4. Behandling av nyrekreft

Kirurgi er den viktigste behandlingsform ved nyrekreft. Tidligere var radikal fjerning av hele nyren standardmetode. De siste 10-20 årene er nyresparende kirurgi mer og mer vanlig. Andre svulstødeleggende metoder som kryobehandling og RFA er utviklet, og brukes på utvalgte pasienter.

Ved små svulster hos pasienter med annen sykdom og betydelig redusert forventet levetid, er avventende behandling (aktiv overvåking) et alternativ. For noen pasienter vil høy alder, nedsatt allmenntilstand og komorbiditet tilsammen tilsi at aktiv behandling ikke er aktuelt. Disse pasientene skal tilbys palliativ behandling. De vanligste behandlingsformene er omtalt nedenfor.

Kirurgi ved lokalisert kreft

• Nefronsparende kirurgi / partiell nefrektomi

Ved svulster under 7 cm skal nyrebesparende reseksjon av tumor alltid vurderes. Operasjoner kan foretas som åpen kirurgi eller laparoskopisk.

• Nefrektomi

Ved svulster i stadium T2 eller høyere, eller ved svulster i stadium T1 hvor partiell nefrektomi er funnet uhensiktsmessig, utføres radikal nefrektomi enten som åpen kirurgi eller laparoskopisk.

Kirurgi ved påvist spredning
Rundt 15 prosent av pasientene har metastaserende sykdom på diagnosetidspunktet. Slike pasienter vurderes ved MDT-møtet med henblikk på tilpasset behandling.

Pasienter med påvist spredning kan være aktuelle for kirurgisk eller onkologisk behandling, eller en kombinasjon av disse.Nytten av kirurgi ved spredning fra nyrecellecarcinom er ikke endelig avklart. Cytoreduktiv nefrektomi er i følge EAU i 2014 bare anbefalt hos nøye utvalgte pasienter. Det foreligger ikke sikre data på at dette øker overlevelsen. Eventuell metastasekirurgi må ses i sammenheng med bruk av angiogenesehemmere. Behandlingsopplegget må i stor grad individualiseres. Ved solitære metastaser kan samtidig fjerning av primærsvulst og metastase vurderes. Annen og særlig senere metastasekirurgi er det ikke vitenskapelig grunnlag for å gi generelle anbefalinger om.

Onkologisk behandling

For systemisk medikamentell behandling av nyrekreft finnes det en rekke alternativer. Medikamentvalg gjøres etter vurdering av pasienten hos en onkolog med erfaring i behandling av nyrekreftpasienter.

Komplikasjoner til kirurgi og onkologisk behandling

• Postoperativ blødning
• Sårinfeksjoner
• Nedsatt nyrefunksjon
• Dyp venetrombose, lungeemboli, urinveisinfeksjon eller lungebetennelse
• Perioperativ dødelighet er lav (<1–2 prosent)

Komplikasjonene avhenger av om det er gjort åpen kirurgi eller lapraskopi, komorbiditet, samt tumors størrelse og eventuelt av sykdommens utbredelse. Det er sjelden behov for intensiv postoperativ behandling.

Medikamentell behandling gir vanligvis milde og forbigående bivirkninger, men kan i noen tilfeller være mer alvorlige.

Det foretas pre- og postoperativt en sykepleiefaglig vurdering av pasientens behov for praktisk/psykisk støtte fra hjemmesykepleier. Sykepleier/helsesekretær sikrer avtale om poliklinisk kontroll for informasjon om histologisvar og fastsettelse av videre kontrollopplegg.

Det er vanligvis lite behov for sykdomspesifikk rehabilitering.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Utredende Urologisk avdeling er ansvarlig for den endelige beslutning om kirurgisk behandling. Det samlede behandlingsteam på avdelingen er ansvarlig for pre- og postoperativ informasjon.

Onkologisk avdeling (eller i noen tilfeller Urologisk avdeling) er ansvarlig for onkologisk behandling og informasjon om denne.

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløps- tider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for nyrekreft avbrytes.