Behandling av lokalisert nyrecellekarsinom uten metastaser er i hovedsak kirurgisk. Dersom nyresparende behandling er mulig, bør dette vurderes fremfor radikal nefrektomi. Bruk av ablative behandlinger er økende.
Forhold som taler for aktiv overvåking av små svulster er høy alder (>75år), redusert funksjonsklasse, høy ASA score, multiple og bilaterale tumorer, singel nyre og alvorlig komorbiditet. Strukturert oppfølging av aktiv overvåking inkluderer billedkontroll 6-12 måneder etter diagnose, deretter årlig eller hvert annet år. Symptomstyrt behandling bør benyttes for pasienter med kort forventet levetid og mye komorbiditet, der risikoen ved kirurgi eller anestesi utgjør en større helserisiko enn nyresvulsten alene.
Komplikasjoner til kirurgi og onkologisk behandling
Kirurgi
Postoperativ blødning
Sårinfeksjoner
Nedsatt nyrefunksjon
Dyp venetrombose, lungeemboli, urinveisinfeksjon eller lungebetennelse
Perioperativ dødelighet er lav (<1–2 prosent)
Komplikasjonene avhenger av om det er gjort åpen kirurgi eller laparoskopi, komorbiditet, samt tumors størrelse og eventuelt av sykdommens utbredelse. Det er sjeldent behov for intensiv postoperativ behandling. Se nasjonale retningslinjer kapittel 8.4.
Medikamentell behandling
Alle pasienter som får medikamentell behandling for metastatisk nyrekreft, må følges med tanke på bivirkninger. Pasienten bør informeres muntlig og skriftlig før oppstart behandling. Se nasjonale retningslinjer kapittel 9.
Det foretas pre- og postoperativt en sykepleiefaglig vurdering av pasientens behov for praktisk/psykisk støtte fra hjemmesykepleier. Sykepleier/helsesekretær sikrer avtale om poliklinisk kontroll for informasjon om histologisvar og fastsettelse av videre kontrollopplegg.
Utredende urologisk avdeling er ansvarlig for den endelige beslutning om kirurgisk behandling. Det samlede behandlingsteam på avdelingen er ansvarlig for pre- og postoperativ informasjon.
Onkologisk avdeling er ansvarlig for onkologisk behandling og informasjon om denne.
Når undersøkelsessvar foreligger og er vurdert i MDT-møter, gjennomføres en samtale med pasienten om videre behandling. Det informeres om mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser av behandlingen.
Pasienten oppfordres til å ha en pårørende med til samtalen.
Den enkelte pasients behov for rehabilitering og etterbehandling vurderes så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Dette inkluderer også temaer som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold/ernæring.
Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling, skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen informeres om denne vurderingen.
Hvis det er påvist kreft og besluttet hvilken behandling pasienten skal ha, settes pasienten opp til behandling innen maksimalt anbefalte forløpstider.
Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:
Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere hendelse X Avslutning av pakkeforløp.