3. Utredning av lungekreft

Først skal utredningen avklare om pasienten har en malign sykdom eller ikke.

Det bør tidlig avgjøres om tilstanden mest sannsynlig er begrenset eller utbredt, og vurderes om behandlingen skal ha kurativ eller palliativ målsetning. Ved åpenbar palliativ tilstand bør undersøkelsene begrenses. Ved potensiell kurativ tilstand må utredningen være tilstrekkelig omfattende for å avklare histologisk diagnose, utbredelse, helsetilstand og forutsetninger og muligheter for videre behandling.

Utredningsforløpet kan innebære gjentagelse av inkonklusive undersøkelser, eller nye undersøkelser på bakgrunn av resultat fra andre rutinemessige undersøkelser som ny biopsi av uventede PET-funn.

Utredningsprosessen i detaljer

Det videre utredningsforløp kan skjematisk inndeles i to hovedkategorier:

• Sentralt beliggende svulster:
  • Bronkoskopi med biopsering/nåle- og/eller børstecytologi
  • Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) med transbronkial nåleaspirasjon (TBNA) og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse (EUS) fra øsofagus med finnålsaspirasjon (FNA)
  • Eventuelt mediastinoskopi med biopsi av tumor
• Perifert beliggende lungesvulster/pleuravæske/fjernmetastaser:
  • Bildeveiledet nålebiopsi og/eller aspirasjonscytologi (CT/UL-veiledet)
  • Pleurapunksjon med cytologi

Ytterligere supplerende undersøkelser

• Vurdering av spredning til lymfeknuter i mediastinum omfatter en rekke alternative og eventuelt supplerende undersøkelser:
  • Endobronkial ultralydundersøkelse med transbronkial nåleaspirasjon og/eller endoskopisk ultralydundersøkelse fra øsofagus med finnålsaspirasjon
  • Mediastinoskopi
• Vurdering av eventuelle metastaser til binyre, lever, hjerne og andre organ:
  • Transkutan nålebiopsi av leverlesjon
  • Flerfase CT, eventuelt MR av binyre
  • MR/scintigrafi/biopsi av beinlesjon
  • MR, eventuelt CT av hjerne
• Pasienter som vurderes for kurativ behandling, klinisk stadium I-III:
  • Utvidet lungefunksjonsundersøkelse, gangtest, kardiopulmonal belastningstest, eventuelt kardiologisk vurdering
  • PET-CT

Enhver solitær potensiell metastatisk lesjon som kan få terapeutisk konsekvens anbefales avklart med cytologisk/histologisk metode, subsidiært med annen bildediagnostikk for å styrke eller redusere mistanken om metastase.

Noen pasienter har uavklarte røntgenfunn av typen knute og/eller subsolid knute. Disse krever som oftest en vente-og-se-tilnærming som beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft. Hvis slike pasienter er inkludert i Pakkeforløp for lungekreft, kan de tas ut av pakkeforløpet med koding av Pakkeforløp slutt. Man kan så på et senere tidspunkt ta pasienten inn i et nytt Pakkeforløp for lungekreft hvis knuten har vist tegn til malignitet på oppfølgende CT-bilder.

Histologisk og/eller cytologisk diagnose har stor betydning for behandlingsvalg og danner grunnlag for individualisert behandling. Det er derfor av stor viktighet å tilstrebe endelig histologisk diagnose hos alle før behandlingsbeslutning.

Patologi i utredningsforløpet

Morfologisk svar på:

• Biopsier merket som cito: 4 kalenderdager
• Cytologi merket som cito: 2 kalenderdager
• Tilleggsundersøkelser som EGFR og ALK vil ta lengre tid, men bør være avklart innen 8 kalenderdager etter at morfologisk svar foreligger

Under utredning av lungekreft kan det tilkomme komplikasjoner. De fleste komplikasjonene er sjeldne og/eller ikke alvorlige.

Noen komplikasjoner:

• Allergisk reaksjon på kontrastmiddel ved CT/ MR-undersøkelser
• Pneumothorax under lungebiopsier, blødninger fra luftveier etter biopsi-taking
• Respirasjonsproblemer etter bronkoskopi
• Infeksjoner etter bronkoskopi
• Forverrelse av hjertesykdom ved bronkoskopi

Funn av kreft ved biopsi er basis for diagnostikk. Endelig diagnose og stadieinndeling fastsettes etter at svar fra alle adekvate radiologiske undersøkelser samt histologiske/cytologiske prøvesvar foreligger. Fastsettelse av diagnose og behandlingsbeslutning skal gjøres i MDT-møte.

Informasjon og veiledning om røykeslutt skal gis alle pasienter som får påvist lungekreft og røyker. Dette er viktig for å redusere behandlingskomplikasjoner og risiko for nye svulster. Også pasienter som ikke får påvist lungekreft bør gis informasjon og veiledning om røykeslutt for forebygging av fremtidig røykerelaterte lungesykdommer.

Ved første samtale hos lungespesialist orienteres pasienten og eventuelt pårørende om det videre ut- redningsforløp. Lungemedisiner vil, etter avsluttet utredning og etter beslutning i MDT-møte, informere pasienten og eventuelt pårørende om sykdomssituasjonen. Det skal gis informasjon om krefttype,

årsak, utbredelse og, hvis pasienten ønsker det, prognose. Videre gis informasjon om anbefalt behandling, slik at pasienten sammen med sine pårørende kan ta beslutning og gi informert samtykke til videre behandling. Hvis mulig bør pasienten også få utlevert skriftlig informasjon om planlagt behandling. Pasienten informeres også om hvor vedkommende kan ta kontakt ved eventuelle spørsmål etter informasjonssamtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Anbefalt behandling besluttes i fellesskap ved tverrfaglig møte/MDT-møte. Endelig beslutning om behandling tas av lege i samråd med pasienten.

Utredning start

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for lungekreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

Overføring til helseforetak/sykehus

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Klinisk beslutning

Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.