Om øvelsen
Type øvelse: Diskusjonsøvelse
Tidsbruk: 2 timer
Passer for: Kommunale virksomheter
Målgrupper: Kommunens kriseledelse, beredskapsledere og -koordinatorer, kommuneoverleger og ledere i helse- og omsorgstjenesten, herunder ledere for allmennlegetjenesten og legevakt, relevante ansatte i virksomhetene.
Diskusjonsøvelse – alvorlig bygningskollaps ved skole
Øvelsen tar utgangspunkt i en alvorlig hendelse der taket på en barneskole kollapser etter stort og vedvarende snøfall. Hendelsen skjer i skoletiden.
Scenarioet er utformet for å gi kommunens kriseledelse trening i akutt krisehåndtering, samvirke med nødetater, bruk og belastning av legetjenesten, innkalling og omdisponering av personell, informasjon til foreldre og presse, håndtering av ansvarsspørsmål og videre langsiktig oppfølging.
Scenario
Kommunen har opplevd kraftig snøfall over flere døgn. Teknisk sektor har prioritert snørydding av veier, gangarealer og adkomst til bygninger. Kommunale bygg er i ordinær drift. Det er ikke meldt om akutte bygningsavvik ved skolen før hendelsen.
Del 1
Midt på formiddagen kollapser deler av taket på en barneskole i kommunen. Flere klasser befinner seg i bygget. Flere barn og ansatte er skadd. Ansatte gir førstehjelp til dem som er skadd og får øvrige elever og ansatte i sikkerhet.
Nødetatene er på vei. AMK varsler lege som rykker ut. Politiet og skolen varsler kommunens ledelse. Lokalmedia publiserer korte meldinger om «sammenrast tak ved barneskole – flere barn skadet». Legevakt mottar raskt mange henvendelser både fra skolen og fra foreldre. På dette tidspunktet er det fortsatt uklart hvor mange som er alvorlig skadet, og om det er dødsfall.
Spørsmål til diskusjon. Bruk disse i alle fasene i øvelsen:
- Hvordan påvirker denne hendelsen oss? Hva kan konsekvensene bli?
- Hva er vår rolle og vårt ansvar i denne situasjonen?
- Hvilke tiltak skal vi sette inn?
- Hvilke ressurser er tilgjengelige internt? Hvem andre kan vi be om bistand fra?
- Hvilke oppgaver må vi fortsette å gjøre? Hvilke oppgaver kan vi prioritere ned?
- Hvem har myndighet til å beslutte hva vi skal gjøre, hva vi skal prioritere og hva vi ikke skal prioritere?
- Hvem trenger vi å samarbeide med og samordne oss med?
- Hvordan fanger vi opp hva innbyggerne, egne ansatte og andre målgrupper trenger av informasjon? Hvordan når vi ut med informasjon? Hva er innholdet i informasjonen?
- Hvordan identifiserer og ivaretar vi særskilt utsatte grupper?
Gode råd – del 1
- Sikre god koordinering og samhandling mellom innsatsleder på skadested og kommunen – herunder kommuneledelsen, skoleledelsen og leder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsetjenesten i kommunen.
- Avklar hvordan kommunen håndterer belastningen på legevaktfunksjonen.
- Drøft i hvilken grad det må tas særlige hensyn fordi barn er involvert og situasjonen er uavklart.
- Gi informasjon til foresatte, innbyggere og media.
- I Veiledning til planer og øvelser om sikkerhet og beredskap (udir.no) beskrives viktige hensyn og krav til skoler og barnehager i forbindelse med alvorlige hendelser.
- Dokumenter erfaringer.
Del 2: Eskalering, foreldre og medietrykk
Ambulansetjenesten melder om flere alvorlig skadde barn. Noen fraktes til lokalsykehus, andre videre til regionsykehus. Foresatte som ikke vet hvor barna deres er, møter opp ved skolen og legevakta.
Politiet (innsatsleder) ber kommunen etablere senter for evakuerte og pårørende i samarbeid med helse og skole.
Foreldre og media spør hvorfor taket ikke var måkt for snø før kollapsen. Enkelte foreldre hevder de har varslet skolen og kommunen om store snømengder på taket. Det blir delt bilder av taket med mye snø på i sosiale medier, og flere anklager kommunen for mangelfull oppfølging.
Gode råd – del 2
- Avklar hvordan kommunen etablerer og bemanner evakuerte- og pårørendesenteret med psykososial støtte til berørte.
- Avklar informasjonsflyt mellom innsatsleder, skole, legetjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, sykehus og kommuneledelse.
- Avklar hvordan kommunen skaffer ekstra personell til legevakt, helse‑ og omsorgstjenester og psykososialt kriseteam.
- Hvordan følger kommunen med i sosiale medier og hvordan håndterer kommunen feilinformasjon og sterke reaksjoner?
- Lytt til innbyggere, brukere, pårørende og egne ansatte. Gi oppdatert informasjon og konkrete råd.
- Koordiner informasjonsarbeidet.
- Dokumenter erfaringer.
Del 3: Samtidighet, drift og ressursbelastning
Etter det akutte døgnet blir konsekvensene tydelige:
- Skolen må holdes stengt på ubestemt tid.
- Noen ansatte er skadet, andre er sterkt preget av hendelsen og klarer ikke gå på jobb. Mange er sykmeldt.
- Legevakt, fastlegekontorer og andre kommunale helsetjenester er belastet over tid.
Gode råd – del 3
- Tenk samhandling og samordnet informasjon. Hva kan nabokommuner, fylkeskommunen, helseforetak, frivillige organisasjoner og statsforvalteren bidra med av støtte for å opprettholde nødvendig helseberedskap hvis hendelsen gir langvarig belastning og mangel på personell?
- Planlegg for at situasjonen kan vare lenge.
- Sørg for kommunale tjenester og psykososiale tiltak til berørte.
- Følg nasjonal veileder for Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (Mestring, samhørighet og håp) (Under oppdatering).
- Dokumenter erfaringer.
Del 4: Normalisering og langsiktige oppfølgingsbehov
Det blir klart at skolebygget ikke kan tas i bruk igjen på lang tid. Kommunen må håndtere langvarige konsekvenser for elever, foreldre, ansatte og lokalsamfunnet.
Gode råd – del 4
- Sørg for god oppfølging av berørte barn, familier og ansatte over tid.
Avslutning, evaluering og forbedring
Vi håper dere nå har hatt noen spennende og oppklarende diskusjoner, og at øvelsen var nyttig.
Etter diskusjonsøvelsen anbefaler vi å gjøre en evaluering.
Bruk enkle spørsmål:
- Hva har vi lært? Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på?
- Hva trenger vi å gjøre om på, eller få på plass?
- Er det noe vi trenger å diskutere og avklare nærmere internt hos oss eller sammen med andre?
Følg opp øvelsen:
- Hva skal vi prioritere å gjøre? Hva er viktigst? Hvem følger opp? Når?
- Bør vi, for eksempel:
- Endre på risiko- og sårbarhetsanalysene våre?
- Gjøre om på noe i beredskapsplanene, tiltakskort eller rutiner?
- Gjøre noe for å styrke vår kapasitet og kompetanse?
- Bør vi dele våre erfaringer med andre i og utenfor egen organisasjon, og bør vi eventuelt gjennomgå hvordan vi samhandler med andre før og under slike hendelser?
Hvis du har tilbakemeldinger på øvelsen, gode diskusjonsøvelser du ønsker å dele med oss, eller innspill til andre temaer som vi bør lage øvelser for, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet på: beredskapsverktoy@helsedir.no