3. Håndtering av multidose til den enkelte pasient
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Pasient/pårørende bør kjenne til hva ordningen med multidose omfatter, og hvordan de kan bidra til riktig og trygg legemiddelbruk med multidose.
Informasjonen bør ta utgangspunkt i pasientens behov for bistand, og bruk av eventuelle hjelpemidler som medisindispenser.
Det bør sikres at pasient/pårørende er kjent med at informasjon om legemiddelbruken deles mellom aktørene som samarbeider om multidoseordningen.
Informasjon om multidoseordningen bør gis både muntlig og skriftlig.
Eksempler på innhold:
- Hva er pasientens behov for bistand, informasjon eller oversikt over sine legemidler
- Hvem som skal håndtere legemidlene, hvordan de blir dosert og oppbevart hos pasient
- Hvordan legemidler utenom multidose blir oppbevart og håndtert
- Hvordan pasient/pårørende bør forholde seg hvis det rekvireres resepter utenom multidose
- Hva som skjer med multidose ved skifte av omsorgsnivå
- At pasient/pårørende gir beskjed til kommunen ved planlagt fravær slik at leveransen av multidose kan tilpasses dette
- Hvordan kommunen kan bistå pasient i å følge opp sine legemidler
- Hvordan samarbeidet med multidoselegen og multidoseapoteket vil fungere
I Forskningsrapporten Multidosetjeneste for hjemmeboende – brukernes erfaringer og behov for nye løsninger (idunn.no) avdekkes det at brukere som får multidose kan ha et større behov for oppfølging og kontakt enn det de får av kommunen i dag.
Se også kapittel 3 pasient og brukerrettighetsloven "Rett til medvirkning og informasjon" (lovadata.no).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Formålet er å sikre at pasienten får riktig legemiddelbehandling ved oppstart av multidose, og at pasientens legemiddelbehandling blir vurdert og oppdatert jevnlig videre. Før en legemiddelgjennomgang kan gjennomføres, må legemiddellisten samstemmes fra aktuelle kilder. Det er også viktig å vurdere eventuelt behov for avmedisinering som del av den kliniske vurderingen.
Ny samstemming og gjennomgang bør gjøres ved behov, som for eksempel ved endringer av helsetilstanden og før fornyelse av resepter til multidose.
Kommunen må kontakte legen som skal være medisinsk ansvarlig for pasientens multidose, om ønsket oppstart av multidose og behov for klinisk vurdering og legemiddelgjennomgang.
Det bør vurderes om legemiddelgjennomgangen kan gjøres tverrfaglig med legen og helsepersonell fra kommunen, samt om pasient/pårørende kan være delaktige i gjennomgangen.
Siden legen, kommunen og apotek ikke har felles oversikter over pasientens legemidler, er det nødvendig å samstemme oversiktene med jevne mellomrom. Dette kan skje ved endringer av pasientens helsetilstand og før fornyelse av ordinasjoner til multidose.
Multidose i e-resept vil forenkle dette ved at lege og apotek har tilgang til samme legemiddelliste i Reseptformidleren, og kommunen kan få oversikt over pasientens legemidler i Kjernejournalen. I en studie utført ved nasjonalt senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no) er det vist færre uoverenstemmelser i pasienters legemiddellister etter innføring av multidose i e-resept.
Veileder om legemiddelgjennomganger beskriver metoden for legemiddelgjennomgang, og hvilke krav som gjelder. Avmedisinering kan også være aktuelt ved legemiddelgjennomgang, dette er beskrevet i et eget kapittel i Legemiddelhåndboken (legemiddelhandboka.no).
Forskningsartikkelen "Associaton between Multi-Dose Drug Dispensing and Quality of Drug Treatment - A Register-Based Study" (ncbi.nlm.nih.gov), viste at pasienter som fikk sine legemidler i multidose kunne ha dårligere behandlingskvalitet enn pasienter som fikk ordinert legemidler på vanlig måte. Dette er også omtalt i kunnskapsoppsummering fra senter for e-helseforskning (ehealthresearch.no).
I de europeiske anbefalingene "Automated dose dispensing (ADD) - Guidelines on the best practice for the ADD process, and care and safety of patients" (edqm.eu) er tverrfaglig legemiddelgjennomgang av pasienter som får legemidler i multidose beskrevet. I anbefalingene vises det til risiko for at multidosepasienter blir stående på legemidler for lenge hvis ikke behandlingen vurderes regelmessig.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Pasienter med vedtak om bistand til legemiddelhåndteringen vil ha ulike behov for å kjenne til og ha oversikt over sine legemidler. Dette bør kommunen kartlegge for hver enkelt pasient, og bidra til at de som ønsker det får nødvendig informasjon.
Eksempler på tiltak for å sikre at pasient har nødvendig oversikt over sine legemidler:
- Kommunen formidler til multidoselegen at pasienten ønsker informasjon og oversikt over sine legemidler.
- Legen leverer ut liste over legemidler i bruk, med angivelse av bruksområde og dosering som er forståelig for pasienten.
- Kommunen gir pasienten apotekets liste/bilder over hvilke legemidler som er pakket i multidosen, og oppdaterer denne ved endringer.
- Kommunen informerer pasienten om legemidlene som er levert.
- Kommunen henviser pasient/pårørende til helsenorge.no/legemidler der oversikt over e-resepter og utleveringer er tilgjengelig.
Det er viktig at pasient/pårørende får tilstrekkelig informasjon om hvilke legemidler som gis, for å sikre riktig legemiddelbehandling.
Forskningsartikkelen Multidosetjeneste for hjemmeboende – brukernes erfaringer og behov for nye løsninger (Idunn.no) viser at pasienter kan ha mer behov for informasjon om sine legemidler og håndteringen av multidose enn det som blir gitt.
I forskningsartikkelen Patients' Perspective on Automated Multi-dose Drug Dispensing (omicsonline.org) ble det også konkludert med at multidosepasienter hadde behov for mer informasjon om sine legemidler og hensikten med behandlingen.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Legemidlene kan leveres i multidoserull, dispenser, dosett, orginalpakning eller annet.Flere løsninger og pakninger av legemidler kan gi større risiko for feil i bruk og dosering.
Kommunen bør kartlegge og eventuelt avdekke behov for tiltak som sikrer korrekt håndtering og bruk av legemidlene. Dette bør evalueres med jevne mellomrom, og følges opp med pasienten.
- For sikker legemiddelhåndtering bør alle legemidlene plasseres i nærheten av hverandre for å ha best mulig oversikt over når de skal gis. Dette er spesielt viktig hvis legemidlene kommer i ulike forpakninger og systemer.
- Multidoseposen bør ikke åpnes opp, innholdet endres eller fordeles i andre beholdere før legemidlene skal tas, hvis det ikke er gode manuelle rutiner for det.
Forskningsartikkelen Multidosetjeneste for hjemmeboende – brukernes erfaringer og behov for nye løsninger (Idunn.no) viste at brukere i multidoseordningen kan ha behov for tettere oppfølging av håndtering av multidosen eller av bruk av dispenser enn det som gis. Dette bør avklares ved oppstart og ved jevnlige evalueringer. I artikkelen foreslås det å bruke et kartleggingsverktøy for en oversikt over legemiddelhåndteringen hos den enkelte bruker.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
For å unngå dobbeltutlevering og feilbruk av legemidler bør pasienten få utlevert alle sine reseptpliktige legemidler fra samme apotek.
Multidoseapoteket må varsle kommunen hvis noen av legemidlene bestilt for pakking i multidose ikke kan leveres på den måten. Kommunen er da ansvarlig for å bestille og hente ut disse legemidlene i tillegg til multidose. For å unngå dobbeltutlevering og feilmedisinering anbefales det at alle legemidlene leveres fra samme apotek.
Kommunen bør informere pasient og pårørende om risikoen for dobbelutlevering og feilbruk ved utlevering av legemidler fra andre apotek enn multidoseapoteket.
Ved papirbasert multidose er det kun multidoseapoteket som har oversikt over legemidler som pakkes i multidose. Det er også bare dette apoteket som har ordinasjonskortet. Pasienten kan imidlertid ha både ordinasjonskort og e-resepter (for eksempel fra sykehusleger). Multidoseapoteket bør etablere en løsning for å kunne sjekke om pasienten har e-resepter i Reseptformidleren i tillegg til ordinasjonskort for multidose for å avdekke utilsiktet dobbeltforskrivning og utlevering.
Ved multidose i e-resept vil alle apotek ha oversikt over pasientens e-resepter, både legemidler som utleveres i multidose og andre legemidler. Imidlertid kan pasient/pårørende selv hente ut legemidler på et hvilket som helst apotek.
Ved ekspedisjon av e-resepter gis det varsel fra Reseptformidleren til apotek om at dette er en pasient som får multidose. Apoteket der resepten ekspederes bør kontakte multidoseapoteket før utlevering.
Pasienter som får sine legemidler i multidose er en sårbar gruppe, der det kan være en risiko for dobbeltforskrivninger eller dobbeltutleveringer. I rapporten Multidose – Status og veien videre, foreslås det at utlevering av legemidler for pasienter i multidoseordningen begrenses til det apoteket som også leverer multidose.
Senter for kvalitet i legekontor gjorde i 2016 en risikoanalyse av papirbasert multidose (kilde ikke tilgjengelig digitalt). Ett av risikoområdene som ble beskrevet var at fastleger kunne sende både multidose (ordinasjonskort) og e-resept på samme legemiddel. I analysen var ett av tiltakene som ble foreslått at apotek må ha kontrollsystemer for å fange opp slik dobbeltforskrivning.
Sist faglig oppdatert: 23. september 2019