Utvidet kartlegging og utredning
Ved behov for utvidet utredning skal det i samarbeid med pasienten og eventuelt pårørende lages en plan for utredningen som skal gjennomføres.
Den individuelle kartleggingen og utredningen bør lede til beslutning om videre tiltak, eventuell diagnostisk vurdering og bør omfatte utarbeidelse av individuell plan (IP), behandlingsplan og/eller oppfølgingsplan. Ofte vil den individuelle kartleggingen/utredningen foretas/fortsette etter at behandlingen er påbegynt.
Utredningen baseres på pasientens samtaler med psykolog, lege og sosialfaglig ansatt, medisinske undersøkelser, resultater fra standardiserte intervjuer og tester, observasjoner av atferd og klinisk tverrfaglig vurdering.
Hvis det ikke er mulig for pasienten å være avholdende fra rusmidler i utredningsfasen, bør kartlegging likevel gjennomføres. Resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkning. I tilfeller der utredning er foretatt under påvirkning av rusmidler, abstinensreaksjoner eller kort tid etter, bør eventuell diagnostisering revurderes etter 1-6 måneders rusfrihet, se anbefaling i behandlingsretningslinjen.
Følgende punkter bør inngå:
- Kartlegging og utredning av rusmiddelbrukens omfang og funksjon. Dette kan danne grunnlag for videre hypoteser om eventuelle samtidige (komorbide) tilstander. Det samme gjelder annen type avhengighetsproblematikk. For pengespill og gaming, se kartleggingsverktøy (rus-ost.no). For informasjon knyttet til anabole androgene steroider (pengespill, gaming og anabole androgene steroider), se oslo-universitetssykehus.no.
- Utvidet kartlegging og utredning av psykisk helse og kognitiv funksjon, vurdering av selvmordsrisiko og overdoserisiko.
- Utvidet kartlegging og utredning av somatisk helse, inkludert smerteproblematikk, reproduktiv helse og tannhelse.
- Utvidet kartlegging av livsstilsfaktorer som bruk av tobakk, ernæring og fysisk aktivitet (Se: Somatisk helse og levevaner).
- Utvidet kartlegging/utredning av ressurser og mestring og sosial situasjon (inkludert arbeid/skole, aktivitet/fritid, bolig, økonomi, nettverk og fungering).
- Videre utredning av tilstand som følge av belastende livshendelser, for eksempel traumelidelser (se kartleggingsverktøy, NKVTS.no).
- Dersom man har identifisert at pasienten har mindreårige barn som pårørende og/eller mindreårige søsken skal man kartlegge barnas behov for informasjon og oppfølging, og bidra til at behovene ivaretas. Se også Pårørendeveileder.
Det bør utarbeides en egen utredningsplan hvis det settes i gang omfattende utredningsarbeid. Dette for å sikre forutsigbarhet, kontinuitet og felles forståelse av hva som skal gjøres på hvilke tidspunkt. Planen bør avklares med pasienten og være i samsvar med hans/hennes ønsker og behov.
Alle enheter innenfor TSB skal kunne utføre diagnostisk utredning av psykisk lidelse og kognitiv funksjon. De ulike enhetene innen spesialisthelsetjenesten bør bruke anbefalte verktøy for kartlegging, diagnostikk og behandlingsmetoder som fremkommer i nasjonale retningslinjer som avrusningsretningslinjen, behandlingsretningslinjen og ROP-retningslinjen.
Dette kan omfatte spesifikke undersøkelser som for eksempel:
- neuropsykologisk undersøkelse
- utredning av kognitiv fungering
- ADHD-utredning
- PTSD-utredning
- spesifikk somatisk utredning
- spesifikk psykologisk/psykiatrisk utredning
- utvidet nettverkskartlegging
- kartlegging av lese- og skrivevansker
Sist faglig oppdatert: 30. september 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Utvidet kartlegging og utredning [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. september 2022, lest 29. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/rusbehandling-tsb/kartlegging-og-utredning-rusbehandling-tsb-pakkeforlop/utvidet-kartlegging-og-utredning