Kosthold ved diabetes
Diabetes skyldes forstyrrelser i kroppens omsetninger av karbohydrater. Kroppen mangler helt eller delvis evnen til å lage insulin, slik at glukose blir værende i blodet uten å bli tatt opp i kroppens celler. Dette gir høyt blodsukker. Hva slags mat vi spiser påvirker blodsukkeret. Nøkkelrådskosten anbefales som utgangspunkt, men individuelle vurderinger må tas.
Målsetning
Kostholdet bør legge til rette for god blodsukkerkontroll. På lang sikt er målet å forebygge utvikling av senskader som hjerte- og karsykdom, nefropati og nevropati.
Ernæringsbehandling
Det er først og fremst karbohydratinnholdet i mat og drikke som får blodsukkeret til å stige. Effekten på blodsukkeret er avhengig av hvor mye som spises av den aktuelle matvaren, type karbohydrat, mengde kostfiber og måltidets innhold av fett og protein. Ved behov kan mengden raske karbohydrater (stivelse og sukker) reduseres i forhold til hva som er anbefalt i Nøkkelrådskosten. Karbohydratrike matvarer som gir rask blodsukkerstigning bør erstattes med matvarer med mer komplekse karbohydrater, fiberrike varianter og eventuelt kunstig søtede produkter.
Personer med diabetes type 1 må først og fremst lære å sette riktig mengde insulin til maten de spiser. Personer med diabetes type 2 som ikke bruker insulin bør fokusere på å spise sunn mat som gir langsom blodsukkerstigning.
Diabetes gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Derfor bør kostholdet være hjertevennlig, som omtalt lenger ned på denne siden (Kosthold ved hjerte- og karsykdommer).
Måltidsrytme, aktivitetsnivå og stress vil også påvirke blodsukkeret. Personer med diabetes skal få tilbud om individuell kostveiledning. Veiledningen skal gis av en diabeteskyndig person (medlem av et diabetesteam), klinisk ernæringsfysiolog eller lege. Det er spesielt viktig at barn med diabetes følges tett.
Utfordringer
Føling er kroppens reaksjon på for lavt blodsukker. Symptomene på føling er skjelving, svetting, mental forvirring eller kramper og bevisstløshet. God blodsukkerkontroll og et regelmessig måltidsmønster er viktig for å unngå føling.
Personer med tablett- eller insulinbehandlet diabetes bør være forsiktige med alkoholinntak. Alkohol hemmer kroppens egen nattlige glukoseproduksjon og kan derfor gi føling på natten. Man bør være obs på å spise litt ekstra eller redusere insulin/-tablettdose og måle blodsukker før man legger seg, eventuelt om natten og om morgenen.
Undersøkelser viser at personer med diabetes har et høyere inntak av protein- og fettholdig mat. Dette kan føre til redusert inntak av næringsstoffer som karbohydratrike matvarer inneholder. Kombinasjonen av diabetes og et høyt proteininntak kan også være uheldig for nyrefunksjonen.
- Begrens inntaket av karbohydratrike matvarer med en høy andel av sukker og/eller stivelse. Velg matvarer som gir en langsom blodsukkerstigning som for eksempel fullkornsprodukter, belgvekster, grønnsaker og eventuelt kunstig søtede produkter.
- God måltidsrytme er viktig. Å spise regelmessig er gunstig for blodsukkerkontrollen, gjerne hver 4. time.
- Frukt inneholder fruktsukker som gir blodsukkerstigning. Frukt er en viktig del av et sunt kosthold og anbefales også til diabetikere. Spis frukt for eksempel som avslutning på måltidet eller i mindre porsjoner utover dagen for å unngå rask blodsukkerstigning.
- Velg et hjertevennlig kosthold med fokus på fettmengde og fettkvalitet med tanke på å forebygge senkomplikasjoner som hjerte- og karsykdom.
- Ved diabetes type 2 og overvekt anbefales vektreduksjon.
- Fysisk aktivitet kan i tillegg til å være bra for helsen bedre blodsukkerkontroll.
Kilder
- Diabetes, Nasjonal Faglig Retningslinje, Helsedirektoratet, 2009, IS-1674 (under revidering)
- C.Drevon og R.Blomhoff, Mat og Medisin – Lærebok i generell og klinisk ernæring, Cappelen Damm, 2012, 6.utgave
Sist faglig oppdatert: 05. oktober 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2018). Kosthold ved diabetes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. oktober 2018, lest 07. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kosthold-ved-diagnoser-og-sykdomstilstander/rad-om-kosthold-ved-ulike-diagnoser-og-sykdomstilstander/kosthold-ved-diabetes