Kjerneråd: Pasienter med seksuell interesse for barn bør tilbys strukturert utredning

På bakgrunn av kartleggingen i første samtale bør pasienter med seksuell interesse for barn tilbys en strukturert utredning. En strukturert utredning bør starte med et klinisk intervju og bør omfatte en risikoutredning.

Målet med intervjuet er å motivere pasienten til å forklare om sine problemer, nåværende livssituasjon, kognitive, følelsesmessige og atferdsmessige trekk.

Det kliniske intervjuet er den første arenaen for å bygge en tillitsbasert og trygg relasjon med pasienten. Frykt for å bli behandlet hovedsakelig som en potensiell risiko er et viktig hinder for å søke hjelp for denne pasientgruppen. Det er derfor viktig å vektlegge deres likeverdige rett til et godt liv, og tydeliggjøre at de ikke defineres av sine seksuelle interesser. Behandlerne bør poengtere at behandlingen har en todelt målsetting: ivaretakelse av pasientens autonomi og livskvalitet, samt forebygging av seksuelle overgrep. Behandlingen er underlagt gjeldende regler for taushetsplikt, melde- og avvergeplikt. Hva dette i praksis innebærer må formidles tydelig til pasienten.

På indikasjon fra første samtalen, det kliniske intervjuet og «Seksuelle overgrep risiko triage» velger behandleren ut relevante utredningsverktøy for utfyllende informasjon om de relevante behandlingsmodulene.

Det kliniske intervjuet bør dekke følgende:

Bakgrunnsinformasjon om pasienten – historisk og nåværende situasjon
Good lives-relevante temaer – livsmål, sentrale verdier
Psykiatrisk status
Risiko og ressurser - Intervjuet bør sørge for å innhente utfyllende informasjon om følgende behandlingsrelevante temaer innenfor disse områdene:
- Seksuell interesse
  - Kartlegging av seksuelle forstyrrelser generelt og seksuell interesse for barn spesielt, samt type og intensitet av seksuell praksis.
- Selvaksept
  - Kartlegging av grad av oppmerksomhet og vurdering av stigma og hvorledes det påvirker selvfølelse og atferd.
- Holdninger knyttet til barn og seksuell kontakt med barn
  - Kartlegging av overgrepsstøttende holdninger.
- Mestringsforventning
  - Kartlegging av egen agens og antagelser om kontroll og gjenvinning av kontroll.
- Selvregulering
  - Kartlegging av kognitiv og effektiv impulskontroll både generelt og knyttet til seksuell kontakt med barn.
- Håndtering av stress og vanskelige følelser
  - Kartlegging av grad av emosjonell slitasje og hvordan dette håndteres både generelt og aktuelt.
- Mellommenneskelig funksjon
  - Kartlegging av sosialt nettverk og samspillsevne.
- Annet

Se dokumentet «Kartlegging av problemområder» for detaljert oversikt over undertemaer.

Utredningsverktøy generelt og for spesifikke behandlingsmoduler
Utredningsområder	Utredningsverktøy
Psykisk helse	Norsk versjon av MINI International Psychiatric Interview, som tar for seg 16 moduler for psykiske lidelser, inkludert rusmiddelproblematikk. I tillegg vil Structured Clinical Interview for DSM-IV (SCID-II) benyttes for utredning av personlighetsforstyrrelser.
Seksuell interesse	VRS:SO SF-GNAT
Seksuell vold	Sexual Violence Risk-20 (SVR-20), versjon 2. VRS:SO*
Kognitiv fungering	Norsk versjon av 6-item Rapid Assessment of Potential Intellectual Disability (RAPID). For videre utredning av intellektuelle svekkelser benyttes The Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS-IV).
Rusbruk	Drug Use Disorders Identification Test (DUDIT) Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Traumehistorie	Belastende barndoms- og ungdomserfaringer (MACE)
Ressurser	Structured Assessment of Protective Factors for violence risk - Sexual Offending version (SAPROF-SO), engelsk versjon.
Selvregulering	Short Form Self-Regulation Questionnaire (SSRQ), norsk versjon.
Stresshåndtering og emosjonsregulering	Difficulties in Emotion Regulation Scale - Short Form (DERS-SF) Coping Inventory for Stressful Situations - Short Form (CISS 21-SF), norsk versjon.
Mestringsevne	Norsk versjon av 10-item General Perceived Self-Efficacy Scale. (Røysamb, Schwarzer & Jerusalem, 1998). SESM-Coping (PDF) for å kartlegge sosial egeneffektivitet og spesifikk egeneffektivitet relatert til seksuelle interesse til mindreårige.
Relasjoner og intimitet	Fear of Intimacy Scale (FIS), norsk versjon Loneliness Scale (UCLA), versjon 3, norsk versjon

* Gjelder for pasienter som tidligere har begått overgrep og sonet, som igjen står i fare for å begå overgrep mot barn. Dette gjelder spesielle unntak. Informasjonen i det kliniske intervjuet bør dekke behandlingsrelevante temaer knyttet til internettrelaterte overgrep.

For informasjon om risikoutredning og behandlingsplaner for kvinner som står i fare for å begå seksuelle overgrep, se Cortoni & Gannon (2016).

Samiske pasienters særskilte behov for kultursensitiv diagnostikk og kulturelt tilrettelagde behandlingstilbud er viktig i denne sammenheng. (finnmarkssykehuset.no)

All utredning og behandling bør tilrettelegge for sosiokulturelle forhold (rop.no) og pasientens psykiske helsetilstand. Dette er særlig viktig når det generelle kunnskapsgrunnlaget er begrenset, slik tilfellet er med personer med seksuell interesse for barn. Når man ikke tar hensyn til sosiokulturelle forhold kan det medføre feilkilder i utredning og kartlegging, samt dårlig eller ingen behandlingseffekt.

Utredningsverktøyene som det henvises til er i all hovedsak ikke validert for målgruppen for de faglige rådene. Av den grunn må det utvises forsiktighet.

Evalueringspunkter
Seksuelle overgrep	Sexual Experiences Short form Perpetration (SES-SFP), norsk versjon
Behandlers vurdering av pasientens bedring	Goal Attainment Scaling (SGAS)
Pasientens vurdering av egne symptomer på psykiske lidelser	Symptom Checklist-90-Revised (SCL-90-R).
Livskvalitetsmål	WHO Quality of Life-BREF (WHOQOL-BREF)
Tilbakemeldingsverktøy	KOR (ORS og SRS)
Evaluering ved avsluttet behandling	PasOPP

Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes. Helseforetakene har egne systemer i henhold til norsk lov om lagring av data, personvern osv., som må følges når bruk av tester medfører innsamling og lagring av data.

Den strukturerte utredningen sikrer at behandler får informasjon om et bredt nok spekter av mulige behandlingsmål for den enkelte pasient, samt at behandlingstjenesten til sammen bidrar til å bygge opp kunnskapsbasen om pasientgruppen som helhet. (Christofferson et al, 2020) Se sammendraget av deres behandlingstilnærming.

Kunnskapen om kjente risikofaktorers gyldighet i målgruppen er mangelfull. Det gjelder uansett hvilket risikovurderingsinstrument man bruker. De er alle utviklet med utgangspunkt i personer som har begått seksuallovbrudd, uavhengig av hvilken motivasjon som lå bak det (seksuell interesse eller annet). Bruken av risikoutredning for denne målgruppen er utprøvende, og er orientert mot å supplere annen informasjon om aktuelle behandlingsmål.

Informasjonsinnhentingen angående risikofaktorer bygger på flere kilder: det kliniske intervjuet er hovedinntaket til informasjon, men sentrale intervensjonsmål suppleres med selvrapportering og eventuelt objektive mål (som SF-GNAT).

Kunnskap om utredning og behandling av kvinner som står i fare for å begå seksuelle overgrep er begrenset. (Haugland et al. 2011)

Sist faglig oppdatert: 16. desember 2020 Se tidligere versjoner

Kjerneråd: Pasienter med seksuell interesse for barn bør tilbys strukturert utredning

Praktisk – slik kan rådet følges

Det kliniske intervjuet bør dekke følgende:

Begrunnelse – dette er rådet basert på

Referanser