Utgitt i 2026 i forbindelse med Oppvekstprofilene 2026, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune og bydel.
Hvor mange bruker rusmidler eller nikotinprodukter?
Snus er det mest brukte nikotinproduktet blant ungdom, og bruken har økt de siste årene 1. Ifølge Ungdata 2025 oppga 7 prosent gutter og 4 prosent jenter i ungdomsskolen at de brukte snus ukentlig eller daglig 1. I videregående opplæring (VGO) var bruken høyere: 23 prosent blant gutter og 15 prosent blant jenter (Figur 1).
Bruken av e-sigaretter/vape har økt raskt blant ungdom, spesielt for jenter. Syv prosent i ungdomsskolen og 10 prosent i VGO oppga ukentlig eller daglig bruk, sammenlignet med henholdsvis 5 og 6 prosent blant gutter. Til tross for at røyking gir høyere helserisiko, er ikke snus og vape risikofritt 2, 3, 4. Smaksatt vape kjøpes dessuten ulovlig og kan derfor inneholde helseskadelige eller illegale stoffer, samt høye konsentrasjoner av nikotin.
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet blant ungdom, og bruken øker med alderen. Blant elever i ungdomskolen har 15 prosent jenter og 13 prosent gutter vært beruset på alkohol det siste året. Innen utgangen av videregående (VG3) oppgir 79 prosent jenter og 75 prosent gutter det samme 1.
Bruken av illegale rusmidler blant ungdom har økt de siste 10 årene 1, 5. Cannabis er det mest utbredte illegale rusmiddelet blant ungdom. Flere gutter i videregående har prøvd cannabis, 18 prosent, og andre narkotiske stoffer, 10 prosent, enn jenter, henholdsvis 12 og 5 prosent (Figur 2). Bruk av illegale rusmidler, som kokain, forekommer oftere blant ungdom med et høyt alkoholbruk 6, 7 og i miljøer preget av festkultur 8, inkludert skolemiljøer med utpreget russefeiring 9.
Hvordan får ungdom tak i rusmidler og nikotinprodukter?
Sammenlignet med for ti år siden oppgir flere tiendeklassinger i dag at det er lett å få tak i alkohol, viser en studie fra FHI. Det vanligste er å få eldre venner eller søsken til å kjøpe for seg, men flere ungdommer enn tidligere oppgir òg at foreldrene kjøper alkohol til dem 7. Flertallet opplever at det er lett å få tak i sigaretter, snus og vape – 60 prosent fikk eller kjøpte vape fra venner/bekjente, og 20 prosent kjøpte vape via sosiale medier 10. Digitaliseringen av samfunnet og den økte tilgang til digitale plattformer har endret tilgangen til rusmidler 11, hvor alkohol, smaksatte nikotinprodukter og illegale rusmidler kan finne veien til unge gjennom sosiale medier og netthandel 7, 10, 12.
Hvilke ungdommer kan utvikle rusproblemer?
Det kan være mange grunner til at ungdom bruker rusmidler eller nikotinprodukter – nysgjerrighet, sosiale normer, press fra jevnaldrende 6, tilgjengelighet 7, 10, digital påvirkning 13, 14 og produkter med innovativt design og fristende smaker 13 kan senke terskelen og bidra til normalisering av nikotin- og rusbruk.
De fleste som har brukt cannabis eller andre illegale rusmidler har prøvd en eller noen få ganger 6, 15, men enkelte ungdommer ruser seg ofte og kan utvikle et alvorlig rusproblem. Disse ungdommene har oftere også andre utfordringer i livet – som begrenset foreldrestøtte, tidlig kontakt med politiet og sosiale og psykiske vansker 16. En rekke studier peker på en sammenheng mellom psykiske vansker i ungdomstiden og bruk av illegale rusmidler eller tidlig, hyppig eller høy bruk av alkohol 17, 18, 19. Sammenhengen kan gå begge veier – sårbar ungdom med psykiske vansker kan i større grad utvikle rusproblemer, og rusproblemer kan forsterke eller utløse psykiske vansker 20. Samtidige rus- og psykiske vansker kan også reflektere en felles underliggende sårbarhet 20.
Ettersom ungdomshjernen ikke er ferdig utviklet, og sentre for kontroll og belønning modnes i ulik takt, er ungdom mer utsatt for å utvikle avhengighet og rusproblemer enn eldre 21. Ungdom med risikofylt bruk av rusmidler faller oftere fra i VGO, og ungdom med atferdsproblemer er særlig utsatt 22. Figur 4 viser gjennomføring i videregående i en kommune. Ungdom med utstrakt bruk av rusmidler er også mer utsatt for ulykker og vold 7, 23, og begår eller blir oftere utsatt for seksuelle overgrep 24. For noen kan rusmidler bli en inngangsport til kriminalitet, via salg av illegale stoffer for å finansiere eget forbruk og en dyrere livsstil 25.
Hva kan kommunen gjøre?
Ved å kombinere tidlig innsats, kunnskapsbasert arbeid og tverrfaglig samarbeid, kan kommunen bidra til å snu de negative trendene, opprettholde de positive og støtte ungdom som trenger det. Figur 3 viser utviklingstrender på noen områder som er relevante for kommunen å følge med på i arbeidet med å skape gode oppvekstsvilkår. Kommunens virkemidler inkluderer:
- Foreldreinformasjon og foreldresamarbeid gjennom foreldremøter, kurs og veiledning
- Tilstrekkelig tilbud og tilgjengelighet av lavterskel helsetjenester som helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten og psykisk helsehjelp uten henvisning
- Henvise ungdom til ung.no – statens primære kanal for informasjon og tjenester til ungdom med egne temasider om rusmidler (ung.no).
- Kjentmann (korus.no) i skolene – gratis opplæring i rusforebyggende arbeid og tidlige tiltak for ansatte i ungdomsskolen og videregående skole.
- Tidlig identifisering og oppfølging av sårbare barn og unge gjennom tett samarbeid mellom skole, barnevern, Nav, helsetjenester og politi
- Tverrfaglige team som samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen), for å koordinere innsats
- Nav-kontoret bidrar til gode oppvekstsvilkår for barn og unge gjennom oppfølging av deres foreldre, og ungdomsgarantien sikrer tett oppfølging av ungdom over tid
- Holde ungdomsråd og støtte medvirkning for å sikre involvering av unge i planleggingen av forebyggende tiltak slik at tilbudene treffer
- Oppsøkende arbeid i form av utekontakter, miljøarbeidere og ungdomsteam som møter ungdom der de er
- Støtte til fritidsaktiviteter og deltakelse i idrett, kultur og ungdomsklubber som kan skape trygge arenaer, og styrke tilhørighet og bånd til nærmiljøet
- Samarbeid med frivillige organisasjoner for å styrke fellesskap og forebyggende arbeid utenfor kommunale tjenester
Referanser
1. Bakken, A., Ungdata 2025. Nasjonal resultater. 2025, NOVA Oslo Met.
2. Becher, R., et al., Adverse health effects of electronic cigarette use: an umbrella review and toxicological evaluation. 2022, Folkehelseinstituttet.
3. Vedøy, T.F., et al., E-sigaretter - Produktegenskaper, lovgivning, bruksmønstre, avhengighet og helsekonsekvenser. 2024, Folkehelseinstituttet.
4. Folkehelseinstituttet, Helserisiko ved snusbruk. 2019.
5. Bye, E.K., Narkotikabruk blant ungdom. 2024, FHI.
6. Bakken, A., Ung i Oslo. 2023, NOVA, Oslo Met.
7. Bye, E.K. and I.S. Moan, Bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge (1995-2024). 2025, FHI.
8. Edland-Gryt, M., Cocaine Rituals in Club Culture: Intensifying and Controlling Alcohol Intoxication. Journal of Drug Issues, 2021. 51(2): p. 391-408.
9. Frøyland, L.R., et al., School party culture as a driver of cocaine use among Norwegian adolescents: A cross-classified multilevel analysis. Drug and Alcohol Dependence, 2025. 271: p. 112627.
10. Vedøy, T.F. and E.K. Bye, Bruk av røyk, e-sigaretter og snus blant ungdom. 2025, Folkehelseinstituttet.
11. Bakken, S. and J. Demant, Narkotikamarkeder på nett. En begrepsutvikling av digital kapital. Norsk sosiologisk tidsskrift, 2019. 3: p. 209-227.
12. Demant, J., et al., Drug dealing on Facebook, Snapchat and Instagram: A qualitative analysis of novel drug markets in the Nordic countries. Drug and Alcohol Review, 2019. 38(4): p. 377-385.
13. Scheffels, J., et al., E-cigarette use in global digital youth culture. A qualitative study of the social practices and meaning of vaping among 15–20-year-olds in Denmark, Finland, and Norway. International Journal of Drug Policy, 2023. 111: p. 103928.
14. Anderdal Bakken, S. and S. Kirstine Harder, From dealing to influencing: Online marketing of cannabis on Instagram. Crime, Media, Culture, 2023. 19(1): p. 135-157.
15. Bye, A.L.B.-J.E.K., Narkotikabruk i Norge. 2025, Folkehelseinstituttet.
16. Bilgrei, O.R., et al., Shades of Green: Towards a Typology of Adolescent Cannabis Use. Contemporary Drug Problems, 2025. 52(4): p. 565-583.
17. Skogen, J.C., et al., Alcohol and drug use among adolescents: and the co-occurrence of mental health problems. Ung@hordaland, a population-based study. BMJ Open, 2014. 4(9): p. e005357.
18. Heradstveit, O., et al., Psychiatric Diagnoses Differ Considerably in Their Associations With Alcohol/Drug-Related Problems Among Adolescents. A Norwegian Population-Based Survey Linked With National Patient Registry Data. Frontiers in Psychology, 2019. Volume 10 - 2019.
19. Johannessen, E.L., et al., Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents - a cross sectional study of Norwegian secondary school students. BMC Public Health, 2017. 17(1): p. 494.
20. Skogen, J.C., Tidlig debut av rusbruk, rusproblemer og mental helse hos ungdom. 2013, Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest: www.forebygging.no.
21. Arnevik, E.A. Hvorfor er det farligere for ungdom å ruse seg enn voksne? 2018; Available from: https://blogg.forskning.no/forskningssykehuset/hvorfor-er-det-farligere-for-ungdom-a-ruse-seg-enn-voksne/1093380.
22. Heradstveit, O., et al., Prospective associations between adolescent risky substance use and school dropout and the role of externalising and internalising problems. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 2024. 41(1): p. 24-38.
23. Rus- og voldsstatistikk 2015-2024. 2025, Oslo universitetssykehus.
24. Abbey, A., et al., Sexual assault and alcohol consumption: what do we know about their relationship and what types of research are still needed? Aggress Violent Behav, 2004. 9(3): p. 271-303.
25. Berger, E.J., S. Sandberg, and W. Pedersen, Dealing blant fattige og rike. Tidsskriftet forebygging.no, 2024.