Utredningsplan i rusbehandling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det foreslås at det lages en egen utredningsplan når omfattende utredningsarbeid igangsettes.
Et omfattende utredningsarbeid er i mange tilfeller både ressurs- og tidkrevende. For å sikre at arbeidet gjøres systematisk og forutsigbart er det hensiktsmessig å utarbeide en egen utredningsplan.
Utredningsplanen kan inngå som en del av en større individuell plan og omhandle:
- hva som skal inngå i utredningen
- tidspunkt
- tester
- observasjoner
- innhenting av opplysninger
- fremdrift
- involverte
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Arbeidsgruppen har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette spørsmålet.
28. Lossius K (red.) (2012) Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Gyldendal.
Sist faglig oppdatert: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Utredningsplan i rusbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 24. januar 2017, lest 09. desember 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/kartlegging-og-utredning-i-rusbehandling/utredningsplan-i-rusbehandling