Om øvelsen
Type øvelse: Diskusjonsøvelse
Tidsbruk: 2 timer
Passer for: Kommunale virksomheter
Målgrupper: Kommunens kriseledelse, beredskapsledere og -koordinatorer, kommuneoverleger og ledere i helse- og omsorgstjenesten, herunder ledere for allmennlegetjenesten og legevakt, relevante ansatte i virksomhetene.
Diskusjonsøvelse – evakuering av sykehus
Øvelsen tar utgangspunkt i en situasjon der lokalsykehuset må evakuere pasienter på grunn av en alvorlig hendelse. Kommunen blir bedt om å ta imot og følge opp et stort antall pasienter på kort tid. Noen kommuner har sykehus i kommunen og vil oppleve ekstra press, men alle kommuner må forberede seg på å ta imot pasienter fra sykehus.
Scenarioet er lagt opp med sikte på at deltakerne skal diskutere kommunens rolle, ansvar og prioriteringer, herunder etablering av kriseledelse, opprettelse av midlertidige helsetilbud (kommunehospital), omdisponering av personell, informasjon til innbyggere og samarbeid med sykehus, nabokommuner og andre.
Del 1
Tidlig en fredag formiddag mottar kommunen varsel om at det har vært en brann på lokalsykehuset, deler av bygget er ubrukelig og alle avdelinger har redusert kapasitet. Sykehuset forbereder evakuering av flere pasienter.
Helseforetaket varsler kommunen om at den må ta imot et betydelig antall pasienter på kort tid. Det er behov for rask avklaring av kapasitet, bemanning og mottak av pasienter som normalt ville hatt behov for sykehusopphold.
Spørsmål til diskusjon. Bruk disse i alle fasene i øvelsen:
- Hvordan påvirker denne hendelsen oss? Hva kan konsekvensene bli?
- Hva er vår rolle og vårt ansvar i denne situasjonen?
- Hvilke tiltak skal vi sette inn?
- Hvilke ressurser er tilgjengelige internt? Hvem andre kan vi be om bistand fra?
- Hvilke oppgaver må vi fortsette å gjøre? Hvilke oppgaver kan vi prioritere ned?
- Hvem har myndighet til å beslutte hva vi skal gjøre, hva vi skal prioritere og hva vi ikke skal prioritere?
- Hvem trenger vi å samarbeide med og samordne oss med?
- Hvordan fanger vi opp hva innbyggerne, egne ansatte og andre målgrupper trenger av informasjon? Hvordan når vi ut med informasjon? Hva er innholdet i informasjonen?
- Hvordan identifiserer og ivaretar vi særskilt utsatte grupper?
Gode råd – del 1
- Vurder blant annet hvilken informasjon kommunen trenger fra sykehuset for å kunne planlegge å ta imot pasienter.
- Se til avtaler og planer som er etablert mellom kommunen og helseforetaket, og kommunens egne beredskapsplaner.
- Dokumenter erfaringer.
Del 2: Mottak av pasienter og kapasitetsutfordringer
Sykehuset starter overføring av pasienter. Det er snakk om både medisinsk stabile pasienter, pasienter med omfattende pleiebehov og pasienter som normalt ville ligget på korttidssenger i sykehus.
Kommunen må frigjøre plasser i egne institusjoner og vurdere å opprette et midlertidig "kommunehospital". Kommunen må omdisponere personell. Det er usikkert hvor mange leger og sykepleiere som er tilgjengelige, og det er usikkert hva som finnes av medisinsk utstyr og nødvendige støttefunksjoner.
Gode råd – del 2
- Tenk både kortsiktig mottak og varighet på tiltakene.
- Hvordan frigjør kommunen raskt institusjonsplasser?
- Hvordan sikrer dere medisinsk oppfølging av pasientene som overføres?
- Hvilke pasienter eller tjenester må kommunen prioritere ned for å håndtere situasjonen?
- Tenk på hvilke personellressurser som finnes i kommunen og som dere kan aktivere - både helsepersonell og frivillige mv.
- Støtt dere til beredskapsplaner og avtaler. Har kommunen avtaler med overnattingssteder om bruk av lokaler eller avtaler med busselskaper o.l. om transport?
- Lytt til innbyggere, brukere, pårørende og egne ansatte. Gi oppdatert informasjon og konkrete råd.
- Dokumenter erfaringer.
Del 3: Samtidighetsproblematikk og belastning
Situasjonen vedvarer utover første døgn. Kommunens institusjoner er nesten fulle, og hjemmetjenesten opplever økt belastning. Samtidig må kommunen håndtere ordinær drift og nye pasienter som normalt skulle vært innlagt på sykehuset (noen med kompliserte medisinske tilstander).
Media stiller spørsmål ved kommunens beredskap og kapasitet. Pårørende etterspør informasjon og trygghet.
Gode råd – del 3
- Vurder hvordan dere prioriterer ressursene ved ekstraordinær belastning. Se til beredskapsplanene.
- Vurder hvordan dere ivaretar ansatte i en situasjon med høy belastning over tid.
- Ha tydelige talspersoner.
- Dokumenter prioriteringer og begrunnelser.
Del 4: Normalisering
Etter hvert kan deler av sykehuset tas i bruk igjen, og pasienter kan flyttes tilbake. Kommunen må planlegge for avvikling av midlertidige løsninger og retur til normal drift, samtidig som erfaringene fra hendelsen må følges opp.
Avslutning, evaluering og forbedring
Vi håper dere nå har hatt noen spennende og oppklarende diskusjoner, og at øvelsen var nyttig.
Etter diskusjonsøvelsen anbefaler vi å gjøre en evaluering.
Bruk enkle spørsmål:
- Hva har vi lært? Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på?
- Hva trenger vi å gjøre om på, eller få på plass?
- Er det noe vi trenger å diskutere og avklare nærmere internt hos oss eller sammen med andre?
Følg opp øvelsen:
- Hva skal vi prioritere å gjøre? Hva er viktigst? Hvem følger opp? Når?
- Bør vi, for eksempel:
- Endre på risiko- og sårbarhetsanalysene våre?
- Gjøre om på noe i beredskapsplanene, tiltakskort eller rutiner?
- Gjøre noe for å styrke vår kapasitet og kompetanse?
- Bør vi dele våre erfaringer med andre i og utenfor egen organisasjon, og bør vi eventuelt gjennomgå hvordan vi samhandler med andre før og under slike hendelser?
Hvis du har tilbakemeldinger på øvelsen, gode diskusjonsøvelser du ønsker å dele med oss, eller innspill til andre temaer som vi bør lage øvelser for, ta gjerne kontakt med Helsedirektoratet på: beredskapsverktoy@helsedir.no