Arbeid – en viktig del av voksenlivet

Utgitt i 2026 i forbindelse med Folkehelseprofilene 2026, hvor følgende tekst utgjør temadelen av profilene for kommune, (fylke) og bydel.

Arbeid er vanligvis en kilde til økonomisk trygghet, livskvalitet og god helse.^{1, 2, 3} Gjennom arbeid er man en del av et sosialt fellesskap og man deltar aktivt i samfunnet. Arbeid er en arena for mening, mestring og personlig utvikling.⁴ En befolkning med god helse vil være godt rustet til å bidra til fellesskapet og delta i arbeidslivet. Samtidig bidrar arbeid ofte til bedre helse. ^{5, 6}

Se figur 1 for noen nøkkeltall om arbeidsdeltakelse. Når færre er syke, flere inkluderes i arbeidslivet og flere kan jobbe lenger, styrkes en bærekraftig samfunnsutvikling.⁷ Med en aldrende befolkning der det blir færre i yrkesaktiv alder, er det ekstra viktig at flest mulig av de som kan arbeide, deltar i arbeidslivet. Figur 2 og 3 viser sysselsetting i ulike deler av befolkningen.

Arbeidsinntekt er for de fleste avgjørende for å dekke grunnleggende materielle behov som det å ha en egnet bolig og leve et selvstendig liv. Motsatt er det en sterk sammenheng mellom det å stå utenfor arbeidslivet og det å ha dårlig økonomi. Økonomisk sårbarhet påvirker både fysisk og psykisk helse negativt.^{8, 9, 10}

Faktorer i arbeidsmiljøet

Selv om de fleste opplever arbeidsmiljøet som tilfredsstillende, finnes det fortsatt en rekke arbeidssituasjoner hvor arbeidstakere kan bli utsatt for risikofylte fysiske, kjemiske, mekaniske, psykososiale eller organisatoriske forhold. Over en tredjedel av sykefravær utover 14 dager oppgis å skyldes arbeidsrelaterte helseproblemer.¹¹ Det er et stort potensial for å redusere dette fraværet med tiltak på arbeidsplassen.¹² Også når det gjelder sykdom som ikke er arbeidsrelatert, kan arbeidsmiljøet ha betydning for de ansattes sykefravær og mulighet til å komme tilbake til arbeid. ¹³

Økt sykefravær på grunn av psykiske plager og lidelser

Det langvarige sykefraværet bidrar mest til det totale fraværet. Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn. ¹⁴ Se figur 4 for legemeldt sykefravær. På landsbasis, bidrar muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser mest til det legemeldte sykefraværet. Det har vært en betydelig økning i sykefravær på grunn av psykiske plager og lidelser de siste årene. Økningen har vært høyest for personer under 40 år.¹⁵ NAVs tall fra de første tre kvartalene i 2025 viser imidlertid lavere sykefravær på grunn av psykiske plager og lidelser enn samme tid i 2024. ^{16, 17}

Å stå utenfor arbeidslivet

Å stå utenfor arbeidslivet har både sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser.^{18, 19} På landsbasis står én av fem i yrkesaktiv alder utenfor arbeid og utdanning. Denne gruppen er sammensatt og omfatter både dem som kan og ønsker å delta i arbeidslivet,^{20, 21} men også dem som ikke har mulighet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne. Se figur 5 for andelen som står utenfor i ulike aldersgrupper. Utenforskap i ung alder er noe man særlig må ta på alvor da dette kan ha uheldige ringvirkninger for resten av livet, og bidra til sosial ulikhet i helse. ^22, 23, 24

Kommunens virkemidler

Godt folkehelsearbeid i kommunen fremmer god fysisk og psykisk helse i hele befolkningen. Denne innsatsen kan være med på og å forebygge utenforskap og bidra til at så mange som mulig kan delta i arbeidslivet og leve et godt liv.

Arbeidet som gjøres i kommunen for at barn og unge har grunnleggende ferdigheter, bidrar til å gjøre dem i stand til å gjennomføre skoleløpet. Dette er også avgjørende for at flest mulig senere skal kunne delta i arbeidslivet.²⁵

Samarbeid mellom ulike sektorer kan forebygge utenforskap og inkludere flere i arbeidslivet. Et slikt samarbeid på tvers kan bidra til økt kunnskap og oversikt over blant annet innbyggernes levekår, samt bidra til utvikling og gjennomføring av effektive tiltak. God dialog mellom arbeidsgivere, ulike tjenester i kommunen og NAV kan fremme et arbeidsliv som i større grad er tilpasset arbeidstakernes livsløp, helse og kompetanse.

I mange kommuner er frisklivssentralen en sentral samarbeidsaktør i arbeidet med å forebygge eller begrense utvikling av sykdom, samt bidra i behandling og rehabilitering. ^26, 27 Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et annet eksempel på et lavterskeltilbud som er etablert i mange kommuner. Målet med RPH er at personer med angst, mild til moderat depresjon, søvnvansker eller begynnende rusmiddelproblemer får rask tilgang til hjelp for å forhindre at problemene blir mer alvorlige. Tilbudet har vist seg å ha god effekt og bidrar blant annet til økt arbeidsdeltakelse.^{28, 29}

Kommunen som arbeidsgiver

Kommunen er mange steder en stor arbeidsgiver, og har gjennom sin arbeidsgiverrolle gode muligheter til å skape et trygt og godt arbeidsmiljø.

Mange av kommunens arbeidsplasser er i bransjer med høyt sykefravær, som de kommunale helse- og omsorgstjenestene og barnehagene.^{30, 31} Gjennom IA-avtalen, som alle kommuner er omfattet av, er det laget egne bransjeprogrammer med verktøy og råd om hvordan man kan tilrettelegge og forbedre arbeidsmiljøet og å forebygge sykefravær og tidlig frafall fra arbeidslivet. Særlig aktuelle for kommunene er bransjeprogrammene for blant annet sykehjem, hjemmetjenester og barnehager. Bedriftshelsetjenesten kan også være en god samarbeidspartner. Se KS' sider om IA Bransjeprogram.

Å sørge for at yrkesfagelevene har mange nok og gode lærlingeplasser er viktige bidrag til at flere får mulighet til å delta i arbeidslivet. Også her har kommunen en viktig rolle som en sentral arbeidsgiver og som pådriver overfor bedrifter i området.

Les mer om temaet arbeid og helse FHIs Folkehelserapport: Arbeid og helse i Noreg (fhi.no).

Andre nyttige nettsteder om temaet:

• Idébanken – tips og råd om arbeidsmiljø og sykefravær
• Program for folkehelsearbeid i kommunene
• Hva er en frisklivssentral?
• Rask psykisk helsehjelp – NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Referanser

[1] Regjeringen. (2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: Kortere ventetider og en felles helsetjeneste.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonal-helse-og-samhandlingsplan-2024-2027-kortere-ventetider-og-en-felles-helsetjeneste/id3028011/

[2] Folkehelseinstituttet. (2026). Arbeid og helse i Noreg.
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/arbeid-og-helse/ [fhi.no]

[3] Statistisk sentralbyrå. (2020). Livskvalitet i Norge 2020.
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-i-norge-2020 [ssb.no]

[4] Statistisk sentralbyrå. (2020). Livskvalitet i Norge 2020.
https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/livskvalitet-i-norge-2020 [ssb.no]

[5] Folkehelseinstituttet. (2026). Arbeid og helse i Noreg.
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/arbeid-og-helse/ [fhi.no]

[6] Regjeringen. (2025). Utvalget om prioritering av folkehelsetiltak har levert sin utredning.
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalget-om-prioritering-av-folkehelsetiltak-har-levert-sin-utredning/id3119057/ [regjeringen.no]

[7] Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024: Status og utviklingstrekk.
https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse/ [stami.no]

[8] Holte, A. (2020). Gjeld øker risikoen for psykiske helseplager – en usystematisk oversikt.
https://psykologisk.no/2020/06/gjeld-oker-risikoen-for-psykiske-helseplager-en-usystematisk-oversikt/ [psykologisk.no] (lest 24.09.25)

[9]  Helsedirektoratet. (2021). Sammenhenger mellom økonomi og helse.
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/sektorrapport-om-folkehelse/okonomiske-levekar/sammenhenger-mellom-okonomi-og-helse [helsedirektoratet.no] (lest 24.09.25)

[10]  Folkehelseinstituttet. (2022). Sosiale helseforskjeller i Norge.
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/sosiale-helseforskjeller/ [fhi.no]

[11] Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024.
https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse/ [stami.no]

[12] Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024.
https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse/ [stami.no]

[13] Cooley, L. (2024). Why a good workplace culture is essential for a successful return to work.
https://apm.net.au/employers/employer-resources/why-a-good-workplace-culture-is-essential-for-a-successful-return-to-work [apm.net.au] (lest 25.02.2026)

[14] Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024.
https://stami.no/publikasjon/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse/ [stami.no]

[15] NAV. (2025). Stadig flere blir sykemeldt med en psykisk lidelse. Hvem er de?
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2025/stadig-flere-blir-sykemeldt-med-en-psykisk-lidelse.hvem-er-de [nav.no]

[16] Folkehelseinstituttet. (2026). Arbeid og helse i Noreg.
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/arbeid-og-helse/ [fhi.no]

[17] NAV. (2025). Sykefravær – statistikk.
https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk [nav.no]

[18] Fafo. (2024). Faktaflak 3: Ulikhetsbarometeret – ulikhet og arbeidsmarkedsstatus
https://fafo.no/images/pub/Faktaflak_3.pdf

[19] Statistisk sentralbyrå. (2025). Tabell 14616: Ensomhet, etter økonomisk status, år og statistikkvariabel.
https://www.ssb.no/statbank/table/14616/tableViewLayout1/  (lest 24.02.2026)

[20] NAV. (2025). 700 000 står utenfor arbeidslivet i Norge.
https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/700-000-star-utenfor-arbeidslivet-i-norge [nav.no]

[21] Ellingsen, J. (2025). Utviklingen i uføretrygd 2024 [Statistikknotat]. NAV.

[22] BarnUnge21. (2021). BarnUnge21.
https://www.barnunge21.no/ (lest 24.02.2026)

[23] Fyn, T., Radlic, R. L., & Sveinsdottir, V. (2021). Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET): En analyse av unge i NEET‑kategorien. NORCE.

[24] Statistisk sentralbyrå. (2021). Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling.
https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/unge-som-faller-utenfor-og-deres-inntektsutvikling (lest 24.02.2026)

[25] Folkehelseinstituttet. (2022). Barn og unges helse: oppvekst og levekår.
https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/samfunn/barn-oppvekst/ - skole

[26] Helsedirektoratet. (2024). Kommunale frisklivssentraler 2022–2023.
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kommunale-frisklivssentraler-2022-2023

[27] Helsedirektoratet. (2022). Kommunale frisklivssentraler: Etablering, organisering og tilbud.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud (lest 24.02.2026)

[28] Folkehelseinstituttet. (2025). Satsning på Rask psykisk helsehjelp kan være lønnsomt.
https://www.fhi.no/nyheter/2025/satsning-pa-rask-psykisk-helsehjelp-kan-vare-lonnsomt/ (lest 24.02.2026)

[29]  Helsedirektoratet. (2025). Arbeidet i og effekt av tilbudet i kommunale frisklivssentraler.
https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arbeidet-i-og-effekt-av-tilbudet-i-kommunale-frisklivssentraler (lest 24.02.2026)

[30] Idebanken. (2026). IA‑bransjeprogram.
https://www.idebanken.org/ia/ia-hjelp/ia-bransjeprogram (lest 24.02.2026)

[31] Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2024). Faktabok om arbeidsmiljø og -helse.
https://noa.stami.no/faktabok-om-arbeidsmiljo-og-helse/ [noa.stami.no]