3. Behandling og oppfølging

I startfasen av behandlingen bør hovedfokus være å etablere en behandlingsrelasjon og engasjere pasienten og foreldre, ev. pårørende, i behandlingen.

Behandlingen skal være kunnskapsbasert og i tråd med anbefalinger i retningslinjen, se under «Praktisk» i anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. Pasient og foreldre (hvis under 18 år) bør være informert om de ulike behandlingsformene som enheten tilbyr og behandlingen skal være tilpasset pasientens tilstand og behov.

Behandler skal sammen med pasienten og foreldre (hvis under 18 år) vurdere om:

• pasienten har rett til individuell plan (IP)
• pasienten har behov for kriseplan/mestringsplan
• tilstanden tilsier at det bør etableres en ansvarsgruppe

Pasienten og foreldre (hvis under 18 år) bør sammen med behandler drøfte behandlingens varighet. (Se også «Avbrudd av behandling» lengre nede).

Kommunen skal sørge for at det utarbeides en individuell plan (IP) dersom det er behov for det.

I første fase av behandlingen ved alvorlig spiseforstyrrelser, vil det være fokus på å skape en trygg behandlingssituasjon og legge vekt på familiens/pårørendes rolle med å hjelpe den unge for å bli bedre. I senere faser av behandlingen kan det benyttes et verktøy hvor pasienten og foreldre på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingseffekt og relasjon til behandler. Verktøyet bør være tilpasset den aktuelle behandlingsformen.

Behandling og oppfølging av pasienten skal ha et familieperspektiv som også sikrer at mindreårige søsken og barn blir godt ivaretatt. Dersom foreldre ikke er aktuelle som samarbeidsparter, kan andre pårørende eller barneverntjenesten bli involvert. Se Pårørendeveileder for mer informasjon om foreldreansvar for barn og unge med sykdom. Foreldre som har barn med psykiske lidelser kan ha behov for støtte for å kunne følge opp barnet sitt mens det er til behandling. Det finnes flere ulike støtteordninger (helsenorge.no).

Det bør benyttes et system hvor pasienten på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan han/hun opplever behandlingseffekt og relasjon til behandler. Erfaringer tilsier at bruken av feedbacksystemer gir pasientene økt medvirkning i behandlingen. For mer informasjon om brukerevaluering og bruk av feedbackverktøy, se napha.no.

Bruk av feedbackverktøy registreres som kode under avslutning av det nasjonale pasientforløpet.

Behandlingsplan

Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som gir en samlet oversikt over planlagte tiltak med tidspunkt for evaluering gjennom det nasjonale pasientforløpet.

Behandler, pasient og foreldre (hvis under 18 år) skal samarbeide om å utarbeide en behandlingsplan med utgangspunkt i hva som er viktig for pasienten og foreldre. Behandlingsmål bør settes av pasienten og ev. foreldre i samråd med behandler tidlig i forløpet og evalueres jevnlig. Behandler må sikre at pasient og ev. foreldre opplever eierskap til planen og ev. motivere pasienten til involvering dersom pasienten ikke ønsker å delta i utarbeidelse av behandlingsplanen.

Behandlingsplanen må derfor justeres (ved evalueringspunkter/samarbeidsmøter) i tråd med ev. endringer i pasientens utfordringer, funksjonsnivå og mål. Pasienten skal til enhver tid ha en oppdatert behandlingsplan. Dette gjelder også ved behov for ytterligere utredning.

En behandlingsplan bør minimum inneholde:

• behandlingsmål, inkludert vektmål og undervektsreduksjon
• rammer for behandlingen (hyppighet, varighet)
• behandlingstilnærminger og tiltak, inkludert måltider, aktivitet, oppfølging fra foreldre, og ev. skole
• eventuelle tiltak utenfor psykisk helsevern
• plan for å fortsette i skole/arbeid eller for tilbakevending til skole/arbeid
• ansvarlig for de ulike tiltakene
• pasient og foreldres ansvar for å følge opp behandlingen
• kriterier for avslutning
• plan for evaluering av tiltakene (se: Evalueringspunkter)

Det er avgjørende å inkludere forståelse av hvilken funksjon spiseforstyrrelsen har for den unge. 

Individuell plan (IP) er godt verktøy for at pasienten kan bli i stand til å nå sine mål. For pasienter som har rett på IP, blir behandlingsplanen en del av denne.

Der det fremkommer økt risiko for vold eller selvmord må det gjøres en løpende risikovurdering og iverksettes forebyggende tiltak.

Avbrudd av behandling

Det er viktig å forebygge avbrudd ved å kartlegge aktuelle risikosituasjoner underveis i forløpet.

Avbrudd i behandlingen kan forekomme av ulike årsaker og kan skje på alle tidspunkt i behandlingen. Det er viktig at pasient får god informasjon om hva behandlingsforløpet vil innebære, blant annet for å redusere sannsynligheten for avbrudd.

Aktuelle risikosituasjoner bør inngå i pasientens kriseplan/behandlingsplan.

For å unngå/redusere faren for avbrudd må behandlende instans tilby fleksible behandlingsrammer. Instansen må også tilrettelegge for at pasienter kan komme raskt tilbake til behandling dersom de ønsker det, og det er gjort en faglig vurdering av at pasienten fortsatt har nytte av behandlingen.

Dersom pasienten gjentatte ganger uteblir fra avtaler, bør behandler gjøre flere forsøk på å kontakte pasient og foreldre, ev. pårørende ved alvorlige tilstander, for å avklare årsak til uteblivelse, før ev. avslutning av forløpet. Se også Kodekapittel for bruk av merking/kode «Pasientbestemt utsettelse».

Dersom pasienten selv velger å utsette planlagte avtaler i forløpet eller ikke møter til avtaler, slik at forløpstidene ikke kan overholdes, kan det det registreres som pasientutsatt forløp uten at forløpet avsluttes.

Andre mulige tilbud, eventuell avslutning og mulighet for rehenvisning bør vurderes ved flere og langvarige utsettelser. Spesialisthelsetjenesten skal dokumentere i journal at pasienten har fått et tilbud som vedkommende har utsatt, takket nei til, eller ikke møtt til.

Dersom pasienten avbryter behandlingen må fastlege, henviser og ev. foreldre (hvis under 18 år) bli varslet. Dersom behandlingen avbrytes fra foreldres side, må fastlege og henviser varsles, og det må vurderes om det er grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten, se helsepersonelloven med kommentarer § 33.

Når et barn, ungdom eller en ung voksen har en spiseforstyrrelse, blir hele familien berørt. Samtidig utgjør ofte familien den viktigste ressursen og støtteapparatet for den syke. Samarbeid med pårørende er avgjørende for godt utfall av behandlingen. Det kan redusere faren for tilbakefall i behandlingen og bidra til økt mestring både hos pasient og foreldre, ev pårørende. I hvor stor grad familien bør involveres må ses i sammenheng med alder og utvikling. Se anbefaling i spiseforstyrrelser (retningslinje).

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser

Det anbefales å benytte familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelse for barn og unge under 18 år. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, se «Praktisk» under anbefaling i nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser. Ved usikkerhet om familiebasert behandling er hensiktsmessig, se informasjon i samme anbefaling.

De viktigste elementene ved familiebasert behandling er:

Første fase:

• etablere en god terapirelasjon med foreldre, den unge, og eventuelt øvrige familiemedlemmer
• skape en trygg behandlingssituasjon
• legge vekt på familiens rolle med å hjelpe den unge til å bli bedre, inkludert nødvendigheten av at foreldrene tar ansvaret for den unges måltider og ernæringssituasjon
• skille mellom sykdommen og personen
• ikke legge skylden på den unge eller den unges familiemedlemmer eller hjelpere
• dele kunnskap om spiseforstyrrelse, inkludert konsekvenser av under-/feilernæring og oppkast
• evaluere effekten av iverksatte tiltak senest etter tre–fire uker

Behandlingen må intensiveres ved manglende eller for langsom bedring, dvs. langsommere vektøkning enn anbefalt, se «Reduksjon av undervekt» under. Dette må vurderes senest etter tre–fire uker. Intensiveringen kan være i form av tettere poliklinisk oppfølging, spesialisert ambulant behandling, dag-eller døgnbehandling.

Andre fase:

• gi gradvis tilbake kontroll over måltidene til den unge
• vurdere andre tilstander som også trenger behandling når spiseforstyrrelsen blir mindre styrende, inkludert utfordringer i familien
• evaluere effekten av iverksatte tiltak etter fire uker

Siste fase:

• gi støtte til familien slik at de kan hjelpe barnet/ungdommen til å bli selvstendig
• ha fokus på planer for å forebygge tilbakefall ved avslutning av behandling

I noen tilfeller kan det foreligge forhold som taler mot familiebasert behandling. Spiseforstyrrelser fører ofte til et høyt konfliktnivå i familien. I tilfeller der konfliktnivået mellom foreldrene er så stort at de ikke kan samarbeide om behandlingen vil det ikke være hensiktsmessig eller mulig med familiebasert behandling. I tilfeller hvor det er grunn til å tro at det forekommer overgrep, alvorlig omsorgssvikt eller lignende skal behandlende instans uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold (jf. helsepersonelloven § 33).

Når behandler vurderer om individuell psykoterapi, som for eksempel kognitiv atferdsterapi, skal tilbys, bør alder, funksjonsnivå og nytte av familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bli vurdert.

Psykoterapi ved spiseforstyrrelser hos unge voksne

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for å behandle unge voksne med spiseforstyrrelser.

Den psykoterapien som velges bør være rettet mot spiseforstyrrelser, og ha fokus på normalisering av spisemønster, bortfall av uhensiktsmessig fokus på mat, kropp og vekt, og eventuell ulik vektkompenserende atferd.

For psykoterapi ved anoreksi, bulimi og overspisningslidelse, se anbefaling i spiseforstyrrelser (retningslinje).

Somatisk oppfølging

Pasientens somatiske helse skal følges opp som en integrert del av behandlingen.

Oppfølgingen bør skje i et samarbeid mellom fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Ved spiseforstyrrelser er det spesielt viktig at alle involverte parter vet hvem som har ansvaret for somatisk oppfølging, inkludert veiing. Ved poliklinisk behandling er behandler i spesialisthelsetjenesten ansvarlig for at det er tydelig avklart hvem som følger opp pasienten somatisk, enten det er fastlegen eller en lege i spesialisthelsetjenesten. Dette vil være avhengig av om det er behov for en generell somatisk undersøkelse som kan gjøres hos fastlege eller om det er behov for en mer helhetlig (barne)psykiatrisk vurdering. 

Dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvar for oppfølging av pasientens helse jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (lovdata.no). Dersom legen ved institusjonen ikke har kompetanse på sykdomsområdet, vil legen ha et ansvar for å konferere med relevant spesialistkollega og eventuelt med pasientens fastlege. Se Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Ved innleggelse må det gjøres en konkret vurdering om tiltak bør gjennomføres mens pasienten er innlagt for sikre at nødvendig somatisk oppfølging blir ivaretatt. Hvis det er behov for tiltak, bør spesialisthelsetjenesten sørge for en forpliktende og forsvarlig plan for gjennomføring av tiltakene på tvers av fagområder og behandlingsnivå.

Se anbefalinger om somatisk oppfølging i nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.

Reernæringssyndrom

Ved fare for reernæringssyndrom, se denne anbefalingen i nasjonal faglig retningslinje.

Reduksjon av undervekt

For pasienter som er innlagt med anoreksi bør en tilstrebe en reduksjon av undervekt fra 0,5 til 1,5 kg/uke, og rundt 0,5 til 1,0 kg/uke for polikliniske pasienter med anoreksi.

Det anbefales at målvekt/stabiliseringsvekt i behandling av personer med anoreksi settes til KMI 20-25 for unge over 18 år, og på 25 til 75 percentil (KMI percentil) for barn og unge.

Det anbefales å oppnå regelmessig menstruasjon tre måneder på rad.

Legemiddelbehandling

For barn og unge under 18 år med anoreksi, bulimi og overspisningslidelser er det ingen anbefalte legemidler for å behandle spiseforstyrrelsen. For unge over 18 år gjelder følgende anbefalinger. 

Dersom pasienten har andre samtidige lidelser og/eller sykdommer, må behandlende instans vurdere hvilke legemidler som er aktuelle.

Før oppstart med legemidler bør mulige alternativ til legemiddelbruk drøftes med pasienten og foreldre (hvis under 18 år).

Dersom pasienten bruker legemidler, skal legen gjennomgå legemidlene sammen med pasienten og foreldre (hvis under 18 år). Dette gjøres for å sikre riktig og hensiktsmessig bruk av legemidler og for å kartlegge, og eventuelt forebygge, uheldige bivirkninger.

Fordeler, ulemper og eventuelle bivirkninger ved bruk av nye legemidler drøftes med pasienten og foreldre (hvis under 18 år) før oppstart. Pasientens tidligere erfaringer med bruk av legemidler må kartlegges og tas hensyn til ved valg av legemidler.

Legemiddelbehandling for psykiske lidelser hos barn og unge skal benyttes med varsomhet. Som hovedregel skal andre tiltak være prøvd før legemiddelbehandling. Legemidler kan ha god effekt på noen tilstander, men legemidler kan gi mindre forutsigbar effekt hos barn og unge.

Før oppstart med legemidler, bør det lages en plan for behandlingslengde og vurdering av effekt med legemiddelet. Ved hvert evalueringspunkt skal lege/psykiater vurdere om det er behov for en gjennomgang av legemidler.

Dersom pasient står på legemidler ved utskriving, må det i epikrisen beskrives vurdert behandlingsvarighet og hvem som har ansvar for oppfølging av legemiddelbruken.

Mulige bivirkninger av legemiddelbehandlingen må primært følges opp av den som er ansvarlig for behandlingen, med mindre annet er avtalt.

Se sjekkliste for legemiddelgjennomgang (legemiddelverket.no).

Reinnleggelse

Pasienten må følges tett opp etter utskrivning fra sykehusbehandling for å tilstrebe fortsatt bedring. Ved symptomforverring etter utskrivning bør en ha en lav terskel for reinnleggelse for å redusere risikoen for langvarig sykdom.

Samhandling mellom ulike aktører underveis i det nasjonale pasientforløpet skal sikres og tilpasses pasientens og foreldres, ev. pårørendes, ønsker og behov. Pasienten og foreldre (hvis under 18 år) må samtykke til at aktuelle tjenester involveres. Se kapittel om barn, foreldre og andre pårørende. 

I alle pasientforløp skal det sikres:

• samarbeid med foreldre, ev. pårørende, og andre instanser ut fra pasientens ønsker og behov
• tilbakemelding til henviser og fastlege når behandlingsplan er utarbeidet og hvis større endringer i pasientens tilstand eller behandling tilsier det

Se kapittel om samhandling spesifikt ved spiseforstyrrelser i nasjonal faglig retningslinje.

Fastlege bør være orientert om behandlingen gjennom forløpet. Dersom fastlege ikke er henviser, bør det sendes tilbakemelding til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemelding til fastlege og henviser skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.

Hvis pasienten allerede mottar tjenester fra kommunen eller andre instanser, bør det etableres samarbeid mellom de ulike instansene så snart pasienten er tatt imot ved poliklinikk eller døgnavdeling.

Hvis pasienten har behov for og ønsker oppfølging i kommunen underveis i forløpet bør kommunen varsles så snart som mulig, slik at spesialisthelsetjenesten og kommunen kan innlede et tidlig samarbeid om tiltak.

Ved innleggelse i døgnenhet må kommunen varsles innen 24 timer eller så snart det lar seg gjøre. Se Forskrift om utskrivningsklare pasienter (lovdata.no).

Ved innleggelse bør også:

• samarbeid mellom involverte parter avtales innen én uke etter innleggelse
• behandling og oppfølging i tiden før innleggelse evalueres

For pasienter som ønsker bistand til å starte på skole/jobb, eller fortsette med skole/jobb, må det være et integrert samarbeid mellom kommune/fylkeskommune/NAV og helse. Møter kan ved behov skje ved telefon/videomøter.

Se også Norsk forening for allmennmedisin sine anbefalinger om samarbeid mellom fastleger og sykehus (legeforeningen.no, PDF).

Helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal ha rutiner for samarbeid med barn og ungdommers fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Det er kommunenes ansvar å tilrettelegge slik at tjenestene samarbeider. Se anbefaling om samarbeid med fastlege.

Samarbeidsmøter

I behandlingsforløp er det viktig at samarbeidsmøter mellom pasient og foreldre, ev pårørende, aktuelle kommunale tjenester og psykisk helsevern finner sted jevnlig.

Samarbeidsmøtet skal avklare og tydeliggjøre pasientens forventninger til behandlingsforløpet. Samarbeidsmøtene tar utgangspunkt i pasientens behandlingsplan og eventuell individuell plan, og skal sikre koordinering av de tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med behandlingen.

Aktuelle deltakere er pasienten og/eller foreldre, instanser som er i kontakt med pasienten, som for eksempel barnehage/skole, helsestasjon og skolehelsetjeneste, NAV/arbeidsgiver, fastlege og barnevern. Samarbeidsmøter bør holdes regelmessig for å sikre god dialog underveis og ved avslutning av behandlingen.

For å sikre deltakelse, bør det tilrettelegges for både direkte møter og elektroniske møter.

Kommunen bør alltid være med på samarbeidsmøter når pasienten mottar kommunale tjenester eller trenger kommunale tjenester. Fastlegen må involveres i dette samarbeidet. Dette gjelder også der hvor pasienten har langvarige polikliniske forløp i psykisk helsevern. Andre aktuelle deltakere inkluderes etter behov.

Se mer om anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.

Internt i spesialisthelsetjenesten

Noen pasienter vil ha behov for mer intensiv behandling enn ordinær poliklinisk behandling. Noen kan også ha behov for innleggelse i somatisk avdeling. De regionale og lokale helseforetakene har et overordnet ansvar for å sørge for at målene i nasjonale pasientforløp overholdes, blant annet å unngå unødig ventetid for utredning og behandling. Kopi av henvisning til annen avdeling i spesialisthelsetjenesten bør sendes til fastlege og henviser.

Fra barn til ungdom til voksen

For pasienter som passerer 17 år, må det i samarbeid med pasienten og foreldre vurderes om det er hensiktsmessig å overføre til psykisk helsevern for voksne når pasienten fyller 18 år. Ved behov kan pasienten fortsette behandlingsforløpet i psykisk helsevern for barn og unge inntil fylte 23 år. Vurderingen bygger på faglige og relasjonelle hensyn, hvor pasienten er i forløpet og eventuelle andre forhold. Vurderes det aktuelt å fortsette med FBT etter fylte 18 år, bør det vurderes å fortsette behandlingen innen psykisk helsevern for barn og unge.

For pasienter som det vurderes å overføre, bør mottakende tjeneste inviteres til felles samarbeidsmøter i god tid før overføring. Behandler, pasient og foreldre (hvis under 18 år), må planlegge og tilrettelegge for en god prosess og overføring. Pasienten bør få møte ny behandler i god tid før overføring, ev. sammen med nåværende behandler dersom pasienten ønsker det. Se mer om hvordan tilrettelegge for overgang fra psykisk helsevern for barn og unge til psykisk helsevern for voksne eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Ved behov for langvarige tjenester

Noen pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan ha behov for langvarige tjenester. Dette kan også gjelde barn og unge.

De kommunale tiltakene bør gjelde mange livsområder som bolig, familie, sosiale nettverk, arbeidsplass, skole/utdanning, kultur- og fritidstilbud. Det er vesentlig at tiltakene tilpasses den enkelte pasient og at de understøtter hverandre.

Målet med tiltakene er å bedre evnen til å fungere og gjenvinne tapte ferdigheter, men også tilpasse seg en ny situasjon og legge forholdene best mulig til rette for et godt liv.

Målet med regelmessig evaluering av behandlingen er at pasienten og foreldre, ev. pårørende, skal være trygg på at behandlingen er effektiv og individuelt tilpasset.

Nasjonale pasientforløp innebærer regelmessige evalueringspunkter hvor status for utredning og behandling gjennomgås. Tilsvarende evaluering bør alltid gjøres ved overganger mellom forskjellige enheter og i avsluttende samarbeidsmøte.

Ved evalueringen må behandler sikre involvering av spesialist i psykiatri/psykologi.

Behandler skal tilrettelegge for å drøfte evaluering med pasient og foreldre, ev. pårørende, før evalueringsmøter med andre instanser.

Ved hvert evalueringspunkt bør pasienten og foreldre (hvis under 18 år), behandler og involverte tjenester, i fellesskap vurdere:

• pasientens opplevelse av behandlingen og om den oppleves nyttig/oppnår mål eller delmål i behandlingsplanen oppnås
• status – endring i tilstand/symptomer, pasientens opplevelse av bedring
• behandlingseffekt ved bruk av strukturerte verktøy
• hvordan mindreårige søsken følges opp
• behovet for å involvere foreldre, flere i familien eller andre tjenester
• pasienten, foreldre og eventuelt pårørendes tilfredshet med behandlingen
• om somatisk helse er ivaretatt
• plan for å forbli i skole/arbeid eller tilbakevending til skole/arbeid
• legemiddelgjennomgang, inkludert indikasjon, effekt, bivirkninger
• evaluere behandlingsplanen og gjøre nødvendige endringer

For legemiddelgjennomgang, se nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.

Tilbakemelding til fastlege og henviser skal sendes hvis et evalueringspunkt fører til større endringer i behandlingsplanen. Tilbakemeldingen bør inneholde en oppsummering av evalueringspunktene.

Dersom pasienten og foreldre (hvis under 18 år) opplever at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler.

Bruk av standardiserte verktøy for å måle effekt av behandling

Effekt av behandling bør måles med standardiserte verktøy tidlig i forløpet, ved evaluering og før avslutning av det nasjonale pasientforløpet. Slike målinger bør som et minimum omfatte symptomnivå, funksjonsnivå og livskvalitet, og man bør også måle pasientens tilfredshet med behandlingen. Målinger som skal vurderes av pasient, må være tilrettelagt med hensyn til språk og alder.

Det bør også utføres systematiske brukererfaringsundersøkelser på systemnivå.

For aktuelle evalueringsverktøy, se NORSPIS (nordlandssykehuset.no).

Forløpstider

Pasient og/eller foreldre er informert om ulike behandlingsformer

Koden registreres når pasienten og /eller foreldre har mottatt informasjon om ulike behandlingsformer enheten kan tilby for pasientens tilstand. Informasjonen bør gis før pasienten og /eller foreldre involveres i utarbeidelse av behandlingsplan. Koden registreres kun én gang per forløp.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D08UB - Spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 åe - Utført aktivitet - Pasient/pårørende er informert om de ulike behandlingsformer enheten tilbyr for aktuell lidelse

Involvering i utarbeidelse av behandlingsplan:

På dato for når pasient og/eller foreldre og behandler har utarbeidet en behandlingsplan, skal kodene under registreres. Koden skal registreres kun én gang per nasjonalt pasientforløp. Denne koden skal settes etter endt utredning og etter at kode UB - Pasient er informert om ulike behandlingsformer enheten tilbyr for aktuell tilstand, er registrert. 

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D08UU - Spiseforstyrrelser hos barn og unge - Utført aktivitet - Pasient og/eller foreldre og eventuelt pårørende er involvert i utarbeidelse av utredningsplan og/eller behandlingsplan

Tilbakemelding til henviser og fastlege sendt underveis i forløpet:

Denne koden skal registreres når det sendes tilbakemelding til henviser og fastlege underveis i forløpet. I de tilfeller hvor fastlege ikke er henviser, skal tilbakemeldingen sendes til både fastlege og henviser underveis i forløpet. Tilbakemelding skal sendes når en behandlingsplan er utarbeidet, og hvis et senere evalueringspunkt fører til store endringer i behandlingsplanen. Dato for registrering av koden skal være den dato tilbakemeldingen er sendt. Hvis det sendes flere tilbakemeldinger til fastlegen, med annet innhold enn det som står spesifisert her, skal dette ikke kodes.

Når behandlingsplanen er utarbeidet bør tilbakemeldingen inneholde:

• konklusjon av utredning
• sentrale elementer i behandlingsplanen

Når et evalueringspunkt fører til store endringer i behandlingsplanen bør tilbakemeldingen inneholde:

• en oppsummering av evalueringspunktet
• endringene i behandlingsplanen

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D08F - Spiseforstyrrelser hos barn og unge - Tilbakemelding til henviser og fastlege sendt underveis i forløpet

Samarbeidsmøte med andre instanser

Ved behov for samarbeidsmøte bør dette avholdes kort tid etter oppstart av behandling eller ved avslutning av basis eller utvidet utredning.

Samarbeidsmøte skal registreres som en medisinsk prosedyrekode etter gjeldende kodeverk i NCMP.

Evalueringspunkt:

Hver gang en evaluering er fullført, slik den er beskrevet i nasjonalt pasientforløp, skal kode for evalueringspunkt registreres. Dato for evalueringspunktet skal være den dato evalueringen er fullført. Anbefalt frekvens for evalueringspunkt er angitt i forløpsbeskrivelsen, og er ulik i døgnbehandling og poliklinisk behandling. Det skal alltid gjøres en evaluering når nasjonalt pasientforløp avsluttes i spesialisthelsetjenesten.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D08E - Spiseforstyrrelser hos barn og unge - Evalueringspunkt

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser:

"Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser" skal registreres som medisinsk prosedyrekode etter gjeldende kodeverk i NCMP.

Feedbackverktøy:

Med feedbackverktøy menes gjennomgang av et skjema der pasienten på en systematisk måte kan gi tilbakemelding til behandleren om hvordan pasienten opplever behandlingen (f.eks. KOR). Hvis det regelmessig er benyttet feedbackverktøy under behandlingen, skal dette registreres mot slutten av forløpet. Dette registreres kun én gang uavhengig av antall konsultasjoner hvor feedbackverktøyet er brukt. Koden registreres på dato for når verktøyet benyttes. Ved bruk av standardisert verktøy i forbindelse med evalueringspunkt, skal ikke dette kodes.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D08UF - Utredning og behandling i Spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år - Utført aktivitet - Brukt feedbackverktøy