Beredskapsøvelse - smittevern: pandemi med alvorlig virus

Diskusjonsøvelse - pandemi med nytt virus, som smitter gjennom luft og gir alvorlig sykdom 

I denne øvelsen skal vi håndtere et utbrudd med ett nytt virus, som er svært smittsomt og gir alvorlig sykdom.

Øvelsen legger opp til diskusjon om kommunens smittevernberedskap og kan brukes på flere nivåer i kommunen.

Deltakerne kan se bort fra spørsmål som ikke passer for dem som øver.

Scenario

I et asiatisk land blir flere mennesker lagt inn på sykehus med alvorlige luftveissymptomer. Sykdommen rammer særlig barn og eldre. Det er usikkert hva som forårsaker sykdommen og hvordan den smitter.

Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at sykdommen skyldes en ny variant av influensavirus. Sesonginfluensavaksinen ser ikke ut til å gi beskyttelse mot denne varianten; verken mot smitte eller mot alvorlig sykdom, men situasjonen er usikker.

Det blir etter hvert meldt om smittetilfeller også i flere europeiske land. I Norge informerer Folkehelseinstituttet (FHI) om den nye influensavarianten. FHI er bekymret for manglende vaksinebeskyttelse, basert på informasjon fra internasjonale helsemyndigheter.

Del 1: Første tilfeller

Flere elever ved en barneskole blir syke med høy feber og luftveissymptomer. To barn blir alvorlig syke og innlagt på sykehus. Ett av barna har nylig vært i landet der WHO har meldt om utbrudd av en ny influensavariant.  Foreldre og ansatte ved skolen mistenker at barnet er smittet av den nye influensaen og noen foreldre holder barna sine hjemme fra skolen.

Spørsmål til diskusjon. Bruk disse i alle fasene i øvelsen:

Ekstra refleksjonspunkter - del 1

• Hvilke sektorer i kommunen vil bli berørt? Hvilke sektorer kan bli berørt hvis situasjonen utvikler seg ytterligere?
• Hvordan vil dere informere foreldre, barna, andre innbyggere, egne ansatte og presse. Hva er viktigste budskap og råd og hvilke kanaler vil dere bruke?
• Hvordan får dere oversikt over innbyggernes behov og ønsker og hvordan vurderer dere dette opp mot aktuelle tiltak? Hvordan vurderer dere hva som er best for barna og eventuelle avbøtende tiltak?
• Hvordan sørger dere for dokumentasjon av vurderinger i en raskt eskalerende situasjon?

Gode råd - del 1

• Ta kontakt med smittevernvakta ved Folkehelseinstituttet (FHI) for å få smittevernfaglige råd.
• Vær bevisst på betydningen av å etablere felles situasjonsforståelse.
• Be statsforvalteren om støtte ved behov.
• Lytt til innbyggere, brukere, pårørende og egne ansatte. Gi oppdatert informasjon og konkrete råd.
• Gi løpende informasjon og tydelige råd til innbyggere og egne ansatte.
• Dokumenter vurderinger og erfaringer. 

Del 2: Eskalering

Ekstra refleksjonspunkter – del 2

• Hvilke tiltak er aktuelle - basert på egne vurderinger og dialogen med FHI?
• Hvor stor kapasitet har kommunen/tjenesten/virksomheten for å isolere syke der de oppholder seg - for eksempel i sykehjem?
• Hvordan prioriterer kommunen mellom smittevern, behandling og grunnleggende omsorg når kapasiteten reduseres?
• Hvordan kan kommunen raskt øke sin testkapasitet?
• Det er økende sykefravær i kommunen. Hvordan sikrer kommunen at kritiske samfunnsfunksjoner blir ivaretatt? Har kommunen/tjenesten/virksomheten planer for dette?
• Hvilke pasienter, befolkningsgrupper eller andre som er utsatte grupper har behov for ekstra informasjon eller tiltak i denne situasjonen?

Gode råd - del 2

• Følg ordinære varslingslinjer – varsle FHI om smitteutbrudd og varsle statsforvalteren i tråd med Nasjonal helseberedskapsplan.
• Legg til grunn råd fra FHI og Helsedirektoratet når dere vurderer.
• Vurder om tiltak er nødvendige og hvilke negative konsekvenser de kan få, før dere eventuelt setter dem i verk.
• Gi informasjon til befolkningen, og vurder særskilt informasjon til enkelte sektorer eller grupper, for eksempel ansatte og foreldre i skoler og barnehager, barn og unge. Husk oversettelse av viktig informasjon, og tenk på hvordan dere når særskilte grupper.
• Dokumenter vurderinger og erfaringer.

Del 3: Pandemi

Etter noen uker erklærer Verdens helseorganisasjon (WHO) global folkehelsekrise (PHEIC) og pandemi. Land over hele verden innfører strenge smitteverntiltak og samarbeider om å forstå og bekjempe viruset. Flere land innfører reiserestriksjoner og begrenser eksport av legemidler og medisinsk utstyr som er viktige i håndteringen av pandemien.

Smittespredningen øker nå raskt i hele Norge. Det gjennomføres omfattende testing og smitteoppsporing.

Helse- og omsorgstjenesten i kommunen er under stort press. Det lokale sykehuset får en kraftig økning i antall pasienter, særlig blant barn og eldre. Intensivavdelingen er overbelastet. Kommunen blir derfor bedt om å behandle flere pasienter utenfor sykehus. Spesielt må flere sykehjemsbeboere få behandling der de oppholder seg, i stedet for å bli lagt inn på sykehus.

Det oppstår mangel på flere viktige legemidler, og det er vanskelig å skaffe smittevernutstyr. Kommunen må i stor grad klare seg med egne lager.

Situasjonen er, på dette tidspunktet, erklært som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Regjeringen har satt som mål å bremse smittespredningen for å redusere alvorlig sykdom og hindre overbelastning av helsetjenesten.

Nasjonalt er det innført flere smitteverntiltak, blant annet anbefaling om å holde seg hjemme ved sykdom, holde avstand, bruke munnbind på kollektivtransport og å jobbe hjemme der det er mulig. Eventuelle tiltak som stenging av arrangementer, møteplasser, barnehager og skoler må vurderes og besluttes lokalt.

Den vanlige sesonginfluensavaksinen gir ikke beskyttelse mot smitte, men kan gi noe beskyttelse mot alvorlig sykdom. Det anbefales derfor å vaksinere helsepersonell og risikogrupper, inkludert barn, så raskt som mulig. En ny vaksine som er tilpasset viruset er ventet først om sju til åtte måneder.

Ekstra refleksjonspunkter - del 3

Ressurser og kapasitet:

• Har kommunen/tjenesten/virksomheten planer for å kunne utvide den generelle behandlingskapasiteten?
• Hvor lenge holder kommunens/tjenestens/virksomhetens lager av smittevernutstyr?
• Har kommunen/tjenesten/virksomheten oversikt over hvor mye som finnes av nødvendige legemidler, inkludert vaksiner?
• Har kommunen planer for massevaksinasjon?

Iverksettelse av tiltak:

• Hvordan vil kommunen vurdere stenging av barnehager og skoler eller andre virksomheter – hvem har ansvaret, hvem vil bli involvert?
• Hvordan håndterer kommunen uenighet om tiltak, inkludert i befolkning og blant ansatte?
• Hvordan vil kommunen rigge seg i en slik situasjon med eskalering av situasjonen?
• Hva gjør kommunen dersom befolkningen i økende grad slutter å følge anbefalinger?
• Hvordan vil kommunen sikre at man er løpende oppdatert om statlige tiltak (forskrifter, anbefalinger m.m.) og føringer og har dialog med nabokommuner, sykehuset og statsforvalter?

Gode råd - del 3

• I denne fasen håndteres pandemien nasjonalt, med nasjonale råd og føringer. Kommunen må vurdere om det er behov for å iverksette lokale smitteverntiltak, inkludert tiltak hjemlet i smittevernloven, i tillegg. Kommunen bør ha en tydelig prosess for hvordan slike tiltak vurderes, besluttes og iverksettes, inkludert hvordan konsekvenser for innbyggere, tjenester og ansatte vurderes. Tiltakene må være forholdsmessige, bygge på beste tilgjengelige kunnskap og vurderes i et tverrsektorielt perspektiv.
• Kommunen bør planlegge for å sikre behandling av luftveisinfeksjoner (for eksempel egne luftveisklinikker) og TISK (testing, isolasjon, smittesporing og karantene).
• Kommunen bør ha lav terskel for dialog med statsforvalteren når situasjonen utvikler seg raskt, eller når det er fare for at kommunen ikke vil kunne tilby forsvarlige tjenester. Dette gjelder særlig ved mangel på personell, utstyr eller kapasitet. Statsforvalteren kan bidra med råd, koordinering og videreformidling av situasjonsforståelse til nasjonale myndigheter.
• Dokumenter vurderinger og erfaringer.

Avslutning, evaluering og forbedring

Vi håper dere nå har hatt noen spennende og oppklarende diskusjoner, og at øvelsen var nyttig. 

Etter diskusjonsøvelsen anbefaler vi å gjøre en evaluering.

Bruk enkle spørsmål:

• Hva har vi lært? Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på? 

• Hva trenger vi å gjøre om på, eller få på plass?

• Er det noe vi trenger å diskutere og avklare nærmere internt hos oss eller sammen med andre?

Følg opp øvelsen:

• Hva skal vi prioritere å gjøre? Hva er viktigst? Hvem følger opp? Når?

• Bør vi, for eksempel:
  • Endre på risiko- og sårbarhetsanalysene våre?
  • Gjøre om på noe i beredskapsplanene, tiltakskort eller rutiner?
  • Gjøre noe for å styrke vår kapasitet og kompetanse?

• Bør vi dele våre erfaringer med andre i og utenfor egen organisasjon, og bør vi eventuelt gjennomgå hvordan vi samhandler med andre før og under slike hendelser?

Hvis du har tilbakemeldinger på øvelsen, gode diskusjonsøvelser du ønsker å dele med oss, eller innspill til andre temaer som vi bør lage øvelser for, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet på: beredskapsverktoy@helsedir.no