Premaligne forandringer inklusiv Penil intraepithelial Neoplasi (PeIN), som kan utvikle seg til kreft, behandles med imunnstimulerende midler, kirurgi, PDT eller laser.
På diagnosetidspunktet har lavrisiko svulster (TaG1-2, T1G1) sjeldent spredt seg til regionale lymfeknuter i lyskene. 20-50 prosent av høyrisiko svulstene (T1G2-3, T ≥ 2) har spredt seg.
Kirurgisk behandling avgjøres blant annet av tumors lokalisasjon og innvekst i penis sine anatomiske strukturer. Hvis man ikke har mistanke om sykdom i lymfeknuter på radiologiske undersøkelser gjøres det sentinel node disseksjon (vaktposlymfeknutediagnostikk). Ved mistanke om sykdom i lysker, eller påvist sykdom i lysker gjøres det lyskeglandeltoalette på affisert side. Ved mistanke om sykdom i lymfeknuter i bekkenet, eller stor mengde sykdom i lyske, suppleres det med bekkenglandeltoalette. Pasienter med lymfeknutemetastaser bør diskuteres på MDT møte med tanke på eventuell supplerende onkologisk behandling. For noen pasienter er ikke kurativ behandling mulig. Disse skal tilbys palliasjon ved behov.
Psykososial omsorg er nødvendig da sykdom i penis er intimt og tabubelagt. Pasienter bør ha mulighet for konsultasjon med psykolog eller sexolog.
Pårørendes behov for informasjon imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes. Eksempelvis kan slike tiltak bidra til at pasient og eventuell partner og barn bedre forstår sykdommens innvirkning på pasientens funksjonsnivå og behandlingens innvirkning på kroppsbilde og seksualitet.
Generelle kirurgiske komplikasjoner er dominerende, som postoperative blødninger og infeksjoner i operasjonsområdet. De andre vanligste komplikasjonene er vannlatingsplager, inkludert stenose i urinrørsåpningen. Andre komplikasjoner inkluderer dyp venetrombose, og lungeemboli.I tillegg kan det oppstå senplager relatert til eget kroppslig selvbilde, seksualfunksjon og mental helse.
Videre kan pasienter som er operert i lyske eller bekken utvikle hevelse i beina (lymfødem) eller lymfeansamling i lysken.
Behandlende avdeling er ansvarlig for beslutning og behandling.
Når undersøkelsessvar foreligger og er vurdert i MDT-møter, gjennomføres samtale med pasienten om videre behandling. Det informeres om mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser av behandlingen.
Pasienten oppfordres til å ha en pårørende med til samtalen.
Ansvarlig lege ved behandlende avdeling gjennomfører samtale med pasient og eventuelt pårørende. Her gis informasjon om anbefalt behandling, risiko og forventet virkning, andre behandlingsalternativer der det foreligger, samt konsekvensen av eventuelt å velge bort behandling.
Den enkelte pasients behov for rehabilitering og etterbehandling vurderes så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Dette inkluderer også temaer som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold/ernæring.
Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling, vurderes behandlende lege sammen med pasienten aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen informeres om denne vurderingen.
Pasienten kan ha behov for rehabilitering på flere områder. Både behandlere, lærings- og mestringskurs, likemannssamtaler og en rekke spesialpersonell er sentrale i rehabilitering ved peniskreft. Samliv bør kartlegges, og henvisning til sexolog for paret vurderes.
Hvis det er påvist kreft og besluttet hvilken behandling pasienten skal ha, settes pasienten opp til behandling innen maksimalt anbefalte forløpstider.
Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:
Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere hendelse X Avslutning av pakkeforløp.