Gå til hovedinnhold
ForsidenKreftkirurgi – kompetanse og kvalitetKompetanse og kvalitet

Sykehus som utfører kreftkirurgi bør inkludere hele behandlingskjeden i kvalitetsforbedringsarbeidet

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Sykehus som utfører kreftkirurgi bør benytte registerdata og avviksrapportering til kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Rutiner for systematisk kvalitetsarbeid bør inkludere:

  • registrering av data i nasjonale kvalitetsregistre innenfor pasientens aktuelle forløp
  • oversikt over egne resultater, inkludert resultater hos støttefunksjoner
  • evaluering av egne resultater regelmessig opp mot
    • Nasjonale resultatmål
    • Pasientrapporterte data 
    • Behandlingsstandard fra internasjonal faglitteratur
  • gjennomføring av faste komplikasjonsmøter / evaluering av komplikasjoner
  • dokumentasjon av kvalitetsforbedring basert på kontinuerlig kvalitetsarbeid

Virksomheten bør sørge for rutiner for hele behandlingskjeden, inkludert vedlikehold og korrigering av rutinene i samsvar med evaluering.

Virksomheten bør legge til rette for at kirurgene deltar i faglig oppdatering og kvalitetssikring.

Kvalitetsregistre

Registrer data kontinuerlig i nasjonale kvalitetsregistre. Noen nasjonale kvalitetsregistre (kvalitetsregistre.no) er spesifikke for kreftsykdommer, men for enkelte kreftformer er andre registre aktuelle. Se kapittel 2 for aktuelle registre for spesifikke kreftformer.

Kvalitetsindikatorer

Kvalitetsindikatorer deles inn i tre hovedtyper:

  • Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m)
  • Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet, for eksempel diagnostikk, behandling)
  • Resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.)

Struktur, prosess og resultatmål evalueres i sammenheng, og tolkes med varsomhet. Et dårlig resultatmål kan skyldes en svikt i et strukturmål. Se mer informasjon om kvalitet og tolkning av kvalitetsindikatorer (Helsedirektoratet.no).

Rutiner for evaluering av ulike mål kan være hensiktsmessig for å identifisere forbedringspunkter. Se veileder for ledelse og kvalitetsforbedring for informasjon om hvordan jobbe systematisk med kvalitetsforbedring.

Vurder inklusjon av pasientrapporterte data (kvalitetsregistrerte data) (kvalitetsregistre.no) i kvalitetsforbedringsarbeidet. Pasientrapporterte data deles inn i utfall (PROM) og erfaringer (PREM). Pasientdefinerte utfalls-/resultatmål (PROMS) er pasientenes egen vurdering av resultatet. 

Resultatmål

Resultatmål for kvalitet av kirurgisk kreftbehandling er ofte 90 (100) dagers mortalitet og 5 års overlevelse, forekomst av lokalt residiv og forekomst av postoperative komplikasjoner. Vurder i tillegg inkludering av andre variabler, eksempelvis: 

  • variabler knyttet til kirurgisk behandling (rater av sårinfeksjon, dyp venetrombose, reoperasjoner, reseksjonsmarginer)
  • langtidsresultater etter kirurgisk behandling (residivfrekvens, funksjonsnivå)
  • liggetid på sykehus 

Prosessmål 

Vurder behovet for å inkludere spesifikke prosessmål for kreftkirurgien i kvalitetsforbedringsarbeidet, eksempelvis:  

  • forbehandling med antibiotika
  • epidural analgesi eller ikke
  • planlagt inngrep
  • suturtype
  • start av fysioterapi samme kveld

Strukturmål

Vurder behovet for å inkludere strukturmål i kvalitetsforbedringsarbeidet, eksempelvis støttefunksjoner, se råd om tverrfaglig kompetanse og støttetjenester.

Plikten til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-4 a.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) angir at helseforetakene skal ha styringssystemer slik at tjenestene er forsvarlige. Forskriften tydeliggjør ledelsens ansvar for å ha oversikt over, rutiner for å avdekke, gjennomgå og korrigere avvik og uønskede hendelser. Forskriftens krav er utdypet i Veileder til forskrift Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Overlevelse er lett å måle og samtidig meningsfullt for pasienter, behandlere og samfunnet. Svakheten ligger i at tallene ikke viser pasientens livskvalitet, funksjonsnivå og grad av selvstendighet som preget disse årene, eller månedene – og endelig sier det ikke noe om hvorvidt det var en aggressiv og egentlig uhelbredelig sykdom hos et allerede svekket individ som i stor grad bestemte resultatet, eller om det var kvaliteten på behandlingen.


Siste faglige endring: 13. juni 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Sykehus som utfører kreftkirurgi bør inkludere hele behandlingskjeden i kvalitetsforbedringsarbeidet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 13. juni 2024, lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kreftkirurgi--kompetanse-og-kvalitet/kompetanse-og-kvalitet/sykehus-som-utforer-kreftkirurgi-bor-inkludere-hele-behandlingskjeden-i-kvalitetsforbedringsarbeidet

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: