Pasienter som har tegn på psykoseutvikling eller har en psykose, har oftest behov for at behandlingen starter samtidig som utredningen.
Uavhengig av alvorlighetsgrad skal pasienten få tilbud om utredning og behandling i tråd med gjeldende anbefalinger.
Behandler skal i samarbeid med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende lage en plan for utredning og behandling. Alle mål og tiltak skal, så langt mulig, drøftes og avgjøres i samarbeid med pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende. Drøftingen gjentas underveis i bedringsprosessen, og ved evaluering av utredning og behandling. Dersom pasienten har behov for utredning eller behandling for flere tilstander, må behandlingsansvarlig vurdere om det er behov for annen kompetanse for å ivareta dette.
Forløpstidene kan unntaksvis fravikes hvis det ikke er mulig å gjennomføre utredning og/eller behandling etter gjeldende tidsangivelser.
Pasient og/eller foreldre, ev. pårørende bør få kopi av utrednings- og behandlingsplanen. Spesialist i psykologi og/eller psykiatri skal involveres i utarbeidelse av planen.
Behandler må orientere pasient og/eller foreldre, ev. pårørende om rettigheter og gi nødvendig informasjon, se kapittelet Barn, foreldre og andre pårørende.
I utredningen av barn og unge må det tas særlig hensyn til:
- utviklings- og evnenivå, variasjonen i symptom- og funksjonsnivå er større enn hos voksne
- at det kliniske bildet er mindre tydelig og at psykosesymptomer er vanlig ved flere tilstander
- å inkludere kartlegging av ressurser og mestringsstrategier som kan brukes aktivt i behandlingen
- sosial, faglig og motorisk utvikling og kroppslige stressreaksjoner
- omsorgssituasjon, ev. kontakt med barnevernet
Under følger ulike tema som kan være sentrale i en kartlegging og utredning
Behandler må vurdere hva som er aktuelt for den enkelte pasient.
Livssituasjon
- pasientens og/eller foreldres mål, ressurser, interesser og mestringsevne
- familieforhold og sosialt nettverk. Se også Nasjonalt pasientforløp for kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.
- bosituasjon, økonomi
- skole/utdanning/arbeidserfaring. Ved sykemelding bør pasientens forventninger om å vende tilbake til skole/arbeid kartlegges, og ev. barrierer for en slik tilbakevending
- opplevd livskvalitet
- traumeerfaringer
- foreldres, ev. pårørendes behov for råd og veiledning, avklaring av forventninger rundt kommunikasjon og samarbeid
- kulturbakgrunn og religion, ev. migrasjonserfaring og oppholdsstatus (kartleggingsverktøy: Kulturformuleringsintervjuet (rop.no))
- nettvaner, ev. nettmobbing
- eventuelle tiltak ved manglende oppmøte
Psykisk helsetilstand
- eventuelle tidligere psykiske vansker/lidelser hos pasienten
- når oppsto de første tegnene på psykose?
- symptomutredning
Det bør benyttes standardiserte verktøy for måling av symptom og funksjon tidlig i forløpet, underveis i tilknytning til evalueringspunkter og før utskrivning fra spesialisthelsetjenesten.
Fare for selvskading og selvmord
- erfaringer med selvskading, selvmordsforsøk og vurdering av fare for selvmord. Der det er behov for vurdering av suicidalitet, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og TSB)
Psykiske og somatiske sykdommer i familien
Rusmiddelbruk
- aktuell og tidligere rusmiddelbruk, omfang av både illegale og legale rusmidler, inkludert alkohol
- legemiddelavhengighet
Kartleggingsverktøy:
Annen avhengighet
- f.eks. gaming, pengespill, anabole steroider
Kognitiv funksjon
Kognitive vansker kommer vanligvis til uttrykk som problemer med å ta inn og bearbeide informasjon, og er vanlig ved psykose. Det kan være vanskelig å vurdere det kognitive funksjonsnivået basert på klinisk observasjon og/eller selvrapportering. Det anbefales derfor å gjennomføre en vurdering der man gjennom samtaler, observasjoner og undersøkelser (testing) kartlegger ulike ferdigheter og hjernefunksjoner (nevropsykologisk kartlegging).
Nevropsykologisk kartlegging:
- bør ikke gjøres i akuttfasen ved psykose, det gir usikre resultater
- bør vurderes som «ferskvare», og eventuelle vansker som blir avdekket må revurderes når pasienten er friskere
- må tilpasses den enkelte pasient, slik at testen(e) fanger opp flest mulig av de relevante kognitive vanskene
Levevaner
- kosthold
- fysisk aktivitet
- røyking
- søvn
For nærmere kartlegging, se somatisk helse og levevaner.
Vold, overgrep og andre traumatiske erfaringer
- tidligere og nåværende belastende livshendelser som mobbing, vold, overgrep eller andre traumeerfaringer og om hendelsene kan ha sammenheng med pasientens helsetilstand (se Kartleggingsverktøy (nkvts.no). Se også NKVTS sitt behandlingsforløp for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (nkvts.no).
- risikofaktorer for utøvelse av vold. Der det er behov for vurdering av voldsrisiko, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell
- ved mistanke om voldsutsatthet eller ved avdekking av pågående vold, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).
Somatisk status, inkludert
- tidligere og nåværende somatiske sykdommer
- tenner og munnhule
- ernæringsstatus, inkludert ev. vektendringer
- ev. risikofaktorer som høyt blodsukker, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, økt livvidde. Ved risikofaktorer, se tiltakspakke Kardiometabolske risikofaktorer
- somatisk undersøkelse og blodprøver
Somatisk status bør som hovedregel avklares hos fastlege.
Legemiddelbruk
- oppdatert legemiddelliste, inkludert eventuell legemiddelallergi, må foreligge
- pasientens erfaring med nåværende og eventuell tidligere legemiddelbruk
- vurdering av ev. nåværende legemiddelbehandling mot indikasjon, effekt, bivirkninger
- ved bruk av antipsykotika, se Legemiddelbehandling (under «Planlegging av behandling») og «Hjertefrisk» (oslo-universitetssykehus.no)
Vurdering av legemiddelbruk må gjøres av fastlege eller lege innen psykisk helsevern.
Vurdering av førerkort
Differensialdiagnostisk vurdering
En differensialdiagnostisk vurdering innebærer kartlegging og utredning av hvordan symptomene kan forstås for å utelukke andre sykdommer/lidelser som årsak, og for å inkludere samtidige sykdommer/lidelser i videre utredning og behandling.
Spesialist i psykiatri/psykologi bør vurdere om pasienten fyller kriteriene for flere samtidige lidelser/tilstander, enten psykiske eller rusrelaterte lidelser. Samtidige sykdommer vil kunne ha innvirkning på pasientenes behandling og prognose og skal tas hensyn til i planlegging av behandling. Rusmiddelrelaterte tilstander samt bivirkninger av legemidler, er spesielt viktige å vurdere.
Se Diagnostisk utredning og Rusutløste psykoser,
For pasienter med psykosesymptomer, er det viktig å utelukke at det er somatiske årsaker til symptomene. Det må derfor vurderes om fastlege eller annen helsetjeneste bør kontaktes for supplerende helseopplysninger/somatisk status når henviser ikke er lege eller lege som ikke er pasientens fastlege.
Behandlingsansvarlig må sikre at lege i spesialisthelsetjenesten vurderer behov for supplerende undersøkelser ut ifra henvisningen, pasientens symptomer og hvilke undersøkelser som er gjort hos fastlege. Hvilke blodprøver som er aktuelle vil avhenge av symptombilde, alder, kjønn, tidligere sykdommer, genetikk, og etnisitet. Andre undersøkelser som MR caput, EEG, og EKG kan være aktuelle, samt nevropsykologiske tester.
Diagnostisk vurdering
Det bør vurderes hva som er mulige årsaker til pasientens vansker, om det finnes opprettholdende faktorer og hvilke konsekvenser disse har for anbefalt behandling. Det anbefales også å bruke relevante og validerte selvutfyllingsskjemaer.
Spesialist i psykiatri/psykologi skal delta i den diagnostiske vurderingen.