7. Pårørende arbeid
Den kommunale helse og omsorgstjenesten skal i tråd med pårørendeveilederen avklare hvem som er pårørende, og deres rolle. Pårørendes ønske om å bidra må ses i sammenheng med innsattes ønske om involvering av pårørende.
Samtykke er avgjørende for omfanget av pårørendes involvering, men pårørende har uavhengig av samtykke rett til generell informasjon.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må kartlegge om innsatte har omsorgen for mindreårige barn eller søsken, og påse at disse er ivaretatt.
Hvis innsatte ikke har pårørende bør den kommunale helse- og omsorgstjenesten undersøke om vedkommende har andre nære personer det er aktuelt å samarbeide med. Dersom innsatte ikke ønsker å ha noen som nærmeste pårørende skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten respektere det.
Kartlegging av pårørende og innsatte sitt ønske om involvering av pårørende starter i innkomstsamtalen. Etter at innsatte har definert hvem som er pårørende spør den kommunale helse- og omsorgstjenesten hvilken rolle de pårørende har hatt før innsettelse og om innsatte ser på de som en støtte og ressurs.
Videre bør det undersøkes om innsatte ønsker å samtykke til fritak fra taushetsplikt for hele eller deler av sin helsesituasjon. Innsatte forklares hvorfor det er viktig at pårørende er involvert, og oppfordres til å oppgi pårørende uavhengig av samtykke til fritak fra taushetsplikt.
Ønske om å dele informasjon om sykdom og helsehjelp med pårørende kan endre seg over tid. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten ser innhenting av samtykke som en pågående prosess gjennom hele soningen ved å:
- jevnlig snakke om hvorvidt de kan dele informasjon med pårørende
- fortelle om muligheten til å eventuelt enkelte opplysninger uten å dele alt
- snakke med innsatte om at de selv kan informere sine pårørende om helsesituasjonen sin
Avklaring av hvem som er pårørende er regulert i:
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 (lovdata.no)
- Første ledd, bokstav b): Pasienten bestemmer hvem som er pårørende og nærmeste pårørende
- Helsepersonelloven § 10a (lovdata.no)
- Helsepersonells plikt til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken
Mange innsatte har dårlig helse ved innsettelse, og mange pårørende har lang erfaring med helsetilstanden til vedkommende. Mange pårørende til personer med kriminell bakgrunn kan i tillegg ha vært utsatt for store belastninger over tid. Det er derfor viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten på et tidlig tidspunkt avklarer hvem som er pårørende og hva som skal være deres rolle under soning.
Noen innsatte kan ha negative opplevelser knyttet til personer i familie og nettverk. Det er derfor viktig at den kommunale helse- og omsorgstjenesten aksepterer at innsatte ikke alltid ønsker involvering av pårørende.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ha nødvendig kompetanse, systemer og rutiner for involvering og støtte til pårørende.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør være oppmerksomme på, og ta hensyn til at pårørende til innsatte ofte har vært utsatt for store psykiske og fysiske belastninger. De bør, i tråd med pårørendeveilederen, utarbeide systemer og rutiner som legger til rette for pårørendeinvolvering og støtte. Graden av involvering av pårørende er blant annet knyttet til om innsatte har samtykket til fritak fra taushetsplikten.
Rutiner og systemer bør gjelde for ulike situasjoner, eksempel er der pårørende:
- har rollen som informasjonskilde
- er representant for pasienten/brukeren
- er omsorgsgiver
- er støtte for innsatte
- er berørt og har egne behov for støtte
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal, i tråd med helsepersonellovens § 10a (lovdata.no), ivareta rettighetene til barn som pårørende når innsatte er pasient/bruker hos de
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør vurdere å gi særlig støtte til pårørendes i situasjoner hvor de opplever helsesituasjonen til innsatte som svært tyngende. De bør også, i tråd med Helsenorge sin informasjon, veilede pårørende i hvor de kan søke hjelp og informasjon.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten bør involvere pårørende i prosessen i forkant av løslatelsen, hvis innsatte ønsker det.
Rammer og mulighet for dialog med pårørende er ledelsens ansvar og må kommuniseres til pasienter, brukere og pårørende.
Når barn er pårørende til innsatte med helseutfordringer samarbeider den kommunale helse- og omsorgstjenesten, barneansvarlig, personell fra kriminalomsorgen og innsatte om å avklare situasjonen og behovet for informasjon og oppfølging.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten samarbeider tett med innsatte og kriminalomsorgens barneansvarlige når det gjelder barn som pårørende (kriminalomsorgen.no). Uavhengig av de andre etatenes oppfølging er det den kommunale helse- og omsorgstjenesten som følger opp barna angående helseanliggende problemstillinger/spørsmål.
I hvilken grad pårørende involveres avhenger av samtykke fra innsatte, men pårørende høres også i hvor mye de ønsker å bli involvert. Noen innsatte har mer omfattende helseutfordringer enn andre, noen pårørende er en større ressurs for den innsatte enn andre, none pårørende er mer preget av situasjonen enn andre og noen pårørende ønsker ikke å bli involvert. Det lages derfor lages en avtale med innsatte og eventuelt pårørende hvor mye involvering det skal være. Pårørende inviteres til å delta i ansvarsgrupper og/eller i prosessen med å planlegge løslatelse, hvis innsatte ønsker det.
Pårørende involveres, informeres og støttes i tråd med pårørendeveilederen. Det kan være hensiktsmessig:
- å ha møter med innsatt og pårørende
- samtaler (fysisk og/eller digitalt)
- brev
- informasjonsbrosjyrer
- informasjon på kriminalomsorgen sine nettsider (kriminalomsorgen.no)
- å delta på møter og/eller kurs relatert til å være pårørende til innsatte
- med informasjon om organisasjonen For fangers pårørende (ffp.no) og Kirkens bymisjon sitt arbeid for barn av innsatte (kirkensbymisjon.no)
Selv om den kommunale helse- og omsorgstjenesten har taushetsplikt, har de alltid lov å snakke med pårørende. Nærmeste pårørende har rett til informasjon uavhengig av samtykke fra pasient i den utstrekning "forholdene tilsier det".
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan motta informasjon fra pårørende og gi generell informasjon uten å gå inn på personsensitiv informasjon som bryter med taushetsplikten. Det kan både være til hjelp for det helse- og omsorgsfaglige tilbudet som gis til den innsatte og en måte å ivareta bekymrede pårørende.
Informasjon som ikke bryter med taushetsplikten kan være:
- Kontaktinformasjon til helsetjenesten
- Rutiner og tilbud i fengselet
- Lovverk, saksbehandling og rettigheter
- Tilbud til pårørende (barn og voksne)
- Vanlige utfordringer for innsatte
Hvis pårørende uttrykker misnøye eller mener innsatte ikke mottar nødvendig helse- og omsorgstjenester, kan de klage. Det er beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven §7-2 (lovdata.no).
Ledelsen i kommunen har det overordnede ansvaret for at ansatte har kompetanse til å ivareta pårørende. Ledelsen bør legge til rette for at ansatte kan gjennomføre kurs og annen opplæring for å kunne involvere pårørende i helsetilbudet til den innsatte. Ansatte i fengselshelsetjenesten kan opparbeide seg nødvendig kompetanse ved hjelp av ulike digitale opplæringsprogrammer som Pårørendeprogrammet - for fagfolk, av fagfolk (parorendeprogrammet.no).
Involvering og tilbud om støtte til pårørende er hjemlet i:
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 (lovdata.no)
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 (lovdata.no)
En innsettelse i fengsel rammer ikke bare innsatte, den rammer også familie, venner og nettverk. Et støttende nettverk er viktig for den innsatte under straffegjennomføring og etter løslatelse. For mange er situasjonen som pårørende så belastende at det fører til ulike typer helseplager. Mange pårørende opplever å få dårligere helse etter fengslingen. En undersøkelse om helse og livskvalitet blant fangers pårørende (ffp.no) viser at jo nærmere relasjonen er til den innsatte jo høyere er graden av dårlig helse.
Ofte er pårørende de som er nærmest og mest involvert i den innsattes liv, og skal fortsette å være det etter løslatelse. De må derfor få råd, veiledning og opplæring slik at de kan håndtere egne og den innsattes helseutfordringer etter løslatelse. Råd, veiledning og opplæring til pårørende kan være avgjørende for at en innsatt klarer å ivareta egen helse.
Mer om lovverk og utdyping av helsepersonell sine plikter finnes på helsenorge (helsenorge.no) og i nasjonal veileder for pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Forening for fangers pårørende (2022). FFP: for fangers pårørende. [nettdokument]. Oslo: FFP. Hentet 9. desember 2022 fra https://ffp.no/
Forening for fangers pårørende (2022). Sammendrag av rapport: Helse og livskvalitet blant fangers pårørende: en undersøkelse av Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) (red. Hamsund og Sandvik 2009) Oslo: FFP. Hentet fra https://ffp.no/wp-content/uploads/2021/01/FFP-Sammendrag-Helse-og-livskvalitet-blant-fangers-parorende.pdf
Helsenorge (2023). Pårørende. [nettdokument]. Hentet 9. februar 2023 fra https://www.helsenorge.no/sok/?q=p%C3%A5r%C3%B8rende
Kirkens bymisjon (2022). Innsattes barn: Oslo og omegn. [nettdokument]. Oslo: Kirkens bymisjon. Hentet 9. desember 2022 fra https://kirkensbymisjon.no/innsattes-barn-oslo/
Kriminalomsorgen (2022). Miniomsorgen - sider for barn. [nettdokument]. Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.kriminalomsorgen.no/barn.518711.no.html
Kriminalomsorgen (2022). Pårørende til de som er i fengsel eller gjennomfører straff i samfunnet. [nettdokument]. Lillestrøm: Kriminalomsorgsdirektoratet. Hentet 9. desember 2022 fra https://www.kriminalomsorgen.no/paaroerende-og-paaroerendetelefonen.518708.no.html
Pårørende programmet (2023). Kunnskap for deg som møter pårørende. [nettdokument]. Hentet 9. februar 2023 fra https://parorendeprogrammet.no/hjem
Sist faglig oppdatert: 02. mars 2023