Hensikten med første samtale er å avklare hva som er pasientens og foreldres, ev. pårørendes, behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Behandler skal bidra til å etablere en trygg ramme for åpenhet og tillit. For barn og unge bør behandler som hovedregel oppfordre til at foreldre deltar og medvirker i utredning og behandling. Noen barn/ungdommer kan imidlertid ha behov for å møte behandler alene. Behandler må vurdere behovet for og ev. tilrettelegge for dette dersom pasienten ønsker det.
Brukermedvirkning er en forutsetning for å sikre god utredning og ev. behandling. Behandler må sikre at pasienten får god informasjon underveis i utredningen og i den diagnostiske vurderingen.
Pasient og foreldre, ev. pårørende, skal spørres om hva som er viktig for dem og få informasjon om hva som vil skje videre. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjon til pasient og foreldre om nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no. Hvis kommunikasjonsbarrierer/-utfordringer ikke er avklart i henvisningen, må disse og behov for tolk kartlegges. Se også Kulturformuleringsintervjuet (rop.no).
For mer informasjon om regelverk knyttet til barn og unges medvirkning og samtykke og foreldreansvar, se kapittel Barn, foreldre og andre pårørende.
Som hovedregel skal foreldrene eller andre som har foreldreansvaret for dem under 18 år involveres. Også andre pasienten er trygg på kan involveres hvis pasienten ønsker dette. Se Pårørendeveileder. Det bør videre tilrettelegges for samtale med pasienten alene dersom pasienten ønsker det.
Følgende bør kartlegges i første samtale:
- pasientens og ev. foreldres mål, ønsker, behov og forventninger til utredning og behandling/oppfølging
- bakgrunn for og gjennomgang av henvisningen
- involvering av foreldre og ev. andre i pasientens nettverk
- pasient og ev. foreldres opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
- informasjon og dialog om utredning og behandlingstilbud og rammene for samarbeidet
- psykiatrisk og somatisk status
- behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan. Se også forslag til mal for kriseplan (ressursside.no, PDF).
Ved spiseforstyrrelser er det ofte behov for å starte behandlingen samtidig som utredning pågår. Ved mistanke om anoreksi og alvorlig bulimi bør det informeres om fare for alvorlige somatiske komplikasjoner, og at det finnes virksomme behandlingstiltak.
Der det er behov for vurdering av suicidalitet, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB)
Ved fare for selvmord, ved pågående voldsutsatthet eller voldsutøvelse må det iverksettes tiltak med en gang, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).
Dersom pasienten vurderes å ikke ha samtykkekompetanse, må det fattes vedtak etter psykisk helsevernloven.