I dette avsnittet omtales behandling av kreft i blæren med opprinnelse i blærens slimhinne (uroteliale tumorer). Disse utgjør over 95 prosent av alle svulster i blæren. Svulster av annen opprinnelse i blæren behandles etter nasjonalt handlingsprogram og ved sjeldne former etter beste dokumenterte praksis.
Pasienter med ikke-muskelinvasive svulster (pTa, pT1 og CIS) vil i rundt 85–90 prosent av tilfellene være ferdigbehandlet etter TUR-B (transuretral reseksjon av blære). For noen pasienter vil en ekstra TUR-B være nødvendig for å stille endelig diagnose. Pasienten vil deretter følge et kontrollforløp med gjentatte cystoskopier og eventuelt skyllebehandlinger med cellegift eller BCG.
Det antas at mer enn halvparten av pasientene med blærekreft ikke er ferdigbehandlet etter første TUR-B. De fleste vil kun trenge fornyet TUR-B på grunn av ikke-infiltrerende tilbakefall. Noen pasienter ved behandlingssvikt på BCG og pasienter med muskelinfiltrerende sykdom vil trenge radikal cystektomi, stråleterapi eller kjemoterapi. For en del av pasientene vil det ikke være mulig å tilby en potensiell kurativ behandling, men livsforlengende og lindrende behandling. Dette dreier seg om medikamentell behandling med cytostatika og/eller strålebehandling. For øvrig vises det til handlingsprogrammet for blærekreft.
TUR-B foregår i avdeling hvor det også er kompetanse på postoperativt skyllekateter og instillasjonsbehandling.
Radikal cystektomi med urinavledning er et omfattende kirurgisk inngrep, og stiller derfor strenge krav til tverrfaglig kompetanse. Det vil også tidvis være behov for samarbeidende medisinske spesialiteter, blant annet infeksjonsmedisin, intervensjonsradiologi og intensivmedisin.
Det bør tilbys kontakt med stomi -og kontinenssykepleier for pasienter som skal få anlagt urostomi (uroenterocutan urinavledning) før og etter operasjonen.
Behandling med TUR-B gjøres ved avdeling med spesialist i urologi, og knyttet til et tverrfaglig team med nødvendige spesialister innen patologi og radiologi.
Ved endelig anbefaling om radikal behandling bør det i MDT-møtet også inngå onkolog, i tillegg til urolog, radiolog, patolog og forløpskoordinator.
Når undersøkelsessvar foreligger og er vurdert i MDT-møter, gjennomføres samtale med pasienten om videre behandling. Det informeres om mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser av behandlingen.
Pasienten oppfordres til å ha en pårørende med til samtalen.
Radikal behandling ved blærekreft er omfattende og med potensielt store livskvalitetsmessige konsekvenser, blant annet fare for lekkasje, nedsatt seksualfunksjon og endret kroppsbilde. Dette må veies mot belastning ved langvarig oppfølging og risiko for progresjon av sykdommen under konservativ oppfølging. Grundig informasjon og god dialog med pasienten er derfor vesentlig ved valg av behandling, særlig der det ikke er påvist muskelinfiltrasjon, men progresjonsrisiko er klart økt.
Den enkelte pasients behov for rehabilitering og etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Dette inkluderer også temaer som røykeslutt, fysisk aktivitet og kosthold/ernæring.
Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling, vurdererbehandlende lege sammen med pasienten aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen informeres om denne vurderingen.
Rehabilitering etter cystektomi foregår i all hovedsak i hjemmet og i primærhelsetjenesten.
Hvis det er påvist kreft og besluttet hvilken behandling pasienten skal ha, settes pasienten opp til behandling innen maksimalt anbefalte forløpstider.
Les mer i Rapporteringsveileder – Pakkeforløp for kreft på fhi.no:
Hvis pakkeforløpet avsluttes direkte av andre årsaker enn at det gjøres en klinisk beslutning, skal avdelingen registrere hendelse X Avslutning av pakkeforløp.