter vanligvis innen tredje konsultasjon.

Behandlingen inkluderer systematisk kontakt med pårørende der det gis informasjon om behandlingsrasjonale, konkret behandlingsplan og betydningen av pårørendes mulige uheldige tilpasning til pasientens tvang. Det gis videre informasjon om og veiledning i hvordan pårørende kan bidra positivt gjennom behandlingen, samt redusere forhold som kan bidra til å opprettholde lidelsen.

I siste fase av behandlingen lager behandler og pasient og/eller foreldre, ev. pårørende en skreddersydd plan for å forhindre tilbakefall. Det skal også avtales at pasienten og/eller foreldre blir kontaktet for oppfølging og evaluering av langtidseffekt. Dette vil som hovedregel gjennomføres tre og tolv måneder etter endt behandling. Når behandlingen avsluttes, tilbakeføres pasienten til lokal BUP/DPS eller annen enhet, som vurderer om det er behov for oppfølging av andre problemer.

Legemiddelbehandling

Selektive Serotonin Reopptakshemmere (SSRI) (antidepressiva) er førstevalg blant legemidler til behandling av tvangslidelse fordi disse er forbundet med færre bivirkninger enn andre legemidler.

Fordeler, ulemper og eventuelle bivirkninger ved bruk av legemidler drøftes med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende før oppstart. Dersom pasienten bruker andre legemidler skal lege gjennomgå legemidlene, sammen med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende for å sikre riktig og hensiktsmessig bruk av legemidler og for å kartlegge og ev. forebygge uheldige bivirkninger.

Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Valg av legemidler bør skreddersys til den enkelte pasient. Videre bør dette følges opp med serumsspeil og andre psykofarmakologiske undersøkelser.

Det er godt dokumentert at en betydelig andel pasienter med tvangslidelse (OCD) opplever god effekt på symptomer med legemiddelbehandling.

Dosering ved behandling av tvangslidelse (OCD) er som oftest høyere enn ved behandling av depresjon eller andre angstlidelser. Ved legemiddelbehandling registreres oppstart av det nasjonale pasientforløpet når OCD- teamet mottar overføring fra lokal BUP/DPS eller annen enhet og OCD-teamet gjennomfører samme utredning og samme monitorering som ved ERP-basert behandling. Det forutsettes god kommunikasjon mellom OCD-team, pasient og/eller foreldre, ev. pårørende, og lege som følger opp legemiddelbehandlingen.

Lege/psykiater i lokal BUP/DPS eller annen enhet har ansvaret for å følge opp pasientens bruk av legemidler. Dersom pasienten har en lidelse som tilsier at oppfølging av annen sykehusspesialist er nødvendig, har lege/psykiater ansvar for å konferere.

Kombinasjonsbehandling av ERP- og legemiddelbehandling har ikke vist bedre effekt enn ERP-behandling eller legemiddelbehandling alene.

En del pasienter med tvangslidelse (OCD) har også samtidige tilstander. Noen pasienter kan ha nytte av at behandlingen har et noe bredere fokus enn ERP. Det er imidlertid viktig at de sentrale prinsippene ved metoden ivaretas. Fleksibilitet og et bredere fokus kan bidra til at behandlingen også kan tilpasses pasienter med alvorlig tilleggsproblematikk.

De mest vanlige komorbide tilstandene er angst og depresjon og Tourettes syndrom. Det kan være vanskelig å skille mellom tvangssymptomer og tics, noe som kan påvirke behandlingsresultater ved behandling av tvangslidelse (OCD).

For pasienter og/eller foreldre som ikke ønsker anbefalt behandling, avsluttes Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD). Lokal BUP/DPS eller annen enhet må da ev. tilby annen behandling og oppfølging. OCD-behandler bør gi god informasjon til pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende om tvangslidelsen og mulige konsekvenser ved å avslå anbefalt behandling. OCD-behandler bør også orientere behandler ved lokal BUP/DPS eller annen enhet slik at det i samarbeid med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende kan iverksettes tiltak for å øke behandlingsmotivasjonen for anbefalt behandling.

Samhandling mellom ulike aktører underveis i det nasjonale pasientforløpet skal sikres og tilpasses pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes ønsker og behov.

Pasienten og/eller foreldre må samtykke til at aktuelle tjenester involveres.

I alle pasientforløp skal det sikres:

• samarbeid med pårørende og/eller andre instanser ut fra pasientens ønsker og behov
• tilbakemelding til henviser og fastlege når behandlingsplan er utarbeidet og hvis større endringer i pasientens tilstand eller behandling tilsier det

Fastlege bør være orientert om behandlingen gjennom forløpet. Dersom fastlege ikke er henviser, bør det sendes tilbakemelding til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemelding til fastlege og henviser skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.

Hvis pasienten allerede mottar tjenester fra kommunen eller andre instanser, bør det etableres samarbeid mellom de ulike instansene så snart pasienten er tatt imot ved poliklinikk eller døgnavdeling.

Hvis pasienten har behov for og ønsker oppfølging i kommunen underveis i forløpet bør kommunen varsles så snart som mulig, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunen kan innlede et tidlig samarbeid om tiltak.

Ved innleggelse i døgnenhet må kommunen varsles innen 24 timer eller så snart det lar seg gjøre. Se Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Ved innleggelse bør også:

• samarbeid mellom involverte parter avtales innen én uke etter innleggelse
• behandling og oppfølging i tiden før innleggelse evalueres

For pasienter som ønsker bistand til å starte på skole/jobb, eller fortsette med skole/jobb, må det være et integrert samarbeid mellom kommune/fylkeskommune/NAV og helse. Møter kan ved behov skje ved telefon/videomøter.

Se også Norsk forening for allmennmedisin sine anbefalinger om samhandling mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no, PDF).

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med barn og ungdommers fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Det er kommunenes ansvar å tilrettelegge slik at tjenestene samarbeider. Se anbefaling om samarbeid med fastlege.

Lokale BUP/DPS-er eller andre enheter og OCD-team

Lokal BUP/DPS eller annen enhet vil vanligvis ivareta samhandlingen med andre instanser, men OCD-teamene kan ev. bidra med kompetanseoverføring til kommunene for videre oppfølging og vedlikeholdsbehandling i kommunen og ev. delta i ulike samhandlingsfora så lenge pasienten er i Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelser (OCD).

For pasienter som har behov for behandling og oppfølging for samtidige tilstander/lidelser bør behandlingen gis på lavest mulig omsorgsnivå og så geografisk nær pasienten som mulig.

Ved samtidig behandling ved ulike institusjoner, må det etableres kontakt mellom disse, for å sikre en helhetlig og koordinert behandling. Ved behov for oppfølging av kommunale tjenester, vil dette bli formidlet til henviser og fastlege, i samråd med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende.

Samarbeidsmøter

I behandlingsforløp er det viktig med regelmessige samarbeids-/ansvarsgruppemøter mellom pasient og/eller foreldre, ev. pårørende, aktuelle kommunale tjenester og psykisk helsevern for å sikre god dialog underveis og før utskrivning fra psykisk helsevern.

Ved behov for samarbeidsmøte bør dette avholdes så tidlig som mulig etter oppstart av forløpet. Samarbeidsmøter bør planlegges sammen med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende.

I samarbeidsmøtet skal pasientens og/eller foreldres, ev. pårørendes forventninger til behandlingsforløpet komme frem. Behandler og de andre involverte skal også informeres om mulighetene for hjelp, slik at begge parters forventninger og oppgaver kan avklares. I samarbeidsmøtene skal det tas utgangspunkt i pasientens behandlingsplan og eventuell individuell plan, og dette skal bidra til å sikre koordinering av de tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med behandlingen. Se også veileder Sammen om mestring.

Aktuelle deltakere er pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende og instanser som er i kontakt med pasienten, inkludert fastlege.

For å sikre deltakelse, bør det tilrettelegges for både direkte møter, telefonkontakt og elektroniske møter.

Kommunen bør alltid være med på møter når pasienten mottar kommunale tjenester eller trenger kommunale tjenester. Fastlegen må involveres i dette samarbeidet. Andre aktuelle deltakere inkluderes etter behov (f.eks. statlig NAV ved behov for arbeidsrettede tiltak).

Målet med regelmessig evaluering av behandlingen er at pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende skal være trygg på at behandlingen er effektiv og individuelt tilpasset.

Nasjonale pasientforløp innebærer regelmessige evalueringspunkter hvor status for utredning og behandling gjennomgås. Tilsvarende evaluering bør alltid gjøres ved overganger mellom forskjellige enheter og i avsluttende samarbeidsmøte. Ved manualbaserte behandlingsformer må hyppigheten tilpasses, men evalueringen bør minimum gjennomføres hver 12. uke.

Ved evalueringen må OCD-behandler sikre involvering av spesialist i psykiatri/psykologi.

Behandler skal tilrettelegge for å drøfte evaluering med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende før evalueringsmøter med andre instanser.

Ved hvert evalueringspunkt bør pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende, behandler og involverte tjenester i fellesskap vurdere:

• pasientens og/eller foreldres opplevelse av behandlingen, om den oppleves nyttig og om mål eller delmål i behandlingsplanen oppnås
• status – endring i tilstand/symptomer, pasientens opplevelse av bedring
• behandlingseffekt ved bruk av strukturerte verktøy
• hvordan mindreårige barn og søsken følges opp
• behovet for å involvere pårørende, flere i familien eller andre tjenester
• pasienten og/eller foreldres, ev. pårørendes, tilfredshet med behandlingen
• om somatisk helse er ivaretatt
• plan for å forbli i skole/arbeid eller tilbakevending til skole/arbeid
• legemiddelgjennomgang, inkludert indikasjon, effekt, bivirkninger
• evaluere behandlingsplanen og gjøre nødvendige endringer

For legemiddelgjennomgang, se nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Tilbakemelding til henviser og fastlege skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.

Dersom pasienten og/eller foreldre vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler.

Bruk av standardiserte verktøy for å måle effekt av behandling/symptom/funksjon

Effekt av behandling bør måles med standardiserte verktøy tidlig i forløpet, ved evaluering og før avslutning av nasjonale pasientforløp. Slike målinger bør som et minimum omfatte symptomnivå, funksjonsnivå og livskvalitet, og man bør også ha med mål på pasientens tilfredshet med behandlingen.

Målinger som skal vurderes av pasient, må være tilrettelagt med hensyn til språk og alder. Det bør også utføres systematiske brukererfaringsundersøkelser på systemnivå.

Måleinstrumentet Yale-Brown Obsessive-Compulsive Scale (YBOCS) for voksne og CY-BOCS for barn og ungdom, kan benyttes for vurdering av OCD-alvorlighetsgrad ved kartlegging og utredning og ved avslutning av fullført behandling. I tillegg bør det benyttes symptomspesifikke selvrapporteringsskjema som også er egnet til å overvåke symptom- og funksjonsendring.

Pasient og/eller foreldre, ev. pårørende er informert om ulike behandlingsformer:

Koden registreres når pasienten og/eller foreldre og eventuelt pårørende har mottatt informasjon om ulike behandlingsformer enheten kan tilby for pasientens tilstand. Informasjonen bør gis før pasienten og/eller foreldre og eventuelt pårørende involveres i utarbeidelse av behandlingsplan. Koden registreres kun én gang per forløp.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D07UB - Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) - Utført aktivitet - Pasient/pårørende er informert om de ulike behandlingsformer enheten tilbyr for aktuell lidelse

Involvering i utarbeidelse av behandlingsplan:

På dato for når pasient og/eller foreldre, eventuelt pårørende og behandler har utarbeidet en behandlingsplan, skal koden under registreres. Koden skal registreres kun én gang per nasjonalt pasientforløp og som hovedregel etter koden Pasient er informert om ulike behandlingsformer enheten tilbyr for aktuell lidelse. 

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D07UU - Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) - Utført aktivitet - Pasient og/eller foreldre og eventuelt pårørende er involvert i utarbeidelse av utredningsplan og/eller behandlingsplan

Tilbakemelding til henviser og fastlege underveis i forløpet:

Denne koden skal registreres når det sendes tilbakemelding til henviser og fastlege underveis i forløpet. I de tilfeller hvor fastlege ikke er henviser, skal tilbakemeldingen sendes til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemelding skal sendes når en behandlingsplan er utarbeidet, og hvis et senere evalueringspunkt fører til store endringer i behandlingsplanen. Dato for registrering av koden skal være den dato tilbakemeldingen er sendt. Hvis det sendes flere tilbakemeldinger til fastlegen, med annet innhold enn det som står spesifisert her, skal dette ikke kodes.

Når behandlingsplanen er utarbeidet bør tilbakemeldingen inneholde:

• konklusjon av utredning
• sentrale elementer i behandlingsplanen

Når et evalueringspunkt fører til store endringer i behandlingsplanen bør tilbakemeldingen inneholde:

• en oppsummering av evalueringspunktet
• endringene i behandlingsplanen

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D07F - Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) - Tilbakemelding til henviser og fastlege sendt underveis i forløpet

Samarbeidsmøte med andre instanser:

Ved behov for samarbeidsmøte bør dette avholdes kort tid etter oppstart av behandling eller ved avslutning av basis eller utvidet utredning.

Samarbeidsmøte skal registreres som en medisinsk prosedyrekode etter gjeldende kodeverk i NCMP.

Behandlingsformer:

Nasjonalt pasientforløp for tvangslidelse (OCD) omhandler anbefalte behandlingsmetoder ved tvangslidelse (OCD):

Hvis "Eksponeringsterapi for tvangslidelse (OCD)", som beskrevet i nasjonalt pasientforløp, er benyttet i behandlingen, skal dette registreres mot slutten av forløpet. 

"Eksponeringsterapi for tvangslidelse (OCD)", skal registreres som medisinsk prosedyrekode etter gjeldende kodeverk i NCMP.

Hvis "Medikamentell behandling for tvangslidelse (OCD)", som beskrevet i nasjonalt pasientforløp, er benyttet i behandlingen, skal dette registreres mot slutten av forløpet med koden under. Koden registreres kun én gang.

I de tilfeller hvor begge behandlingsmetodene benyttes registreres koder for begge metodene.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som prosedyrekoder med kodene:

• D07UM - Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) - Utført aktivitet - Legemiddelbehandling for tvangslidelse (OCD)

Evalueringspunkt:

Hver gang en evaluering er fullført, slik den er beskrevet i nasjonalt pasientforløp, skal kode for evalueringspunkt registreres. Dato for evalueringspunktet skal være den dato evalueringen er fullført. Anbefalt frekvens for evalueringspunkt er angitt i forløpsbeskrivelsen, og er ulik i døgnbehandling og poliklinisk behandling. Det skal alltid gjøres en evaluering når nasjonalt pasientforløp avsluttes i spesialisthelsetjenesten.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D07E - Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD) - Evalueringspunkt