KAPITTEL 2. 1
Energi, energiomsetning og energibalanse

Energi

Kroppen trenger drivstoff (energi) for å vokse og fungere. Energivende næringsstoffer er i hovedsak karbohydrater og fett. Protein gir også energi, men brukes først og fremst som byggemateriale i kroppen. Alkohol bidrar med energi.

Hos voksne bør energiinntak og energiforbruk være i balanse. Energiforbruket påvirkes av en rekke forhold som kjønn, alder, kroppsstørrelse, kroppssammensetning og grad av aktivitet.

Den internasjonalt vedtatte enheten for energi er joule (J), men mange bruker fortsatt kalorier. Energiinnholdet i matvarer blir som regel oppgitt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal). 1 kJ = 0,239 kcal. 1 000 kJ = 1 MJ.

Man regner med at daglig energiforbruk er cirka 9 MJ (2 150 kcal) hos en inaktiv kvinne og cirka 11 MJ (2 600 kcal) hos en inaktiv mann. Ved regelmessig fysisk aktivitet på fritiden øker energiforbruket hos disse til henholdsvis 10 MJ per dag og 12,5 MJ per dag. Blant grupper med ekstremt høy fysisk aktivitet – som elitesoldater på trening – kan energiforbruket være over 20 MJ per dag.

Det er gitt gjennomsnittsverdier for energiinntak i ulike aldersgrupper. Individuelle anbefalinger for energiinntak er vanskelig å gi på grunn av store variasjoner fra person til person i hvilestoffskifte, kroppssammensetning og grad av fysisk aktivitet. (lenke til anbefalingene). Andelen av kostens totale energiinnhold som kommer fra karbohydrat, fett og protein benevnes ofte som energiprosent eller E%. I gjennomsnittskosten bidrar karbohydrat, fett og protein omtrent med henholdsvis 50, 35 og 15 E%. Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er at karbohydrat bør bidra med 45–60 E%, fett med 25–40 E% og protein med 10–20 E%.

Energiomsetning

Energiomsetningen i kroppen bestemmes i store trekk av to forhold: hvilestoffskifte (basal energiomsetning) og muskelarbeid. For de fleste utgjør hvilestoffskiftet over halvparten av den totale energiomsetningen. Dessuten trengs energi for å fordøye maten (matens termiske effekt).

Energiomsetning ved muskelarbeid varierer med hvor kraftig muskelarbeidet er og hvor lenge det varer. Muskelarbeid er den enkeltfaktoren som i størst grad bestemmer variasjonene i totalt energiforbruk. For eksempel fordobles energiforbruket til muskelarbeid når en stillesittende person reiser seg og begynner å vandre rundt i rommet.

Energibalanse

Når det gjelder overvekt er balansen mellom energiinntak og energiforbruk helt avgjørende. Dersom man inntar mer energi enn man forbruker øker vekten, om energien kommer fra fett eller karbohydrater er underordnet.

Det er god dokumentasjon for at regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for vektøkning og overvekt, og at inaktivitet øker denne risikoen.

Videre er det sannsynlig at et kosthold med lav energitetthet (mye grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og magre matvarer) minsker risikoen for vektøkning og overvekt, og at et kosthold med høyt innhold av energitette matvarer (matvarer med høyt innhold av fett og sukker) og sukkerholdige drikker øker denne risikoen.

Først publisert: 24. oktober 2016 Sist faglig oppdatert: 24. oktober 2016