3. Metode og prosess

Formålet med det nasjonale faglige rådet er å gi helse- og omsorgstjenestene konkrete og kunnskapsbaserte råd for en vellykket implementering og vedvarende forbedring. Rådet retter seg først og fremst mot om implementering av Helsedirektoratets nasjonale faglige råd og anbefalinger. Samtidig kan det ha overføringsverdi til andre implementeringsprosesser. Med implementering menes her en prosess som består av et sett med spesifikke aktiviteter designet for å sette en aktivitet eller et program med kjente dimensjoner ut i praksis  (Fixen et al., 2005)). Et nasjonalt faglig råd er først implementert når det har blitt ny beste praksis for alle på den arbeidsplassen det er aktuelt. Les mer om nasjonale faglige råd her.  

Innsatsområdene og tiltakspakkene i det tidligere pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 inneholdt et kapittel om Forbedringsarbeid i praksis. Dette faglige rådet er en videreutvikling av det og setter søkelyset på de mest sentrale stegene ved vellykket implementering. Rådet viser til nyttige verktøy og kilder. Vi håper det vil bidra til å skape vedvarende forbedring. 

Arbeidet tar også utgangspunkt i et avsluttet prosjekt knyttet til rammeverk for implementering og spredning (Helsedirektoratets tildelingsbrev for 2020). Dette prosjektet gjorde blant annet en dyptgående analyse av behov knyttet til implementering og spredning av forbedringstiltak i helse- og omsorgstjenesten. I prosjektet ble det gjennomført 28 samtaler og en studie av anbefalt litteratur.  

Mål og målgrupper 

Implementering av nasjonale faglige råd og anbefalinger er en kompleks prosess som inkluderer mange aktører med ulike roller og ansvar. Målgruppen for rådet er primært ledere i helse- og omsorgstjenestene. Rådene er nyttige også for kvalitetsrådgivere og andre som bidrar inn og støtter opp under implementeringsprosessen. Målet og effekten ved innføringen av ulike nasjonale faglige råd og anbefalinger er blant annet å bedre kvalitet og redusere uønsket variasjon, redusere pasientskader, bedre pasient- og brukersikkerhet, bidra til god helse og gode liv for befolkningen. 

Metodisk tilnærming og kunnskapsbasert praksis 

Nasjonale faglige råd skal bygge på kunnskapsbasert praksis. Det innebærer at forskning, klinisk erfaring og brukererfaring skal vurderes samlet opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av foreslåtte anbefalinger. Anbefalinger sees i lys av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. 

Anbefalingene i denne retningslinjen er basert på: 

• Systematisk litteratursøk 
• Innsiktsarbeid gjennomført i 2021 av Helsedirektoratet, innspillsrunder fra eksperter på implementering og høringsrunder
• Gjennomgang av litteratur som ble tilsendt i innsiktsfasen 
• Kunnskap og erfaring om metoder og verktøy knyttet til vedvarende forbedring, kunnskapstranslasjon og systematisk kvalitetsforbedring

Arbeidsprosess og arbeidsform 

Beslutningen om å utarbeide det nasjonale faglige rådet ble tatt av retningslinjestyret i Helsedirektoratet i forbindelse med prosjektet Fra tiltakspakker til nasjonale faglige råd I 2019. 

En prosjektgruppe i avdeling kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet har hatt et overordnet ansvar for arbeidet med å videreføre tiltakspakker fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 til nasjonale faglige råd. Det gjelder også dette rådet om implementering av nasjonale faglige råd. 

Andre bidragsytere

Vi har fått innspill fra flere av ressurspersoner på implementering og fra både kommuner, sykehjem og sykehus. Fra både helseforetak, ledere av utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste, rådgivere fra kommunal helse- og omsorgstjeneste og en professor fra Høgskole.