KAPITTEL 11
Statistikk og definisjon på overdose

  • Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge.
  • I 2017 ble det registrert 247 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge.
  • Fra 2015 til 2017 var det en nedgang på 13 prosentpoeng.
  • Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa.
  • Fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider, svært ofte med sprøyte.
  • Overdoser vurderes som et alvorlig folkehelseproblem globalt og nasjonalt.

Hva er en overdose?

Den internasjonale definisjonen av overdosedødsfall fra EMCDDA, Det europeiske narkotikaovervåkningsorganet, er «et dødsfall som skjer umiddelbart eller kort tid etter at en person har inntatt ett eller flere rusmidler og/eller medikamenter og når dødsfallet har direkte sammenheng med dette inntaket». Av og til brukes begrepene «narkotikadødsfall» eller «narkotikautløst dødsfall» med samme betydning. EMCDDA har for statistiske formål utarbeidet en koding av overdosedødsfall basert på diagnoser i det internasjonale diagnosesystemet ICD. Norge har valgt å følge denne kodingen i alt arbeid med overdosespørsmål.

Ved inntak av opioider (snl.no) påvirkes pustesenteret i hjernen, av og til i så sterk grad at brukeren får nedsatt bevissthet og redusert pustefrekvens. En situasjon der brukeren puster så sjelden som 8–10 innåndinger i minuttet regnes som en overdose. Når en person blir liggende lenge med meget lav pustefrekvens, kan det oppstå hjerneskade. Hvis brukeren helt slutter å puste, vil døden inntreffe raskt dersom det ikke gis livreddende førstehjelp.

Ulike opioider har ulik styrke og påvirker pustesenteret i hjernen i ulik grad. Fentanyl er et særlig sterkt opioid, som forårsaker mange av overdosedødsfallene, spesielt i USA og Estland. Se artikkel som sammenligner styrken på ulike opioider (washingtongpost.com).

Det er vanlig å bruke flere rusmidler sammen med opioider. Særlig viktig er alkohol og benzodiazepiner som er stoffer som også påvirker pustesenteret i hjernen og fører til redusert pustefrekvens. Samlet øker blandingen risikoen for overdose.

Også inntak av andre rusmidler enn opioider kan ha dødelig utgang. For eksempel vil amfetamin, metamfetamin og kokain påvirke hjerte- og karsystemet og gi en økt risiko for blant annet hjerneblødning, hjerteinfarkt og hjerterytmeforstyrrelser. GHB og PMMA er to andre stoffer som har ført til overdosedødsfall. Se Seraf-rapporten Ikke-opioide overdoser og øvrige rusmiddelrelaterte dødsfall (uio.no).

Overdosestatistikk – Norge

Norge har de siste årene hatt blant de høyest registrerte forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa. Norge er samtidig et av landene i Europa med høyest andel sprøytebrukere blant opioidbrukerne. Det samme er tilfelle i de andre landene med høyest forekomst av overdosedødsfall i forhold til folketallet.

De siste fem årene var det overdosedødsfall i rundt 200 norske kommuner. I gjennomsnitt var det fem dødsfall hver uke. Langt flere døde av overdose enn i trafikkulykker.

Det er sammenheng mellom kommunestørrelse og forekomst av dødelige overdoser. Om lag 43 prosent av alle dødsfallene i 2016 skjedde i de fire største byene: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Noen døde i andre kommuner enn der de var bostedsregistrert.  

I de 35 kommunene som er med i det nasjonale overdosenettverket, se under, bodde cirka 70 prosent av de som døde av overdose i 2017. 

  • ØSTFOLD: Fredrikstad, Halden, Sarpsborg
  • AKERSHUS: Asker, Bærum, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker
  • OSLO
  • HEDMARK: Hamar
  • OPPLAND: Lillehammer
  • BUSKERUD: Drammen, Lier, Modum, Nedre Eiker, Øvre Eiker
  • VESTFOLD: Larvik, Sandefjord, Tønsberg
  • TELEMARK: Porsgrunn, Skien
  • AGDER: Arendal, Kristiansand
  • ROGALAND: Haugesund, Sandnes, Stavanger
  • HORDALAND: Askøy, Bergen, Fjell
  • MØRE OG ROMSDAL: Ålesund
  • TRØNDELAG: Trondheim, Steinkjer
  • NORDLAND: Bodø, Rana
  • TROMS: Tromsø

De mest utsatte gruppene:

Overdosedødsfall rammer menn i større grad enn kvinner. Menn utgjør om lag 71 prosent av de døde, en større andel enn (kjent) kjønnsfordeling i brukermiljøene. En tror at grunnen til at menn rammes hardere enn kvinner, henger sammen med at menn i større grad tar sjanser og i større grad injiserer aleine.

Middelaldrende og eldre rammes i større grad enn yngre. Siden 2003 har andelen døde over 44 år økt og andelen døde under 35 år gått ned, både for menn og kvinner. At en større andel av de døde er eldre, kan forklares med at yngre brukere i mindre grad rekrutteres til opioidbruk med sprøyte enn tidligere. Gruppen som er mest utsatt, blir således eldre. Helsetilstanden blant eldre sprøytebrukere er dessuten svært dårlig. Dette øker faren for overdose.

Se også:

Internasjonal overdosestatistikk

Mer enn 200 000 mennesker dør årlig av overdose globalt i følge FN. I Europa døde nær 9000 mennesker av overdose i 2016 i følge Det europeiske narkotikaovervåkingsorganet, EMCDDA, som rapporterer for 30 land. 

Særlig landene nord i Europa er hardt rammet: Irland, Storbritannia, Norge, Sverige, Danmark, Finland og de baltiske statene. Antallet som dør, er økende i de fleste av disse landene. I Skandinavia har Sverige registrert en kraftig økning de siste ti årene, mens Danmark har registrert en svak nedgang.

EMCDDA har for statistiske formål utarbeidet en koding av overdosedødsfall basert på diagnoser i det internasjonale diagnosesystemet ICD. Vanligvis settes diagnosen etter obduksjon. En slik felles koding muliggjør å følge utviklingen over tid og sammenligninger over grensene.

Obduksjonshyppighet og registreringsrutiner varierer likevel mellom landene. Narkotikadødsfall registreres imidlertid noenlunde likt i de nordiske landene, og Helsedirektoratet går ut fra at en sammenligning mellom disse landene i større grad avspeiler reelle ulikheter i dødelighet enn sammenligninger med andre land.

To sentrale internasjonale rapporter om narkotika- og overdosesituasjonen:

Faglitteratur

Først publisert: 27. november 2017 Sist faglig oppdatert: 29. mars 2019