Planlegging av behandling
I startfasen av behandlingen bør hovedfokus være å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og foreldre, ev. pårørende, i behandlingen.
Behandlingen skal være kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger i retningslinjen, se under «Praktisk» i anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. Pasient og foreldre (hvis under 18 år) bør være informert om de ulike behandlingsformene som enheten tilbyr og behandlingen skal være tilpasset pasientens tilstand og behov.
Behandler skal sammen med pasienten og foreldre (hvis under 18 år) vurdere om:
- pasienten har rett til individuell plan (IP)
- pasienten har behov for kriseplan/mestringsplan
- tilstanden tilsier at det bør etableres en ansvarsgruppe
Pasienten og foreldre (hvis under 18 år) bør sammen med behandler drøfte behandlingens varighet. (Se også «Avbrudd av behandling» lengre nede).
Kommunen skal sørge for at det utarbeides en individuell plan (IP) dersom det er behov for det.
I første fase av behandlingen ved alvorlig spiseforstyrrelser, vil det være fokus på å skape en trygg behandlingssituasjon og legge vekt på familiens/pårørendes rolle med å hjelpe den unge for å bli bedre. I senere faser av behandlingen kan det benyttes et verktøy hvor pasienten og foreldre på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingseffekt og relasjon til behandler. Verktøyet bør være tilpasset den aktuelle behandlingsformen.
Behandling og oppfølging av pasienten skal ha et familieperspektiv som også sikrer at mindreårige søsken og barn blir godt ivaretatt. Dersom foreldre ikke er aktuelle som samarbeidsparter, kan andre pårørende eller barneverntjenesten bli involvert. Se Pårørendeveileder for mer informasjon om foreldreansvar for barn og unge med sykdom. Foreldre som har barn med psykiske lidelser kan ha behov for støtte for å kunne følge opp barnet sitt mens det er til behandling. Det finnes flere ulike støtteordninger (helsenorge.no).
Det bør benyttes et system hvor pasienten på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingseffekt og relasjon til behandler. Erfaringer tilsier at bruken av feedbacksystemer gir pasientene økt medvirkning i behandlingen. For mer informasjon om brukerevaluering og bruk av feedbackverktøy, se napha.no.
Bruk av feedbackverktøy registreres som kode under avslutning av det nasjonale pasientforløpet.
Behandlingsplan
Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom det nasjonale pasientforløpet.
Behandler, pasient og foreldre (hvis under 18 år) skal samarbeide om å utarbeide en behandlingsplan med utgangspunkt i hva som er viktig for pasienten og foreldre. Behandlingsmål bør settes av pasienten og ev. foreldre i samråd med behandler tidlig i forløpet og evalueres jevnlig. Behandler må sikre at pasient og ev. foreldre opplever eierskap til planen og ev. motivere pasienten til involvering dersom pasienten ikke ønsker å delta i utarbeidelse av behandlingsplanen.
Behandlingsplanen må derfor justeres (ved evalueringspunkter/samarbeidsmøter) i tråd med ev. endringer i pasientens utfordringer, funksjonsnivå og mål. Pasienten skal til enhver tid ha en oppdatert behandlingsplan. Dette gjelder også ved behov for ytterligere utredning.
En behandlingsplan bør minimum inneholde:
- behandlingsmål, inkludert vektmål og undervektsreduksjon
- rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
- behandlingstilnærminger og tiltak, inkludert måltider, aktivitet, oppfølging fra foreldre, og ev. skole
- eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
- plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
- ansvarlig for de ulike tiltakene
- pasient og foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
- kriterier for avslutning
- plan for evaluering av tiltakene (se: Evalueringspunkter)
Det er avgjørende å inkludere forståelse av hvilken funksjon spiseforstyrrelsen har for den unge.
Individuell plan (IP) er godt verktøy for at pasienten kan bli i stand til å nå sine mål. For pasienter som har rett på IP, blir behandlingsplanen en del av denne.
Der det fremkommer økt risiko for vold eller selvmord må det gjøres en løpende risikovurdering og iverksettes forebyggende tiltak.
Avbrudd av behandling
Det er viktig å forebygge avbrudd ved å kartlegge aktuelle risikosituasjoner underveis i forløpet.
Avbrudd i behandlingen kan forekomme av ulike årsaker og kan skje på alle tidspunkt i behandlingen. Det er viktig at pasient får god informasjon om hva behandlingsforløpet vil innebære, blant annet for å redusere sannsynligheten for avbrudd.
Aktuelle risikosituasjoner bør inngå i pasientens kriseplan/behandlingsplan.
For å unngå/redusere faren for avbrudd må behandlende instans tilby fleksible behandlingsrammer. Instansen må også tilrettelegge for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det, og det er gjort en faglig vurdering av at pasienten fortsatt har nytte av behandlingen.
Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og foreldre, ev. pårørende ved alvorlige tilstander, for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av forløpet. Se også Kodekapittel for bruk av merking/kode «Pasientbestemt utsettelse».
Dersom pasienten selv velger å utsette planlagte avtaler i forløpet eller ikke møter til avtaler, slik at forløpstidene ikke kan overholdes, kan det det registreres som pasientutsatt forløp uten at forløpet avsluttes.
Andre mulige tilbud, eventuell avslutning og mulighet for rehenvisning bør vurderes ved flere og langvarige utsettelser. Spesialisthelsetjenesten skal dokumentere i journal at pasienten har fått et tilbud som vedkommende har utsatt, takket nei til, eller ikke møtt til.
Dersom pasienten avbryter behandlingen må fastlege, henviser og ev. foreldre (hvis under 18 år) bli varslet. Dersom behandlingen avbrytes fra foreldres side, må fastlege og henviser varsles, og det må vurderes om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten, se helsepersonelloven med kommentarer § 33.
Sist faglig oppdatert: 30. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Planlegging av behandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. september 2022, lest 30. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge/behandling-og-oppfolging-spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge-pakkeforlop/planlegging-av-behandling