Tilbud i kommunes helse- og omsorgstjeneste
Tilby kortvarig psykososial oppfølging dersom det ikke vurderes som nødvendig å henvise til spesialisthelsetjenesten, eller i påvente av oppfølging fra spesialisthelsetjeneste.
Kortvarig psykososial oppfølging
Kartlegg selvmordstanker, og eventuelt nye episoder med selvskading eller selvmordsforsøk ved hver kontakt, men ikke gjør dette til hovedfokus i samtalen. Fokus bør være å hjelpe personen med underliggende problemer.
Vektlegg brukerens / pasientens følelser, og det å bekrefte disse. For eksempel: «Er det slik at du føler deg overveldet av det som skjedde, og at det var derfor du skadet deg?» «Det er vondt å kjenne seg overveldet».
Bistå personen med aktiv problemløsning:
- Kan noe gjøres for å endre utløsende hendelse(r)? For eksempel tiltak ved mobbing, involvering av andre instanser som familievern, barnevern eller lignende? Kan personen selv oppmuntres til å ta tak i dette, eller bør du som hjelper bistå?
- Forsøk å bryte store problemer ned i mindre deler, om man ikke kan gjøre noe med hele problemet på en gang. Kan noe gjøres slik at situasjonen føles litt mer overkommelig? Hva kan du som fagperson bistå med?
Parallelt med problemløsningen bør det fokuseres på mestringsstrategier som kan hjelpe personen å holde ut den følelsesmessige smerten.
- Spør: Hva kan hjelpe deg til å holde ut smerten du føler nå?
- Spør: Hva kan gjøre smerten litt mer overkommelig?
- Foreslå mestringsstrategier personen kan bruke, bruk eventuelt kriseplan/sikkerhetsplan (se kriseplan/sikkerhetsplan under).
- Samarbeid med personens nettverk dersom det gis samtykke til dette.
- Involver eventuelt nettverk i kriseplan/sikkerhetsplan.
- Samarbeid med andre tjenester og instanser i kommunen som eksempelvis lege, psykisk helse- og rustjeneste, helsestasjon – og skolehelsetjenesten ved behov.
Sikre tilgjengelig tilbud
- Helsepersonell skal tilpasse tjenestene utfra brukerens behov og sikre tettere oppfølging der behovene tilsier dette.
- Brukeren må alltid vite hvor man kan få hjelp hvis tjenestene man vanligvis bruker ikke er tilgjengelige. Legevakten kan være et alternativ.
- Helsepersonell må hele tiden bidra til å redusere selvmordsrisiko.
- Kartlegg, og fjern om mulig, tilgang til metode.
Dersom det vurderes at intervensjonen ikke fører fram etter rimelig tid, og at selvmordsatferd og/eller psykisk helsetilstand forverres, bør det på nytt vurderes om det er behov for bistand fra spesialisthelsetjenesten.
Utarbeidelse av kriseplan/sikkerhetsplan
Utarbeidelse av kriseplan/ sikkerhetsplan er aktuelt for personer som skader seg selv og/eller står i fare for å ta eget liv. Kriseplan kan inngå som en del av en individuell plan eller en behandlingsplan.
En kriseplan/ sikkerhetsplan bør inneholde informasjon om tidlige tegn på krise hos pasienten, og konkrete opplysninger om hvem som kan kontaktes i hjelpetjenestene når tegn eller symptomer er under utvikling.
En kriseplan/ sikkerhetsplan kan hjelpe personen til å være oppmerksom på de viktigste faktorene som kan øke risikoen for selvmordsatferd, og bistå personen til å iverksette tiltak ved hjelp av egne krefter (indre mestringsressurser).
Utarbeidelse av kriseplan/ sikkerhetsplan er et verktøy for brukermedvirkning og krever et nært samarbeid mellom personen og behandler, eventuelle familiemedlemmer eller andre. Planen kan inneholde viktig informasjon om hvordan brukeren ønsker å bli møtt, og hva som er virksom hjelp og behandling ved en akutt krise.
Å utarbeide kriseplan/sikkerhetsplan bør være første intervensjon
Kriseplan/ sikkerhetsplan bør være den første intervensjonen overfor en person som er i selvmordsrisiko. Planen bør bidra til at bruker/ pasient tar kontakt med behandler eller andre krisetjenester i hjelpeapparatet som er tilgjengelige. Kriseplan/ sikkerhetsplan bør omtale kontaktinformasjon til tjenester og personer i den enkeltes nettverk, og bør angi hvem som bør involveres når en krise oppstår og når og på hvilken måte dette skal skje.
En kriseplan/sikkerhetsplan kan for eksempel:
- Angi faresignaler personen bør være oppmerksom på som omhandler tanker, følelser og atferd.
- Angi en trinnvis liste over mestringsstrategier og ressurser som kan brukes ved økende selvmordstanker / krise. Dette kan omfatte hva personen selv kan gjøre, hjelp fra familie/venner/nettverk og hvor personen kan søke hjelp.
- Hjelpe personen med økt kontroll over suicidale impulser og tanker.
Ulike maler for kriseplan/sikkerhetsplan
Det er utarbeidet ulike maler for kriseplan/sikkerhetsplan. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og selvmordsforebygging (NSSF) har utarbeidet en mal for sikkerhetsplan (uio.no, PDF). En sikkerhetsplan er trinnvise mestringsstrategier som pasienten kan bruke ved økende selvmordstanker. I en sikkerhetsplan kan bruker/pasient selv legge inn opplysninger som: varselsignaler, mestringsstrategier og hvem man kan kontakte for hjelp. Pasienter som allerede er under behandling i spesialisthelsetjenesten bør ha utarbeidet kriseplan/ sikkerhetsplan i samarbeid med sin behandler som det kan tas utgangspunkt i.
Faresignaler som indikerer bruk av kriseplan/sikkerhetsplan
Eksempler på tanker, følelser og atferd som indikerer at personen trenger å benytte kriseplan/sikkerhetsplan.
Tanker
- Jeg tar livet av meg.
- Jeg er ikke noe verdt.
- Jeg holder ikke ut å være meg.
- Jeg orker ikke å ha det slik.
- Det kommer aldri til å bli noe bedre.
- Livet har ingen mening.
Humør:
- Føler meg deprimert.
- Føler meg irritert.
- Føler meg utmattet og apatisk.
Atferd:
- Kommer meg ikke ut av senga.
- Fungerer ikke.
- Er impulsiv.
Iverksett indre mestringsstrategier
Spørsmål personellet kan stille personen:
- Hva kan du gjøre selv, hvis du får selvmordstanker, for å unngå å handle på disse tankene?
Eksempler på tiltak er:
- Lytte til musikk, gå en tur, se på TV, ta en dusj, lese et blad, etc.
Iverksett ytre mestringsstrategier
Spørsmål man kan stille personen:
- Hvem kan hjelpe deg hvis du får selvmordstanker?
Identifiser noen nøkkelpersoner (helst mer enn en). Hensikten er:
- Få hjelp til å komme på andre tanker og få sosial støtte.
- Få anledning til å snakke om de vanskelige følelsene og selvmordstankene.
Identifiser profesjonelle hjelpere med navn og kontaktinformasjon. Dette kan være fastlege, psykisk helse- og rustjeneste, legevakt, spesialisthelsetjenestens øyeblikkelig hjelp tilbud, psykososialt kriseteam, eventuelt ACT-team, FACT – team og øvrige tjenestetilbud.
Døgnåpne krisetjenester som for eksempel Kirkens SOS og Mental Helses hjelpetelefon vil også kunne være viktige tilbud.