Bløtvevssarkomer i ekstremitet og trunkus debuterer som regel som en synlig eller palpabel – og oftest voksende – hevelse uten smerter. Bensarkomer debuterer derimot oftest med smerter, mens palpasjonsfunnene kan være sparsomme. Bensarkomer rammer ofte ungdom og unge voksne. Oppmerksomhet må utvises ved uvanlig klinisk symptombilde. Sarkom gir sjelden forandringer i vanlige laboratorieprøver. Siden sarkom er sjelden, vil symptomer fra muskel-skjelettsystemet i de aller fleste tilfeller ha en annen årsak. Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte ingen eller diffuse plager, og kan bli store før de oppdages.
Bensarkom
Ved smerter fra skjelettet, palpabel benet kul og/eller annen suspekt klinikk skal pasienten henvises til røntgenundersøkelse. De fleste bensarkom er synlig på vanlig røntgenbilde når tumor gir symptomer. Ved negativt røntgenfunn og persisterende symptomer må det gjøres ny klinisk vurdering. Røntgen bør gjentas og suppleres med MR.
Sarkom må mistenkes ved:
- Palpabel tumor i knokkel
- Patologisk fraktur
- Vedvarende dype murrende smerter og nattesmerter uten annen forklaring
- Nye symptomer hos tidligere sarkompasient
Bløtvevssarkom i ekstremiteter, trunkus eller ØNH-region
Ved bløtvevssarkom har pasienten oftest en smertefri kul eller hevelse. Det kan ofte mangle spesifikke funn ved klinisk undersøkelse. Sarkom må mistenkes ved:
- Alle dype svulster uansett størrelse, immobile mot kontrahert muskulatur
- Alle subkutane svulster over fem centimeter
- Alle malignitetssuspekte svulster, vekst, tilbakefall etter tidligere kirurgi uansett histologi, uvanlige smerter eller andre symptomer
- Mistanke om tilbakefall av sarkom
Ved klinisk malignitetsmistanke skal det gjøres MR med tumorprotokoll. I tillegg anbefales det oppmerksomhet ved svulster i spesielle anatomiske lokalisasjoner som lyske, knehase, ankel og fot, armhule, albue, hånd og øre-nese-hals-region. I disse lokalisasjoner bør MR tas selv ved mindre svulster.
For barn: alle bløtvevssvulster på trunkus og ekstremiteter, uavhengig av størrelse, skal henvises til utredning ved barneavdeling.
Abdominalt, retroperitonealt, og gynekologisk sarkom
Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte langvarige og diffuse plager og kan bli store før de blir oppdaget. Symptomer er ofte ukarakteristiske og vanskelig å skille fra andre abdominale tilstander som smerter, anemi og abdominal oppfylling. Utredning med CT thorax/abdomen/bekken skal utføres snarlig ved eget sykehus før henvisning til sarkomsenter. Ved mistanke om sarkom i bekkenet skal det i tillegg utføres MR bekken. Ved mistanke om sarkom på bildediagnostisk undersøkelse er det ønskelig at pasienten henvises til pakkeforløp sarkom og ikke til annet organspesifikt pakkeforløp, for eksempel at det henvises til pakkeforløp sarkom ved mistanke om sarkom i livmor og ikke til pakkeforløp livmorkreft.