Om øvelsen
Type øvelse: Diskusjonsøvelse
Tidsbruk: 2 timer
Passer for: Kommunale virksomheter
Målgrupper: Kommunens kriseledelse, beredskapsledere og -koordinatorer, kommuneoverleger og ledere i helse- og omsorgstjenesten, herunder ledere for allmennlegetjenesten og legevakt, relevante ansatte i virksomhetene.
Diskusjonsøvelse – langvarig strømutfall
Øvelsen tar utgangspunkt i et ikke varslet strømutfall som rammer store deler av kommunen. Hendelsen fører til bortfall av kritisk infrastruktur og gir alvorlige konsekvenser for helse‑ og omsorgstjenestene, teknisk sektor, IKT‑løsninger og kommunens samlede styringsevne.
Scenarioet er lagt opp for å gi deltakerne mulighet til å diskutere kriseledelse, prioritering av ressurser, samhandling på tvers av sektorer og kommunikasjon med befolkningen over tid, fra tidlig fase til en mer langvarig situasjon.
Scenario
Det er en tirsdag i november. Det er mørkt store deler av døgnet, det er kraftig regn og vind, men det er ikke sendt ut varsel om ekstremvær. Kommunen er i ordinær drift.
Del 1: Strømutfall
Tidlig tirsdag ettermiddag faller strømmen ut i store deler av kommunen. Nettselskapet melder om feil i en transformatorstasjon og anslår at det vil ta 8–12 timer å få strømmen tilbake, men understreker at dette er usikkert.
Sykehjem og institusjoner går over på nødstrøm, mens flere kommunale bygg og tjenester mangler reserveforsyning.
Spørsmål til diskusjon. Bruk disse i alle fasene i øvelsen:
- Hvordan påvirker denne hendelsen oss? Hva kan konsekvensene bli?
- Hva er vår rolle og vårt ansvar i denne situasjonen?
- Hvilke tiltak skal vi sette inn?
- Hvilke ressurser er tilgjengelige internt? Hvem andre kan vi be om bistand fra?
- Hvilke oppgaver må vi fortsette å gjøre? Hvilke oppgaver kan vi prioritere ned?
- Hvem har myndighet til å beslutte hva vi skal gjøre, hva vi skal prioritere og hva vi ikke skal prioritere?
- Hvem trenger vi å samarbeide med og samordne oss med?
- Hvordan fanger vi opp hva innbyggerne, egne ansatte og andre målgrupper trenger av informasjon? Hvordan når vi ut med informasjon? Hva er innholdet i informasjonen?
- Hvordan identifiserer og ivaretar vi særskilt utsatte grupper?
Gode råd – del 1
- Hvilke kommunale helse- og omsorgstjenester må prioriteres?
- Vurder konsekvenser for både kort og lengre varighet.
- Opprett informasjonspunkt med folk med nødvendig kompetanse og sørg for kommunikasjon mellom informasjonspunktet og kriseledelsen. Se Veileder om kommunale informasjonspunkter ved bortfall av elektronisk kommunikasjon
- Dokumenter erfaringer.
Del 2: Eskalering (6–12 timer)
Nettselskapet melder nå at rettetiden kan overstige 24 timer.
Flere utfordringer oppstår:
- Batteribackup på mobilmaster og nødnett begynner å svekkes, og etter 6 timer faller nødnett ut.
- Flere og flere trygghetsalarmer faller ut.
- Innbyggere med elektrisk medisinsk utstyr tar kontakt.
- Kommunale IKT‑systemer fungerer bare delvis eller er utilgjengelige, inkludert journalsystemer.
Helse‑ og omsorgstjenesten melder behov for ekstra tilsyn hos sårbare hjemmeboende og om økende belastning på personell. Fastlegekontorer og legevakt melder om mange flere henvendelser enn vanlig, mange innbyggerne er urolig og usikre.
Gode råd – del 2
- Sørg for tett samhandling mellom helse, teknisk sektor og kriseledelse.
- Avklar hvordan dere prioriterer helse‑ og omsorgstjenester når behovet øker og ressurser er begrenset. Se til beredskapsplanene.
- Avklar hvordan dere identifiserer særlig sårbare innbyggere, hvordan dere når disse og hvilke tiltak som er planlagt, jf. beredskapsplanene.
- Vurder hvordan dere ivaretar helse- og omsorgstjenester ved bortfall av journalsystemer og digitale arbeidsverktøy.
- Sjekk hvordan nødstrøm blir prioritert.
- Avklar om det er avtalt støtte fra frivillige, nabokommuner eller andre i slike situasjoner.
- Informer befolkningen om kommunalt informasjonspunkt så tidlig som mulig.
- Lytt til innbyggere, brukere, pårørende og egne ansatte. Gi oppdatert informasjon og konkrete råd.
- Dokumenter erfaringer.
Del 3: Krise (12–24 timer)
- Flere kommunale tjenester er helt eller delvis satt ut av normal drift.
- Kommunikasjon med deler av befolkningen er vanskelig.
- Butikker blir stengt, kjøl/frysevarer er ikke tilgjengelige. Oppvarming og sanitærforhold svekkes i mange hjem da noen mister vannet som følge av strømbrudd.
Hjemmetjenesten vurderer midlertidig flytting av enkelte brukere som ikke kan klare seg hjemme uten strøm eller er avhengige av elektriske apparater på grunn av sin medisinske tilstand. Hjemmetjenesten og legevakt har bare el-biler, og de har gått tomme for strøm.
Kommunen mottar et stort antall henvendelser fra innbyggere, pårørende og media.
Gode råd – del 3
- Avklar hvilke tjenester og grupper kommunen skal prioritere dersom strømbruddet varer flere døgn.
- Vurder hvordan håndterer kommunen håndterer økende uro og frustrasjon blant innbyggere i en slik situasjon.
- Hvordan kan kommunen skaffe alternativ transport for hjemmetjenesten og legevakt?
- Vær tydelig og ærlig i informasjon til innbyggerne.
- Bruk alternative informasjonskanaler tidlig.
- Dokumenter erfaringer.
Del 4: Langvarig strømutfall (24–48 timer)
Strømutfallet varer inn i dag to. Enkelte områder får strømmen tilbake, mens andre fortsatt er mørklagt. Slitasje på personell blir tydelig, og presset på helse‑ og omsorgstjenestene vedvarer.
Kommunen må planlegge for videre drift uten full tilgang på normal infrastruktur, samtidig som gjenoppretting pågår.
Gode råd - del 4
- Drøft hvordan kommunen sikrer kommunen utholdenhet hos ansatte og ledere.
- Drøft hva som bør prioriteres i en normaliseringsfase.
Avslutning, evaluering og forbedring
Vi håper dere nå har hatt noen spennende og oppklarende diskusjoner, og at øvelsen var nyttig.
Etter diskusjonsøvelsen anbefaler vi å gjøre en evaluering.
Bruk enkle spørsmål:
- Hva har vi lært? Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på?
- Hva trenger vi å gjøre om på, eller få på plass?
- Er det noe vi trenger å diskutere og avklare nærmere internt hos oss eller sammen med andre?
Følg opp øvelsen:
- Hva skal vi prioritere å gjøre? Hva er viktigst? Hvem følger opp? Når?
- Bør vi, for eksempel:
- Endre på risiko- og sårbarhetsanalysene våre?
- Gjøre om på noe i beredskapsplanene, tiltakskort eller rutiner?
- Gjøre noe for å styrke vår kapasitet og kompetanse?
- Bør vi dele våre erfaringer med andre i og utenfor egen organisasjon, og bør vi eventuelt gjennomgå hvordan vi samhandler med andre før og under slike hendelser?
Hvis du har tilbakemeldinger på øvelsen, gode diskusjonsøvelser du ønsker å dele med oss, eller innspill til andre temaer som vi bør lage øvelser for, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet på: beredskapsverktoy@helsedir.no