1. Henvisning og start

Henviser skal gjøre en tidlig kartlegging og vurdering av varseltegn og symptomer hos pasienten. De samlede symptomene avgjør om pasienten skal henvises til Nasjonalt pasientforløp ved mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser, eller til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller voksne.

Når henvisningen blir vurdert i spesialisthelsetjenesten, vil det bli tatt stilling til hvilket av de nasjonale pasientforløpene pasienten bør følge.

Det nasjonale pasientforløpet gjelder for pasienter i alle aldre. Derfor benyttes pasient og/eller foreldre for å sikre ivaretakelse av barn og unge som pasienter. For voksne pasienter benyttes pasient og ev. pårørende.

Pasienter har symptomer av ulik alvorlighetsgrad, noen ganger kreves innleggelse etter kriteriene for øyeblikkelig hjelp, eventuelt etter tvungent psykisk helsevern. Pasienter kan også henvises til forløpet fra team i spesialisthelsetjenesten som ikke krever henvisning, for eksempel Tidlig intervensjonsteam (TIPS-team) eller Ambulante akutteam.

Følgende kan være tegn på psykose:

• forvirring og tankeforstyrrelser
• betydelig endret atferd/påfallende atferd
• sosial isolering
• uvanlige eller avflatede følelsesmessige reaksjoner
• markert svikt i personlig hygiene
• uvanlige overbevisninger eller magisk tenkning
• uttalt mistenksomhet/forfølgelsesideer
• tror at ens tanker kan høres av andre
• uvanlige sanseopplevelser/ hallusinasjoner (f. eks. hører stemmer)
• endret opplevelse av seg selv eller omgivelsene
• storhetsideer

Ved behov for å drøfte om pasienten bør henvises, kan henviser kontakte spesialisthelsetjenesten for å få veiledning. For mer informasjon og eksempler på hvordan veiledning i praksis kan gjøres, se rundskriv (PDF, regjeringen.no).

Psykose hos barn og unge er vanligvis preget av skiftende symptomer, snikende debut og stor grad av samtidige lidelser. Henvisende instans må derfor være spesielt oppmerksom på at:

• symptomene må ses i sammenheng med utviklings- og evnenivå og kontekst
• det kan være vanskelig for unge å sette ord på en psykoseopplevelse. Symptomene er ofte «private» og lite synlige for andre
• barn og unge kan ha alvorlige symptomer selv om funksjonsnivået er høyt
• spørsmål om psykosesymptomer må stilles direkte til barnet eller ungdommen og ikke kun baseres på opplysninger fra andre
• barn og unge bør få tilbud om å skrive ned hvordan de opplever sin situasjon og sine problemer. Et eventuelt skriv fra pasienten legges ved henvisningen

Ved kartleggingen må henviser sørge for at pasient og/eller foreldre, ev. pårørende medvirker for å sikre god informasjonsutveksling og dialog.

Før henvisningen blir sendt, bør henviser gjennomføre en kartlegging. Kartleggingen bør inkludere punktene nedenfor. Tolk må benyttes der det er nødvendig. Når flere tjenester brukes samtidig i kommunen, bør henvisningen koordineres og ha/inkludere kommunens kontaktperson.

Uavhengig av alder, bør henviser ha en egen samtale med pasienten. Når barn eller unge er pasienter, må henviser også avklare foreldreansvar og samtykke til henvisning. Ved kritiske opplysninger om familieforhold bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert, ev. funn fra undersøkelser vedlegges.

Dersom henviser ikke er fastlege, bør det konfereres med fastlege i forbindelse med at henvisningen sendes.

Pasienten og/eller foreldre bør få kopi av henvisningen.

Aktuelt

• Pasientens og/eller foreldrenes, ev. pårørendes opplevelse av egen situasjon og ønske om hjelp
• Mulige utløsende årsaker til problemene, som for eksempel belastende livshendelser
• Pasientens og/eller foreldrenes ressurser
• Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette samt eventuelle uheldige reaksjoner på tidligere behandling
• Symptomutvikling og funksjonsnivå
• Iverksatt behandling og effekt av denne
• Rusmiddelbruk
• Ved mistanke om psykisk lidelse og samtidige rusmiddelproblemer, kan ROP-screen være et nyttig verktøy for avklaring. Se NK-ROP for mer informasjon om ROP-screen (rop.no)
• Psykiatrisk status
• Somatisk status
• Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

• Familiesituasjon
• Mindreårige barn eller mindreårige søsken
• Skole/arbeid
• Tolkebehov og aktuelt språk
• Interesser og nære støttepersoner
• Har pasienten førerkort? Se Førerkortveilederen
• Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

• Tidligere psykiske problemer eller lidelser
• Tidligere og nåværende somatiske sykdommer

Forventet utredning/behandling

• Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell / andre aktuelle instanser

• Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
• Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

• Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Det bør komme tydelig fram hva som er begrunnelsen for henvisningen. Behov for særlig tilrettelegging må fremgå av henvisningen.

For å sikre god informasjon og dialog må henviser sikre at henvisningen tar utgangspunkt i pasientens og/eller foreldrenes, ev. pårørendes beskrivelse av situasjonen.

Henviser skal informere og drøfte følgende med pasient og/eller foreldre, ev. pårørende:

• bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
• innholdet i henvisningen
• hva som vil skje når henvisningen er sendt

Dialogen og informasjonen må være tilpasset pasientens alder og språk, og det bør undersøkes om informasjonen er forstått, se Pasient- og brukerrettighetsloven § 3–5 (lovdata.no). Pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende bør oppfordres til å beskrive hva de ønsker hjelp med og hvordan de forstår og opplever sine utfordringer. Ved behov må henviser bistå pasienten og/eller foreldre, ev. pårørende med å få skriftliggjort dette. Beskrivelsen legges ved henvisningen. Dersom det er uenighet om behov og mål, bør dette fremkomme i henvisningen.

Pasienten og/eller foreldre/ev. pårørende skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no).

Informasjon til pasient og/eller foreldre om nasjonalt pasientforløp psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

Det nasjonale pasientforløpet gjelder for pasienter i alle aldre. Derfor benyttes pasient og/eller foreldre for å sikre ivaretakelse av barn og unge som pasienter. For voksne pasienter benyttes pasient og ev. pårørende.

Forløpet starter hos fastlegen eller annen henviser i kommunen, men registreres og måles først når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen. Ved samtidige tjenester skal kommunens kontaktperson være oppgitt i henvisningen. Forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å ta kontakt om videre samarbeid.

Når en pasient er henvist til spesialisthelsetjenesten, skal det vurderes om pasienten har rett til helsehjelp. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av informasjon i henvisningen. Ved behov for supplerende informasjon, kontaktes henviser. Ved mistanke om psykoseutvikling eller ved psykose har pasienten rett til helsehjelp, og første konsultasjon bør skje så raskt som mulig, helst innen 7 kalenderdager etter mottatt henvisning.

Et nasjonalt pasientforløp starter etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering, dersom det vurderes behov for videre utredning og behandling i psykisk helsevern og pasienten ikke allerede er i et forløp. Forløpet startes da i den akutte tjenesten. Beslutningen om pasienten skal inn i et nasjonalt pasientforløp skal som hovedregel gjøres senest innen 2 uker etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering. 

For pasienter som henvises videre fra akutte tjenester, bør mottaker av henvisningen tilrettelegge for en vurdering av pasienten innen kort tid.

Møte med spesialist i psykiatri/psykologi skal skje tidlig i forløpet slik at mest mulig spesialisert kompetanse er involvert når plan for utredning og behandling blir utarbeidet. Spesialist i psykiatri/psykologi skal også delta i de diagnostiske og behandlingsmessige vurderinger som gjøres i forløpet.

Spesialistinvolvering kan gjennomføres ved hjelp av digitale løsninger. Det må da gjøres en individuell vurdering av forsvarlighet. 

Pasienter i psykisk helsevern vil som hovedregel være i ett nasjonalt pasientforløp. Ved behov for annen kompetanse må behandlingsansvarlig sørge for å innhente dette. Etter en utredning som viser at pasienten ikke er i risiko for psykoseutvikling, men trenger behandling i psykisk helsevern overføres pasienten til Nasjonalt pasientforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern barn og unge eller voksne.

Noen personer kommer for enkeltstående timer for kontroll eller annen vurdering (f.eks. erklæringer, avtalte oppfølgingstimer etter avsluttet forløp, second opinion-vurderinger eller oppfølging i et langvarig behandlingsforløp). Slike enkeltstående timer kan unntas fra det nasjonale pasientforløpet. 

Forløpstider

Forløpskoordinering i spesialisthelsetjenesten

Innføring av nasjonale pasientforløp innebærer at alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal utpeke forløpskoordinatorer. Det gjelder alle helseforetak og alle private virksomheter som har avtale med et regionalt helseforetak eller godkjenning fra HELFO. Det er et lederansvar å planlegge virksomheten slik at det finnes et tilstrekkelig antall forløpskoordinatorer på systemnivå.

Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for og myndighet til å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

Virksomheten bestemmer selv hvor forløpskoordinatorene skal være forankret og hvem som skal ha denne rollen. På nettsidene til virksomhetene skal det stå telefonnummer til forløpskoordinatorene for de ulike forløpene.

Ansvar og oppgaver for forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten:

• være tilgjengelig for pasient og/eller foreldre, eventuelt pårørende samt involverte instanser til pasienten har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten, eventuelt kontaktlege/-psykolog
• koordinere hele forløpet, også ved uteblivelse fra avtaler
• ha et overordnet ansvar for at forløpstider følges og at målepunkter blir kodet
• informere, veilede og gi råd til pasient og/eller foreldre, ev. pårørende om nasjonale pasientforløp for psykisk helse og rus
• ved behov, koordinere avtaler og samarbeidsmøter
• samarbeid med forløpskoordinator i kommunen

For mer informasjon om forholdet mellom koordinator og kontaktlege, se Veileder om kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.

Forløpskoordinering i kommunen

Kommunen bestemmer selv hvordan arbeidet med forløpskoordinering skal organiseres og hvilken instans som skal ha dette hovedansvaret i kommunen, eksempelvis koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering.

Koordinerende enhet er en lovpålagt enhet som har et overordnet ansvar for individuell plan og koordinator til pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 7-3 (lovdata.no).

Det er et lederansvar å sørge for at det koordinerende arbeidet i nasjonale pasientforløp ivaretas. Dette gjelder også for pasienter som ikke har behov for langvarige og koordinerte tjenester.

På nettsidene til kommunen/bydelen bør det finnes informasjon om de ulike forløpene, samt kontaktinformasjon til enheten i kommunen med overordnet koordineringsansvar.

Ved behov for individuell plan og koordinator skal helseforetaket så snart som mulig varsle kommunens koordinerende enhet om dette slik at de kan starte prosessen med oppnevning av koordinator i dialog med pasienten. For personer som allerede har en behandler/koordinator innen psykisk helse- og rustjenester i kommunen, er det naturlig at denne personen ivaretar arbeidet med forløpskoordinering.

For personer som ikke har kontakt med behandler/koordinator i kommunen, bør det fremgå av kommunens nettsider hvem som har det overordnede ansvaret for å sikre videre oppfølging.

Selv om pasienten ikke ønsker å få utarbeidet en individuell plan, skal kommunen likevel tilby koordinator, jf. Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator § 21 (lovdata.no).

Oppgaver i det forløpskoordinerende arbeidet i kommunen:

• informere, veilede og gi råd til pasient og/eller foreldre, ev. pårørende om Nasjonalt pasientforløp psykisk helse og rus
• samarbeide med forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten
• sikre helhetlig oppfølging med utgangspunkt i pasientens mål, ressurser og behov
• sikre god samhandling mellom aktørene i helsetjenesten, samt andre relevante tjenesteytere
• sikre samordning av tjenestetilbudet
• initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til koordinering og ev. individuell plan
• følge opp, evaluere og oppdatere individuell plan
• forberede og koordinere aktuelle tiltak/tilbud i kommunen i god tid før utskrivning, mellom planlagte opphold og under poliklinisk behandling

For utfyllende informasjon, se:

• Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov
• Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Type forløp:

Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse skal registrere koden nedenfor for type forløp.

Kode for type forløp skal registreres samtidig som koden Nasjonalt pasientforløp start.

Ved rapportering i system som ikke har forløpsmodul registreres ikke «Type forløp» som egen kode. Hvilket forløp pasienten er i angis isteden i de øvrige kodene i forløpet.

Kode for Nasjonalt pasientforløp start skal registreres:

• når henvisning til psykisk helsevern er mottatt. Dato for nasjonalt pasientforløp start er mottaksdato for henvisningen. Dette gjelder også pasienter som får helsehjelp under tvungent psykisk helsevern.
• etter en øyeblikkelig-hjelp-vurdering, dersom det vurderes behov for videre utredning og behandling i psykisk helsevern. Nasjonalt pasientforløp starter altså først når den øyeblikkelig-hjelp situasjonen vurderes som avsluttet. Beslutning om at pasienten skal inn i nasjonalt pasientforløp, skal som hovedregel gjøres senest innen 2 uker etter en øyeblikkelig-hjelp vurdering. Koden settes på dato for når beslutning om behov for videre utredning og behandling er tatt.
• når det i sykehuset eller private institusjoner påvises psykisk lidelse under utredning eller behandling av annen sykdom. Dato for nasjonalt pasientforløp start er dato for mottaksdato for viderehenvisning. Dette gjelder også ved viderehenvising fra et annet nasjonalt pasientforløp.
• når en pasient i nasjonalt pasientforløp blir overført fra et helseforetak eller privat institusjon (hf1) til nytt helseforetak eller institusjon (hf2). Dato for start nasjonalt pasientforløp skal da registreres ved hf2 på mottaksdato for viderehenvisningen. Start nasjonalt pasientforløp skal registreres på tilsvarende måte ved alle eventuelle påfølgende helseforetak eller private institusjoner.

I systemer som ikke har forløpsmodul registreres dette som en prosedyrekode med kode D06A - Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser - Nasjonalt pasientforløp start