Veilederen for Helse- og omsorgstjenester til innsatte (IS-1971) ble først publisert i 2013 og oppdatert i 2016 (Helsedirektoratet, 2013). I januar 2020 fikk Helsedirektoratet i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å revidere veilederen.
Veilederen fra 2013 hadde et mer overordnet perspektiv og var lite brukervennlig for helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Dagens normerende produkter fra Helsedirektoratet har andre krav til form, struktur og faglig innhold.
Revideringen skal oppdatere, rydde og presisere det faglige innholdet slik at det blir en mer hensiktsmessig faglige råd for de ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Revideringen har oppdatert det faglige innholdet ved at nye tema har blitt tatt inn og tidligere tema er justert etter nye lover og normerende produkter. Produktet fra 2013 var en veileder. Dette reviderte produktet er et faglig råd.
I arbeidet med revideringen har det kommet frem behov for oppdatering av flere temaer og gjennom innsiktsarbeidet har det blitt vurdert nye faglige tema. Noen av disse temaene er kvinnehelse, ungdom, eldre, kognitiv funksjonsnedsettelse, seksuell og reproduktiv helse og samhandling mellom tjenester.
På bakgrunn av kritikk fra flere menneskerettighets komiteer/organisasjoner av helsepersonellets ansvar og rolle ved isolasjon er dette spesielt beskrevet i eget tema.
Formål og hensikt med rådene
De faglige rådene skal bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i tjenestene. Det overordnede målet er å bidra til at innsatte får forsvarlige og likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester. Rådene skal være til klinisk og praktisk hjelp for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og gjøre det lovpålagte ansvaret tydeligere.
Målgruppe
De faglige rådene retter seg i hovedsak mot kommunens administrative og politiske ledelse, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, kriminalomsorgen og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og ledelsen i disse tjenestene.
Det vil også være nyttig for innsatte og deres pårørende, og samarbeidspartnere som kriminalomsorgen, andre importerte tjenester i fengsel, kompetansemiljøene og tjenestene utenfor fengslene.
Omfang og avgrensning
Hvem omtales?
Det faglige rådet retter seg primært mot kommunen og dens helse- og omsorgstjeneste. Det innebærer alle helse- og omsorgstjenester i kommunen og de stedlige tjenestene i fengselet.
Det er et eget råd om tannhelsetilbudet til innsatte. Det erstatter Rundskriv IK-28/89: Rundskriv om tannhelsetjenesten for innsatte i fengsler (Sosial- og helsedirektoratet, 1989).
Spesialisthelsetjenesten er omtalt under kapittelet Samarbeid og samhandling da tjenestene de er ansvarlig for henger sammen med helse- og omsorgstjenester i kommunen. Spesialisthelsetjenesten sitt ansvar og deres rolle er ikke omtalt utover dette.
Rådet beskriver kriminalomsorgen sitt ansvar for å tilrettelegge for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan gjennomføre sine lovpålagte oppgaver, og samhandle med innsatte om helsefremmende tiltak. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten gir helsetjenester på kriminalomsorgens arena og premisser. Det er svært viktig at samarbeidet formaliseres i avtaler og rutiner.
Rådet omtaler ikke helse- og omsorgstjenester i politiarrest eller til domfelte underlagt andre soningsforhold enn fengsel.
Begreper
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten brukes for å tydeliggjøre at innsattes rettigheter gjelder alle kommunens helse- og omsorgstjenester og ikke er begrenset til kommunens stedlige tjenester. Vi har beveget oss bort fra begrepet fengselshelsetjenesten.
Rådet omtaler personer som soner som innsatte, ikke som pasienter eller brukere. Noen råd handler om kommunens plikt til å tilby helse- og omsorgstjenester uten at plikten er begrenset til om innsatte har pasientrettigheter eller ikke.
Sterke og svake anbefalinger/råd
Retningslinjen består av anbefalinger som er merket sterke eller svake.
- Svak anbefaling: Ulike valg kan være riktig for ulike pasienter, og helse- og omsorgspersonell plikter å hjelpe til med å vurdere hva som er riktig i den enkelte situasjon. Ved svake anbefalinger/råd for et tiltak brukes begrepene «kan» og «det foreslås».
- Sterk anbefaling: Pasienter og helse- og omsorgspersonell vil i de fleste situasjoner mene at det er riktig å etterleve anbefalingen/rådet fordi fordelene ved tiltaket veier opp for ulempene. Begrepene «bør» og «det anbefales» blir brukt. Når tiltaket er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt, blir begrepene "skal" og "må" brukt.
- Krav i lov eller forskrift: Formuleringer med hjelpeverb «skal» eller «må» brukes på områder som er begrunnet ut fra lov eller forskrift.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata.no), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata.no) og folkehelseloven § 24 (lovdata.no).
Nasjonale anbefalinger og råd inngår som et akseptert grunnlag og setter en norm for hva som er faglig forsvarlig. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet.
I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no). Helsepersonell bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
Tilstøtende normerende publikasjoner
Veilederen må ses i sammenheng med andre øvrige arbeid på feltet. Denne oversikten er ikke uttømmende:
- Sammen om mestring (PDF)
- Prioriteringsveilederen for psykisk helsevern voksne
- Henvisningsveileder
- Pårørendeveileder
- Utredning, behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser (PDF)
- Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
Kunnskapsbasert metode
Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Den forskningsbaserte kunnskapen i arbeidet er hovedsakelig basert på andre normerende produkter fra Helsedirektoratet, forskningsrapporter og faglitteratur. Det kommer tydelig frem hva rådene bygger på ved kildehenvisninger i teksten og direkte lenker til tilstøtende normerende produkter.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet med revidering av veilederen og fått innspill fra en bredt sammensatt ekstern arbeidsgruppe med representanter fra bruker- og pårørendeorganisasjoner, kunnskapsmiljøer, ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommuner, kriminalomsorgen og innsatte i fengsler. Det er gjennomført flere innspillsrunder med workshops og videomøter.
Habilitet
Vi kjenner ikke til at deltagere i prosessen har habilitetskonflikter knyttet til fag, organisasjon eller økonomi.
Implementering, evaluering og revisjon
Helsedirektoratet vil gjennomføre revisjon en gang per år hvor ny kunnskap tas inn, og alle lenker og kilder kvalitetssikres.
Helsedirektoratet vil gjennom videomøter og nettverkssamlinger informere og gå igjennom vesentlige kapitler med de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Referanser
Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870. ISBN-nr. 978-82-8081-225-4). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/
Helsedirektoratet. (2013 (oppdatert 2016)). Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (IS-1971. ISBN-nr. 978-82-8081-297-7). Oslo: Helsedirektoratet.
Sosial- og helsedirektoratet. (1989). Rundskriv om tannhelsetjenesten for innsatte i fengsler (Rundskriv IK-28/89).