Prehospitale tjenester er den delen av spesialisthelsetjenesten som håndterer pasientene utenfor sykehus. Det består av akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som besvarer medisinsk nødtelefon 113, gir innringer veiledning i livreddende førstehjelpstiltak og koordinerer ambulanseressurser i sitt område. Henvendelser til 113 som blir vurdert til ikke å trenge ambulansetransport, kan settes direkte over til en legevaktssentral som igjen vil gi innringer råd om egenomsorg, avtale oppmøte på nærmeste legevakt eller avtale hjemmebesøk av legevaktslege. Legevaktsentralene drives av kommunene, ofte som interkommunale samarbeid, og de har et felles nasjonalt telefonnummer (116117). Ambulansetjenestene rykker ut til pasienter som trenger akutt hjelp, diagnostiserer og behandler livstruende tilstander før og under transport til sykehus.
Spesialisthelsetjenesten mottar informasjon om de fleste overdoser via telefon til 113 og ambulanse/legevaktslege. Fra ambulansen eller legevaktslege gjøres det en hovedtriagering til legevakt eller sykehus. Prinsippene i den akuttmedisinske kjede gjelder (NOU 1998:9 (regjeringen.no)) og Akuttmedisinforskriften (lovdata.no) og Rundskriv I-5/15 (regjeringen.no). Dette forløpskapittelet skal bidra til å styrke samarbeidet mellom akuttjenestene og resten av helsetjenestene, også der pasienten forblir på hendelsesstedet. Særlig bør samarbeidet styrkes inn mot TSB. Mange steder blir ikke denne tjenesten koblet inn ved øyeblikkelig hjelp eller undersøkelse og behandling av overdosepasienter.
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler beskriver viktige anbefalinger også om den prehospitale behandlingen.
- Medisinsk nødnummer 113 og legevaktsentralen 116 117 mottar henvendelsen om mulig overdose. De må være kjent med overdosetiltak, eksempelvis nalokson nesespray, og de må kunne veilede i hvordan den brukes i akutte situasjoner, jf. anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje for avrusning av rusmidler og vanedannende legemidler.
- Før pasienter kan ferdigbehandles av prehospitalt personell, må akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) kontaktes for å innhente informasjon fra lokalt akuttmedisinsk informasjonssystem (AMIS) og kjernejournal/kriseplan. Opplysninger derfra, som identifisering av pasienter med repeterte overdoser, kan være avgjørende for videre undersøkelse, behandling og informasjonsflyt også i akuttsituasjonen.
- Overdosepasienter bør ikke forlates på hendelsesstedet uten at de har fått tilbud om observasjon og oppfølging. Oppfølgingstilbudet kan være i somatikk, psykisk helsevern, TSB og/eller kommunen, avhengig av pasientens behov. Observasjon bør vare i minst to timer (jf. anbefaling).
- Ambulansepersonell/legevaktslege må ha mulighet for direkte kontakt med lege i TSB i helseforetaket for å vurdere om undersøkelse og eventuell behandling i akuttilbud i TSB er nødvendig. Konferering mellom ambulansepersonell/legevaktslege og lege i TSB i øyeblikkelig hjelp-situasjonen er ikke avhengig av samtykke.
- Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser (helsepersonelloven §7 (lovdata.no)) og ev. konsultere lege i TSB. Dette innebærer at helsepersonell har et ansvar for å sikre at pasienten blir vurdert av kvalifisert personell, jf. Helsepersonelloven § 7. Eventuelt bør pasienten overføres til døgnkontinuerlig akuttilbud i TSB eller i avdeling i psykisk helsevern/somatikk med tilgang på TSB kompetanse for vurdering og undersøkelse.
- Det må om nødvendig konfereres med akuttavdeling i psykisk helsevern. Det kan også være nødvendig å avklare pasientens somatiske helsetilstand, jf. anbefalinger i nasjonal faglig retningslinje for avrusning. Anbefalingene i dette kapittelet forutsetter derfor at pasientens somatiske og psykiske helsetilstand er vurdert og at det er avklart evt. behov for TSB jfr. Avrusningsretningslinjen.
- For pasienter som ikke ønsker transport til videre oppfølging, må helsepersonell ha kjennskap til og kunne informere om lokale behandlings- og oppfølgingstilbud i kommunen og/eller hos fastlegen. Pasienten bør få informasjon om muligheten til å benytte tilbud om akuttvurdering innen 48 timer dersom pasienten skulle ombestemme seg (Angrekort). Dette forutsetter at prehospitalt personell har avtalt bruk av angrekort med lokalt akuttilbud i TSB. Målet er å sikre at pasienten får informasjon om aktuelle tilbud for å forebygge og redusere skade.
- Utover øyeblikkelig hjelp-konferering bør informasjonsflyt innad i helseforetakene og med oppholdskommunen være beskrevet lokalt i samhandlingsavtalene. Målet er styrket oppfølging og forebygging av nye overdoser. Det må tilrettelegges for at prehospitalt personell bør sende melding om overdose til TSB i helseforetaket dersom pasienten samtykker til dette.
- Der hvor helsepersonell mener at informasjonsdelingen er nødvendig for å avverge akutt betydelig helsetap, kan man se bort fra krav om samtykke mens hjelpen er påtrengende nødvendig, og handle innenfor helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp. En person som har overlevd en overdose synes å være særlig utsatt for en dødelig overdose senere. Det er derfor særlig viktig å vurdere tilfeller hvor den aktuelle overdosen kommer etter flere repeterende overdoser og fare for gjentagelse vurderes å være svært sannsynlig.