8. Legemiddelbehandling av kvalme
Pasientens sykdomsbilde og pågående behandling danner grunnlag for kartleggingen av årsaken til kvalmen. Mulige årsaker til kvalme og oppkast i livets sluttfase kan for eksempel være:
- Spesifikke legemidler, som for eksempel opioider, som kan bidra til kvalme og oppkast
- Biokjemiske årsaker som for eksempel hyperkalsemi, uremi eller hyperglykemi
- Økt intrakranielt trykk
- Munnhuleproblematikk
- Forstyrrelser i gastrointestinal motilitet med for eksempel ventrikkelretensjon, tarmobstruksjon eller ileus
- Levermetastaser eller peritoneale metastaser
- Ernæringsbehandling
- Psykologiske årsaker
Pasient og pårørende har kjennskap til faktorer de opplever at forbedrer eller forverrer kvalme. Pårørende sørger ofte for mat og drikke for pasienter som får omsorg i hjemmet. De bør også inkluderes i vurderingen av årsaker til kvalmen. Se rådet for samtale om mat og drikke med pasient/pårørende når døden er nært forestående".
Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon og Norsk legemiddelhåndbok gir praktiske behandlingsråd. Norsk legemiddelhåndbok gir også doseringsforslag om lindring av plagsomme symptomer hos den døende pasient.
Behandlingen kan resultere i endringer i spise- og drikkemønsteret. Helsepersonell bør, om mulig og om pasienten ønsker det, forklare pasient og pårørende om mekanismene for dette.
For å få til best mulig behandling av kvalme er det viktig ikke å gå direkte på symptomlindrende legemiddelbehandling før lege i samarbeid med annet helsepersonell har vurdert bakenforliggende årsaker, da disse kan påvirke behandlingsvalget.
Referanser
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, fra http://legemiddelhandboka.no/
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram
Ved legemiddelvalg for behandling av kvalme og oppkast bør følgende betraktninger gjøres:
- Sannsynlig årsak til kvalmen, og om denne er reversibel
- Bivirkningsprofil av planlagt legemiddelbehandling
- Samtidige symptomer som også trenger behandling
- Legemiddelinteraksjoner
Andre mulige behandlingsmetoder kan være aktuelle, for eksempel ved munnhuleproblematikk, ventrikkelretensjon eller betinget kvalme.
Haloperidol i lave doser gir ofte god symptomlindring mot kvalme i livets sluttfase. Ved høyere doser og hos pasienter som er spesielt sensitive for dopaminblokade (for eksempel ved Parkinsons sykdom og lewylegemedemens) kan plagsomme ekstrapyramidale bivirkninger (legemiddelhandboka.no) oppstå.
Metoklopramid kan på grunn av motilitetsstimulerende effekt gi økte kolikksmerter ved intraabdominal kreftsykdom med tegn til malign tarmobstruksjon. Metoklopramid gir også dopaminblokade.
For pasienter i livets sluttfase som har malign tarmobstruksjon og kvalme og oppkast vurderes først butylskopolamin og eventuelt deretter octreotid hvis symptomene ikke er bedret etter 24 timers behandling.
Ved kvalme på grunn av tumorødem kan behandling med kortikosteroider ha effekt.
Kvalme og oppkast i livets sluttfase kan ha mange og sammensatte årsaker og behandlingsbeslutninger bør gjøres basert på kunnskap om disse.
Referanser
Care of dying adults in the last days of life. (2015). (Clinical guideline NG31). London: National institute for health and care excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng31/chapter/Recommendations
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. (2015). (IS-2285). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram
Norsk legemiddelhåndbok. (19. januar 2018). [nettdokument]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet 23. mai 2018, fra http://legemiddelhandboka.no/
Sist faglig oppdatert: 18. september 2018