LIS bør ikke bytte veiledere oftere enn hver 6. måned.
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
3:5 Leder bør legge til rette for kontinuitet i veiledningen, og LIS bør som et minimum ha samme veileder gjennom en spesialiseringsperiode
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Dersom LIS skal bytte veiledere er det hensiktsmessig at det avholdes en «overføringssamtale». I denne samtalen deltar de to veilederne og LIS. Hensikten med samtalen er å utveksle viktig informasjon, og at LIS og ny veileder bli bedre kjent.
Forskningslitteraturen påpeker at veiledningsforholdet utvikles over tid (Lauvås and Handal, 2014; Tveiten, 2019). Behovet for kontinuitet i veiledningen bør veies opp mot at avstanden mellom veiledere og LIS ikke er for lang.
Individuell veiledning skal bidra til å utvikle LIS til å bli så god som han/hun har forutsetning til å bli. Dette innebærer en balanse mellom «å trygge» og «å utfordre» LIS-en. Veileder skal også bidra i vurdering (både underveisvurdering og sluttvurdering) av LIS. Dette samlet gjør at kontinuitet i veiledning er viktig (Eika et al., 2015; Lauvås Handal, 2014; Sambunjak et al., 2010; Tveiten, 2019). Imidlertid kan lang distanse mellom veiledere og LIS påvirke den individuelle veiledningen negativt. Det kan f. eks. gjøre det vanskelig å avholde hyppige nok veiledningsmøter, begrense veileders muligheter til å stimulere til refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis og svekke veileders muligheter til å bidra i vurdering av LIS.
Referanser
Eika, B., Wichmann-Hansen, G., Hofgaard Lycke, K. & Handal G. (2015). Vejledning af læger under utdannelse. Munksgaard: Latvia.
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk..
Sambunjak D, Straus SE, Marusic A. A systematic review of qualitative research on the meaning and characteristics of mentoring in academic medicine. Journal of general internal medicine 2010;25(1):72-78.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget
Bakgrunnsdokumenter
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019(Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 20).
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Siste faglige endring: 30. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2020). 3:5 Leder bør legge til rette for kontinuitet i veiledningen, og LIS bør som et minimum ha samme veileder gjennom en spesialiseringsperiode [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. juni 2021, lest 16. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/virksomhetens-leders-rolle-og-oppgaver-i-veiledning/3-5-leder-bor-legge-til-rette-for-kontinuitet-i-veiledningen-og-lis-bor-som-et-minimum-ha-samme-veileder-gjennom-en-spesialiseringsperiode
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no