3:1 Leder i utdanningsvirksomheten skal oppnevne individuell veileder til den enkelte LIS. Veileder skal ha nødvendig kompetanse.
Med nødvendig kompetanse menes medisinskfaglig kompetanse, veiledningskompetanse, vurderingskompetanse, kommunikasjonskompetanse og god kjennskap til utdanningens innhold og rammer. Leder er den som har faglig administrativt og personalmessig ansvar for LIS.
Ordene i uthevet skrift er forklart i kapittelet definisjoner.
I tillegg til kompetansekrav, stiller spesialistforskriften krav til hvor veileder kan/skal være ansatt. Ved spesialistutdanning i godkjente utdanningsvirksomheter, eksempelvis et helseforetak, annen offentlig institusjon eller privat medisinsk sykehus, skal veilederen som oppnevnes være ansatt i utdanningsvirksomheten. Veileder kan, men må ikke være ansatt i registrert utdanningsvirksomhet. Det er presisert i Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer at dersom deler av spesialistutdanningen gjennomføres i annen virksomhet, har den registrerte utdanningsvirksomheten fortsatt ansvar for at veiledning gis. Det kan lages avtale med den andre virksomheten at det oppnevnes egen veileder under oppholdet der. Registrerte utdanningsvirksomheter som f. eks. små kommuner kan gå sammen om en veilederpool for å sikre tilstrekkelig tilgang på veiledere på tvers av kommuner.
Leder kan med fordel sørge for å få en oversikt over kunnskap og kompetanse innen individuell- og gruppeveiledning blant leger knyttet til utdanningsvirksomheten (eksempelvis kommune eller sykehus). Dette for å kartlegge kompetansebehovet innenfor veiledning generelt (Lauvås and Handal, 2014). Individuell veiledning innehar andre kvaliteter enn gruppeveiledning, og i den nye spesialistutdanningen har individuelle veiledere og gruppeveiledere ulike funksjoner (Rundskriv I-2/2019 Spesialistforskriften med kommentarer) (Eika et al., 2015). Målrettet kompetansebygging for gruppeveiledere med veiledningskompetanse, formell og reell, vil likevel gi dem et godt grunnlag for å fungere som individuelle veiledere.
Lederens ansvar for at den enkelte LIS har en individuell veileder er forskriftsregulert.
Forskriftens krav til veilederkompetanse omhandler medisinskfaglig kompetanse. I henhold til Spesialistforskriften §25 skal veilederen for LIS i utdanningens første del være en lege med nødvendig erfaring. Kravet i utdanningens andre del er at veilederen skal være godkjent spesialist i en av spesialitetene som omfattes av den felles faglige plattformen. Kravet til veilederens kompetanse i utdanningens tredje del er at veilederen skal være godkjent spesialist i den spesialiteten utdanningen gjelder. For ASA-spesialitetene kan det i særskilte tilfeller søkes til Helsedirektoratet om unntak fra denne regelen.
I tillegg til medisinskfaglig kompetanse er det avgjørende at veileder kan bruke veiledningsmetodikk og metoder for kompetansevurdering og har tilstrekkelige kommunikasjonsferdigheter (Eika et al., 2015; Epstein and Hundert, 2002; Helsedirektoratet, 2016; Lauvås Handal, 2014; Sambunjak et al., 2010; Tveiten, 2019). Veileder kan ikke utføre sine oppgaver uten også å ha god innsikt i læringsmålene, både fagspesifikke læringsmål og felles kompetansemål, som LIS skal oppnå i den aktuelle spesialiseringsperioden (jf. utdanningsplan) samt ha god kjennskap til veileders ansvar og oppgaver i spesialistutdanningen (se også kapittel 4).
Referanser
Eika, B., Wichmann-Hansen, G., Hofgaard Lycke, K. & Handal G. (2015). Vejledning af læger under utdannelse. Latvia: Munksgaard.
Epstein RM, Hundert EM. Defining and assessing professional competence. Jama-J Am Med Assoc 2002;287(2):226-35. doi: DOI 10.1001/jama.287.2.226.
Forskrift om spesialistutdanning av leger og tannleger, FOR-2016-12-08-1482 (Spesialistforskriften).
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Helsedirektoratet. (2016) Arbeidsgruppe 4 - Rapport Veiledning av LIS i ny spesialiststruktur.
Helse- og Omsorgsdepartementet. Rundskriv I-2/2019 (Spesialistforskriften med kommentarer – redigert rundskriv 24 09 20).
Sambunjak D, Straus SE, Marusic A. A systematic review of qualitative research on the meaning and characteristics of mentoring in academic medicine. Journal of general internal medicine 2010;25(1):72-78.
Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord... (5 utg.). Bergen: Fagbokforlaget.
Sist faglig oppdatert: 30. juni 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). 3:1 Leder i utdanningsvirksomheten skal oppnevne individuell veileder til den enkelte LIS. Veileder skal ha nødvendig kompetanse. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. juni 2021, lest 18. mai 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/veiledning-av-leger-i-spesialisering/virksomhetens-leders-rolle-og-oppgaver-i-veiledning/3-1-leder-i-utdanningsvirksomheten-skal-oppnevne-individuell-veileder-til-den-enkelte-lis