4. Behandling av metastaser med ukjent utgangspunkt

Pasienter med diagnosen ukjent primær tumor utgjør to til tre prosent av alle pasienter med kreft, svarende til 500-900 pasienter per år. Prognosen er generelt dårlig. Det er viktig å identifisere de unntak som kan ha bedre prognose. Som hovedregel bør pasientene henvises raskt til onkologisk avdeling.

I onkologisk avdeling tilrettelegges et individuelt forløp for hver pasient. Det skal vurderes om supplerende utredning er nødvendig, eller om pasienten umiddelbart skal starte behandling. I dette inngår vurdering av pasientens allmenntilstand og komorbiditet. Ved sterkt redusert allmenntilstand (PS 3-4) må det vurderes om videre utredning vil ha terapeutisk konsekvens.

Behandlingen bør om mulig foregå etter protokoll. Det er generelt ingen standardbehandling for pasienter med diagnosen metastaser med ukjent utgangspunkt. Pasientene behandles på onkologiske avdelinger i henhold til eventuelt vitenskapelige protokoller og retningslinjer.

Aktuelle behandlinger er:

• Kjemoterapi
• Strålebehandling
• Kirurgi
• Eventuelt kombinasjoner av ovenstående

I Norge er det vanligst å tilby et kjemoterapiregime med en kombinasjon av et platin og et taxan (carboplatin og paclitaxel gitt intravenøst dag en, ny kur dag 22). Dette regimet har bredt indikasjonsområde og kan ha effekt mot en rekke type svulster, først og fremst ulike karsinomer.

Behandlingen av metastaser med ukjent primærtumor bør foregå på avdeling med onkologisk kompetanse.

Til all ovenstående behandling hører best mulig støttebehandling etter generelle retningslinjer med.

Denne gruppen pasienter har generelt begrenset levetid. Det anses derfor lite aktuelt med spesifikk rehabilitering.

Når resultat fra ulike undersøkelser foreligger og disse er vurdert på tverrfaglig møte/ MDT, skal det gjennomføres samtale med pasienten og eventuelt pårørende om de vurderinger som er gjort og aktuelle behandlingsmuligheter.

Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, pasientens livssituasjon og eventuelt pasientens behov for hjelp med psykososiale og andre behov. Endelig beslutning tas i samarbeid med pasienten.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Hvis det etter utredning er påvist metastase uten at man har funnet utgangspunkt (kodet B01CU) og det er nødvendig med behandling, registreres en av følgende behandlinger:

Beslutning om initial behandling skal primært fattes i tverrfaglig møte, men kan i noen tilfeller også besluttes uten at slikt møte avholdes. Også da journalføres beslutningen og kode registreres på dato for beslutning.

Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt avbrytes.