Stadieinndeling er ikke relevant da høygradige hjernesvulster nærmest aldri sprer seg utenfor sentralnervesystemet. Endelig diagnose stilles som oftest basert på vevsprøve og unntaksvis på radiologisk diagnostikk alene.
Nevrologisk avdeling eller annen relevant avdeling igangsetter nødvendig støttebehandling som antiødembehandling, antiepileptika og tromboseprofylakse. Ved symptomatisk epilepsi legges en plan for medisinering videre i forløpet. Kjøreegnethet bør vurderes for alle pasienter, og pasienter med nyoppdaget høygradig hjernesvulst skal ikke kjøre bil. Sykepleie, tilsyn og eventuelt behandling av fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og andre relevante yrkesgrupper vurderes individuelt. Sosionom bør involveres for å vurdere behov for sosialmedisinske tiltak for pasient og pårørende.
Beslutning om behandlingstilbud tas i nevrokirurgisk avdeling/MDT-møte når nødvendig utredning og vurdering foreligger. Sykehus uten nevrokirurgisk avdeling kan bare ta klinisk beslutning når man mener at det ikke dreier seg om høygradig primær hjernesvulst, at pasienten har et diffust IDH-mutert gliom grad 2 eller 3 og skal ut av pakkeforløpet, eller at pasienten av ulike grunner er så dårlig at det ikke er aktuelt med videre henvisning til sykehus med nevrokirurgisk avdeling. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.
Ansvaret for endelig beslutning om behandling tas av behandlende lege i samråd med pasienten.
Pasienten får tilpasset informasjon om utredning og aktuell behandling, slik at pasienten kan samtykke til behandling. Pasienten informeres om hvor man kan ta kontakt ved spørsmål.
Det gis informasjon om forberedende tiltak før behandlingsstart der dette er aktuelt. Slike tiltak kan for eksempel omfatte røykeslutt, tilrettelagt fysisk aktivitet og ernæring. Tilbud knyttet til disse tiltakene kan gis gjennom blant annet Pusterom, frisklivssentraler eller tilsvarende tjenester. Informasjon om fertilitetsbevarende behandling formidles til pasienter i fertil alder der dette vurderes aktuelt og der behandlingen kan påvirke reproduksjon.
Pasienten tilbys også en samtale med behovskartlegging som inneholder temaer som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft.
Dialog med pårørende er spesielt viktig ved kognitive symptomer som kan vanskeliggjøre forståelse, kommunikasjon og sykdomsinnsikt. Ved barn som pårørende må det tas spesielle hensyn.
Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for hjernekreft skal registreres på dato for første konsultasjon.
Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no: