Henviser skal gjøre en tidlig kartlegging og vurdering av varseltegn og symptomer hos pasienten. De samlede symptomene avgjør om pasienten skal henvises til Nasjonalt pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, eller til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller voksne.
Når henvisningen blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, vil det bli tatt stilling til hvilket av de nasjonale pasientforløpene pasienten bør følge.
Det nasjonale pasientforløpet gjelder for pasienter i alle aldre. Derfor benyttes pasient og/eller foreldre for å sikre ivaretakelse av barn og unge som pasienter. For voksne pasienter benyttes pasient og ev. pårørende.
Pasienter har symptomer av ulik alvorlighetsgrad, noen ganger kreves innleggelse etter kriteriene for øyeblikkelig hjelp, eventuelt etter tvungent psykisk helsevern. Pasienter kan også henvises til forløpet fra team i spesialisthelsetjenesten som ikke krever henvisning, for eksempel Tidlig intervensjonsteam (TIPS-team) eller Ambulante akutteam.
Følgende kan være tegn på psykose:
- forvirring og tankeforstyrrelser
- betydelig endret atferd/påfallende atferd
- sosial isolering
- uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
- markert svikt i personlig hygiene
- uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
- uttalt mistenksomhet/forfølgelsesideer
- tror at ens tanker kan høres av andre
- uvanlige sanseopplevelser/ hallusinasjoner (f. eks. hører stemmer)
- endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
- storhetsideer
Ved behov for å drøfte om pasienten bør henvises, kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning. For mer informasjon og eksempler på hvordan veiledning i praksis kan gjøres, se rundskriv (PDF, regjeringen.no).