4. Behandling av bukspyttkjertelkreft

Valg av behandling baseres på adekvat preoperativ utredning, der bildediagnostikk av høy kvalitet er sentral. Vurdering av komorbiditet, og dialog med pasienten er viktig. Det faglige grunnlaget for vurderingene finnes i Nasjonalt handlingsprogram for diagnostikk, behandling og oppfølgning av bukspyttkjertelkreft.

Kirurgi er eneste behandling med kurativ intensjon, og omfatter i hovedsak:

• Pancreatoduodenectomi («Whipple's operasjon»), eller
• Distal pancreasreseksjon

Adjuvant postoperativ kjemoterapi er en etablert del av primærbehandling for de aller fleste opererte pasienter med bukspyttkjertelkreft.

På grunn av lokalavansert sykdom, metastaser, komorbiditet – og en kombinasjon av disse, tilbys kun rundt 20 prosent av pasientene operativ behandling med kurativt behandlingsmål. Pasienter som ikke kan opereres, bør vurderes for palliativ behandling; både kjemoterapi, strålebehandling, og/eller avlastende endoskopiske prosedyrer.

Palliativ kjemoterapi gis som kombinasjonsbehandling eller som enkeltstoff. Valget bestemmes av funksjonstilstand og forventede bivirkninger. Pasienter med inoperabel tumor uten fjernmetastaser behandles vanligvis initialt tre til fire måneder med kjemoterapi. Ved fortsatt inoperabel lokalisert sykdom kan strålebehandling over fem uker kombinert med kjemoterapi vurderes. Det kan være riktig å ikke gi eldre pasienter med redusert allmenntilstand kjemoterapi.

Pasienter som ikke er aktuelle for tumorrettet kjemoterapi, eller har behov for avlastende prosedyrer, skal tilbys generell palliativ behandling.

Etter pancreatoduodenctomi eller distal pancreasreseksjon:

• Ventrikkelretensjon
• Anastomosesvikt, gallelekkasje, pancreasfistel
• Postoperativ abdominal infeksjon
• Postoperative kardiopulmonale tilstander

For de aller fleste pasienter som gjennomgår operativ behandling med kurativ intensjon er postoperativ adjuvant kjemoterapi en del av primærbehandlingen. Det er viktig at disse pasientene får et best mulig postoperativ forløp som gjør at de ut ifra allmenn- og ernæringstilstand og funksjonsstatus kan starte med adjuvant kjemoterapi, med oppstart innen 12 uker fra operasjonstidspunktet. God ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig.

Etter gjennomført adjuvant kjemoterapi i rundt seks måneder må allmenntilstand og funksjonsnivå følges og opprettholdes. Individuelt tilpassede tiltak vurderes. Fastlegen er sentral i denne fasen.

Symptomlindrende behandling kan gjennomføres i form av:

• Endoskopisk behandling (galle- og/eller duodenalstent)
• By-pass operasjon
• Palliativ kjemoterapi
• Palliativ strålebehandling
• Analgetika og antiemetika

Ofte er kombinasjon av ulike modaliteter aktuelt. Godt samarbeid med lokalt mobilt pallitivt team er nyttig, når denne muligheten finnes.

• Ernæringsfunksjonen må ivaretas på best mulig måte. Mange av pasientene har redusert allmenntilstand allerede på diagnosetidspunktet
• Det må etableres kontakt med andre aktuelle avdelinger
• Ved behov må hjemmesykepleie involveres og gis tilstrekkelig informasjon og veiledning til å kunne ivareta pasientens behov
• Fastlegen må informeres og involveres for å ha ansvar for pasienter som bor i eget hjem
• Smertebehandling må i størst mulig grad kunne ivaretas av fastlege
• Psyko-sosial støtte

Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert i MDT-møter, skal det gjennomføres samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende avdeling. Beslutning tas i samråd med pasienten.

Når beslutning om behandling er tatt, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Ved overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten. Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft avbrytes.