Ansvar for ledsager for pasient under opphold i spesialisthelsetjenesten

Bakgrunn

Informasjonen på denne siden er basert på Helsedirektoratets tidligere fortolkninger om ansvar for ledsagertjenester under opphold i spesialisthelsetjenesten. Flere av disse fortolkningsbrevene var av eldre dato, slik at de samlet sett ikke lenger ga tilstrekkelig god veiledning. Vi publiserer derfor en samlet veiledning og fortolkning om ansvaret for ledsagere under opphold i spesialisthelsetjenesten. De tidligere fortolkningene er som følge av dette ikke lenger tilgjengelige på våre nettsider. Det rettslige grunnlaget for hvem som er ansvarlig for ledsagere under opphold i spesialisthelsetjenesten er fremdeles spesialisthelsetjenestens og kommunens sørge-for-ansvar, i kombinasjon med deres samarbeidsplikt.

Utgangspunktet om ansvar for ledsagertjenester i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten skal sørge for nødvendige og forsvarlige spesialisthelsetjenester for personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen, jf. spesialisthelsetjenesteloven (sphl.) (lovdata.no) § 2-1a og § 2-2. Dette innebærer også at spesialisthelsetjenesten har et betalingsansvar, jf. sphl. § 5-2.

Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 10. juni 2011, uttalt seg om ansvar for kostnader til ledsager når pasienter som bor i omsorgsbolig eller på sykehjem er innlagt i sykehus eller til poliklinisk undersøkelse:

"Dersom en pasient har behov for å ha med seg en person som skal yte særlig bistand i forbindelse med opphold på for eksempel sykehus, skal sykehuset sørge for, herunder dekke utgiftene til, denne bistanden. Dersom sykehuset mener at det er behov for at en ansatt i kommunen eller en annen person som kjenner pasienten godt, er til stede mens pasienten er innlagt eller er til poliklinisk konsultasjon, må eventuelle utgifter til denne bistanden dekkes av sykehuset. Det må også gjelde dersom pasienten bor i omsorgsbolig eller på sykehjem."

Hvilken type bolig eller tjenester pasienten har i kommunen påvirker ikke utgangspunktet, som er at spesialisthelsetjenesten dekker utgiftene som er nødvendige.

Når en person legges inn på sykehus, må derfor spesialisthelsetjenesten vurdere hvilken bistand som eventuelt er nødvendig for å kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp. Slik bistand kan for eksempel være at en person som kjenner pasienten er hos ham eller henne under sykehusoppholdet. Dersom spesialisthelsetjenesten vurderer at slik bistand er nødvendig for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp, er det spesialisthelsetjenesten sitt ansvar å sørge for bistanden. Sørge-for-ansvaret innebærer også et betalingsansvar. Det er derfor spesialisthelsetjenesten som dekker kostnadene til bistanden.

I denne sammenhengen legger Helsedirektoratet til grunn at begrepene bistand, ledsager, følgepersonell eller lignende beskriver det samme.

Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) (lovdata.no) § 3-1 og § 4-1, skal kommunen sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Spesialisthelsetjenestens og kommunens sørge-for-ansvar gjenspeiler den enkeltes rett til nødvendige tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) (lovdata.no) § 2-2 og § 2-1. Spesialisthelsetjenesten og kommunen har et felles ansvar for at den enkelte får nødvendige og forsvarlige tjenester på rett nivå, og skal samarbeide hvis samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. hol. § 3-4 og sphl. § 2-1e. Samarbeidsavtalene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i helseregionen skal bidra til et helhetlig og samordnet tilbud av helse- og omsorgstjenester, jf. hol. § 6-1 og sphl. § 2-1e. Samarbeidsavtalene er derfor et viktig virkemiddel for god pasientbehandling.

Spesialisthelsetjenestens ansvar for ledsagertjenester ved sykehusinnleggelse

Spesialisthelsetjenesten har ifølge sphl. § 2-1a ansvar for pasienter som er innlagt på sykehus. Dette gjelder uavhengig av om den enkelte til vanlig mottar helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Spesialisthelsetjenestens sørge-for-ansvar medfører at kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til pasient eller bruker etter hol. § 3-1 første ledd, opphører i den perioden vedkommende oppholder seg i spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenestens vurdering av behov for ledsagertjenester

Det vil variere hvilke behov spesialisthelsetjenesten skal ivareta i forbindelse med et opphold i spesialisthelsetjenesten. Det er ofte pasienten selv, det kommunale hjelpeapparatet og eventuelt pårørende som i størst grad kjenner pasientens behov. Hva slags tjenester pasienten eller brukeren til vanlig mottar fra kommunen, og i hvilket omfang han eller hun mottar tjenester, vil være en faktor i vurderingen av hvilken bistand som er nødvendig for å gi vedkommende forsvarlig helsehjelp under oppholdet i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor naturlig at spesialisthelsetjenesten vurderer behovet for bistand i samarbeid med pasienten, kommunen og eventuelt pårørende. Det er spesialisthelsetjenesten som til slutt bestemmer om det er nødvendig med ledsager for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp under opphold i spesialisthelsetjenesten, jf. sphl. § 2-1a og § 2-2.

Det kan være ulike grunner til at det er behov for bistand for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp under et sykehusopphold. For en pasient som er særlig sårbar ved endringer i omgivelsene, for eksempel på grunn av manglende språk, kan det være nødvendig med en ledsager som kjenner pasienten og som kan bidra til å ivareta hans eller hennes behov for trygghet og kommunikasjon under sykehusoppholdet. Det samme kan være tilfellet dersom pasienten for eksempel har en særlig bistandskrevende tilstand og til vanlig har et høyt tjenestenivå i kommunen. Videre kan det være behov for bistand til å dekke grunnleggende behov under et sykehusopphold. Dette har sammenheng med at spesialisthelsetjenestens ansvar for å tilby forsvarlig helsehjelp også innebærer å dekke grunnleggende behov, som for eksempel mat og stell. Dette er eksempler på situasjoner hvor det kan være nødvendig at en person som kjenner pasienten er til stede under oppholdet og hvor det er naturlig at det er ansatte i det kommunale hjelpeapparatet som bistår under oppholdet på sykehus. For barn gjelder særlige regler, se mer om dette nedenfor.

Kommunens rolle i forbindelse med ledsagertjenester

Utgangspunktet er at kommunen ikke har ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester til pasienter som er innlagt i spesialisthelsetjenesten. Kommunen skal imidlertid samarbeide med spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig for å gi den enkelte et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. hol. § 3-4. Dersom spesialisthelsetjenesten vurderer at bistand fra kommunens personell er nødvendig for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp under et sykehusopphold, må kommunen derfor bistå så langt det er mulig. Det er spesialisthelsetjenesten som bærer det finansielle ansvaret for slik bistand, jf. sphl. § 2-1a og § 5-2.

Ledsagertjenester ved poliklinisk konsultasjon i spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenestens ansvar for ledsagertjenester etter sphl. § 2-1a, påvirkes i utgangspunktet ikke av om spesialisthelsetjenesten yter helsehjelpen poliklinisk. Hvis det er nødvendig med ledsager ved en poliklinisk konsultasjon, har spesialisthelsetjenesten derfor som utgangspunkt ansvar for å dekke kostnadene.

Dersom det ikke er nødvendig med bistand for å gi pasienten forsvarlig helsehjelp under en poliklinisk konsultasjon, er det ikke behov for ledsagertjenester. Ved polikliniske konsultasjoner kan det imidlertid være nødvendig at noen fra kommunen likevel er med pasienten, for at kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar etter hol. § 3-1 og § 4-1. Med mindre noe annet følger av regelverket, vil kommunen derfor kunne ha ansvar for at noen er med pasienten under en poliklinisk konsultasjon. Dette vil imidlertid være en konkret vurdering.

Det dreier seg i tilfelle om et kommunalt ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven, som supplerer spesialisthelsetjenestens ansvar etter sphl. § 2-1a og § 2-2. Kommunens ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven er etter Helsedirektoratets vurdering ikke et unntak fra spesialisthelsetjenestens ansvar for å sørge for ledsagertjenester.

Ledsagertjenester for barn under opphold i spesialisthelsetjenesten

Når pasienten er et barn, må spesialisthelsetjenesten ta særlige hensyn i vurderingen av om det er nødvendig med bistand fra noen som kjenner barnet, for å kunne gi forsvarlig helsehjelp.

Det følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Hensynet til barnets beste skal derfor være en sentral del av vurderingen av om det er nødvendig med bistand for å gi forsvarlig helsehjelp til barn som er innlagt i spesialisthelsetjenesten. Det er nærmere informasjon om barnets beste på Barneombudets nettsider. Se Helsedirektoratets brev om hensynet til barnets beste i spesialisthelsetjenestens avgjørelser.

Barn har derfor særlige rettigheter i møte med helsetjenesten, sammenlignet med voksne pasienter. Et barn har for eksempel rett til å ha minst en av foreldrene til stede under hele oppholdet i en helseinstitusjon, jf. pbrl. § 6-2 og forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 6. Barnets foreldre skal som utgangspunkt være til stede av hensyn til barnet, og skal derfor ikke erstatte helsepersonellets arbeid. For barn som vanligvis får helse- og omsorgstjenester fra kommunen, innebærer dette at spesialisthelsetjenesten må vurdere om bistand fra ansatte i kommunen er nødvendig for å gi barnet forsvarlig helsehjelp under et sykehusopphold, selv om foreldrene er til stede.

Ifølge forskrift om barns opphold i helseinstitusjon § 3, omfatter begrepet foreldre også andre som opptrer i foreldrenes sted. Det betyr at andre kan være hos barnet under et sykehusopphold, når foreldrene ikke er der. I tilfeller der kommunen ivaretar den daglige omsorgen og det i forbindelse med et sykehusopphold ikke er avtalt noe annet, kan kommunen derfor ha ansvar for å være hos barnet i foreldrenes sted.