4. Varetekt
Varetektsfengslede har de samme rettighetene til helse- og omsorgstjenester som domfelte, men kan velge å få besøk av/bli behandlet av sin fastlege/tannlege. Det forutsettes at legen/tannlegen møter i fengselet for å yte helsehjelpen (regjeringen.no). Dersom det anses sikkerhetsmessig forsvarlig og det er rimelig grunn, kan varetektsfengslede fremstilles til egen lege/tannlege. Det må avtales med politiet, da de har ansvar for fremstilling av varetektsfengslede.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør samarbeide med fastlegen og avklare rutiner for gjennomføring av eventuelle daglig tilsyn hvis den varetektsfengslede er underlagt isolasjon. Foreskriving av legemidler skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men fastlegen har beslutningsmyndighet.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten avklarer i innkomstsamtalen om varetektsfengslede ønsker å benytte egen fastlege/tannlege eller lege/tannlege i fengselet.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten avtaler med varetektsfengslede og fastlegen om det er hensiktsmessig at det kommunale helsepersonellet som er tilstede i fengselet gjennomfører daglig tilsyn. Den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten gjør eventuelt dette i tett dialog og samarbeid med fastlegen. Avdekkes tegn og symptomer på negativ helseutvikling hos varetektsfengslede meldes dette til fastlegen. Fastlegen har ansvar for videre vurdering, behandling og eventuelt forskriving av legemidler.
Straffegjennomføringsloven § 51 (lovdata.no) gir rammene for varetektsoppholdet.
Justis- og beredskapsdepartementet (2000). Ot.prp. nr. 5 (2000-2001). Om lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven). [nettdokument]. Hentet 7. februar 2023 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-5-2000-2001-/id162307/?ch=8
Varetektsfengslede kan utvikle isolasjonsskader, depresjoner, søvnproblemer og andre bekymringer som følger av situasjonen de er i. Det kan medføre både fysiske og psykiske helseutfordringer som den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på. De fleste selvmord i fengsel skjer i varetekt, svært tidlig etter innsettelse. Utvikling av psykose som en del av abstinens er ikke sjelden i varetekt.
For å avdekke akutte helsebehov bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennomføre innkomstsamtalen med varetektsfengslede slik det gjøres med domfelte (se eget råd om innkomstsamtale).
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksomme på at varetektsfengslede kan løslates på kort varsel. Det kan være hensiktsmessig å spørre innsatte om samtykke til å oppheve taushetsplikt overfor aktuelle samarbeidspartnere slik at informasjon (eventuelt) kan utveksles etter løslatelse.
Forhold den kommunale helse- og omsorgstjenesten må være spesielt oppmerksom på er:
- Rusproblematikk og abstinenssymptomer (se eget råd om innkomstsamtale)
- Psykiske lidelser
- Søvnproblemer
- Aktivitet
- Særlige forhold for utsatte grupper: eksempelvis kvinner, utviklingshemmede og ungdom
- Behovet for legemidler må avklares raskt
- Dokumentere skader
- Selvmordsrisikovurderinger
Mange har helseutfordringer før fengsling (Bukten et al., 2015). Innsatte i varetekt har rett til helse- og omsorgstjenester som øvrig befolkning. Hvordan mennesker reagerer på varetektsfengsling varierer fra person til person, og hvilke fase i varetektstiden man er i.
Den første tiden i varetekt kan blant annet være preget av rusabstinenssymptomer, hyppige møter med advokat/politi, skader etter pågripelsen, restriksjoner, fravær av kontakt med nære personer, usikkerhet og bekymringer. Mange kan føle på maktesløshet og fortvilelse. Videre kan den varetektsfengslede gå inn i en akseptfase og videre inn i en ny bekymringsfase når en eventuell rettsak nærmer seg. Hver innsatt kan håndtere belastningen forskjellig, og den kommunale helse- og omsorgstjenesten må ivareta hver enkelt på individuelt vis.
Varetektsfengslede kan sitte isolert i store deler av varetektstiden. De må følges tett opp av helsepersonell. Innsatte er en særlig sårbar gruppe. Det er derfor viktig at de får tett oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten (Bukten et al., 2015).
Bukten, A., Lund, I. O., Rognli, E. B., Stavseth, M. R., Lobmaier, P., Skurtveit, S., ... Kunøe, N. (2015). The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study – Design and Implementation of a National Survey and Prospective Cohort Study. Substance Abuse: Research and Treatment, 9s2, SART.S23546.
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023