3. Utredning av nevroendokrine svulster

Ved begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst har utredningen som mål å avklare:

1. Diagnose
2. Gradering (om dette er den mer langsomtvoksende type (grad 1-3) eller om det foreligger et karsinom)
3. Stadieinndeling (om det er tegn på spredning)
4. Operabilitet

For alle pasienter skal det utføres detaljert anamnese, klinisk undersøkelse og blodprøvestatus.

Bildeundersøkelser

Følgende undersøkelser utføres rutinemessig ved begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst:

Tynntarm

• CT abdomen/bekken/thorax med senarteriel og portovenøs fase
• Eventuelt MR/CT tynntarm dersom primærtumor ikke påvises ved CT abdomen
• Eventuelt MR lever med leverspesifikt kontrastmiddel
• Somatostatinreseptor avbildning (68Gallium-DOTATOC-PET/CT)
• Eventuelt ileokoloskopi
• Hb, leukocytter,  trombocytter, elektrolytter INR, APTT, ALAT, ASAT, ALP, GT, bilirubin, kromogranin A
• 5-HIAA i morgenurin eller i blod.

Pankreas

• CT abdomen/bekken/thorax med CT pankreas protokoll
• Eventuelt MR pankreas
• Eventuelt endoskopisk ultralyd
• Eventuelt MR lever med leverspesifikt kontrastmiddel
• Somatostatinreseptor avbildning (68Gallium-DOTATOC-PET/CT)
• Hb, leukocytter, elektrolytter, trombocytter, INR, APTT, ALAT, ASAT, ALP, GT, bilirubin, kromogranin A, CA-19-9, eventuelt spesifikke hormoner ved mistanke om hormonelt aktiv tumor

Binyre

• CT abdomen/bekken/thorax med CT binyre protokoll
• Eventuelt MR binyrer
• Hb, leukocytter, elektrolytter, trombocytter, INR, APTT, ALAT, ASAT, ALP, GT, bilirubin
• Hormonell utredning for avklaring av om det foreligger feokromocytom, hyperaldosteronisme, Cushing syndrom eller ikke-funksjonell tumor

Øvrige nevroendokrine svulster i ventrikkel, duodenum, tykktarm, endetarm, appendiks, thymus, testikkel, eggstokk, bryst, skjoldbruskkjertel, eller andre organer, er sjeldne og utredes i prinsippet som nevnt ovenfor.

Utredningen skal avsluttes med en konklusjon på histologisk undertype/grad (Ki-67%), stadieinndeling og resektabilitet. Med bakgrunn i utredningen, som også inkluderer en vurdering av pasientens andre sykdommer og aktuelle fysiske tilstand, konkluderes det om pasienten har:

1. Resektabel sykdom
2. Potensielt resektabel sykdom
3. Ikke resektabel sykdom

Beslutning om behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan også tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Sykehus med spesialkompetanse, vanligvis regionsykehus, er ansvarlig for utredningsforløpet. Utredningen kan i samråd med forløpsansvarlig sykehus utføres helt, eller delvis, ved lokalsykehus.

Pasienten får tilpasset informasjon om utredning og aktuell behandling, slik at pasienten kan samtykke til behandling. Pasienten informeres om hvor man kan ta kontakt ved spørsmål.

Det gis informasjon om forberedende tiltak før behandlingsstart der dette er aktuelt. Slike tiltak kan for eksempel omfatte røykeslutt, tilrettelagt fysisk aktivitet og ernæring. Tilbud knyttet til disse tiltakene kan gis gjennom blant annet Pusterom, frisklivssentraler eller tilsvarende tjenester. Informasjon om fertilitetsbevarende behandling formidles til pasienter i fertil alder der dette vurderes aktuelt og der behandlingen kan påvirke reproduksjon.

Pasienten tilbys også en samtale med behovskartlegging som inneholder temaer som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for nevroendokrine svulster skal registreres på dato for første konsultasjon. 

Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:

Start utredning (fhi.no)

Overføring til annet helseforetak/sykehus (fhi.no)

Klinisk beslutning (fhi.no)

Ved mistanke om, eller bioptisk verifisert nevroendokrin svulst, høyt eller middels differensiert (WHO grad 1-3):

Er nevroendokrint karsinom verifisert ved biopsi, eller dette ikke kan utelukkes, skal forløpstidene være vesentlig kortere (4 kalenderdager).