Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådHelsetilbud til personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn: «Det finnes hjelp»Utredning av pasienter

Det bør gjennomføres en første samtale med pasienter som ønsker å unngå å handle på sin seksuelle interesse for barn

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Pasienter som henvender seg enten til lavterskeltjenesten eller direkte til klinikken for behandling, bør få tilbud om en første samtale. 

Hensikten med første samtale er å avklare hva som er pasientens behov, mål og ønsker for behandling og oppfølging. Allerede under denne første samtalen er det viktig å etablere en god relasjon med pasienten.

I noen saker kan det være en idé å tydeliggjøre behovet for koordinert samarbeid mellom kommunale helse- og omsorgstjenester, inklusiv fastlegen, og spesialisthelsetjeneste. På denne måten kan man vurdere hvilket behandlingsnivå, og type behandling, som er best egnet for den enkelte. Koordinerte møter mellom tjenestene kan være egnet for dette.

Behandlingens todelte målsetting er å styrke pasientens livskvalitet og autonomi, og samtidig forebygge seksuelle overgrep. Dette må gjøres i en vennlig atmosfære som trygger pasienten om at man forstår at seksuell interesse for barn ikke er ensbetydende med at en handler på sine tanker. På denne måten blir risiko tonet ned, samtidig som man vektlegger alvoret og forpliktelsene knyttet til å avverge seksuelle overgrep. 

Følgende bør kartlegges i første samtale:

  • pasientens mål, ønsker, behov og forventninger til behandling og oppfølging
  • bakgrunn for og gjennomgang av henvendelsen
  • primære og sekundære varselsignaler på seksuelle overgrep, jamfør trinn 2 i «Seksuelle overgrep risiko triage» for avklaring om umiddelbar risiko for overgrep
  • pasient og eventuelt pårørendes opplevelse av utfordringer/vansker og årsaker til dette
  • informasjon og dialog om utredning og behandlingstilbud og rammene for samarbeidet
  • psykiatrisk status
  • vurdere behov for umiddelbare tiltak, eventuelt behov for kriseplan. Se også forslag til mal for kriseplan (ressursside.no, PDF).

For noen pasienter kan informasjonen i kartleggingen komme frem i løpet av første samtale, men for andre vil det være behov med flere timer. 

Pasient og eventuelt pårørende skal spørres om hva som er viktig for dem og få informasjon om behandlingstilbudet. Informasjonen skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Hvis kommunikasjonsbarrierer/-utfordringer må behov for tolk kartlegges. Se også Kulturformuleringsintervjuet (sykehuset-innlandet.no).

    Hvis pasienten bor med mindreårige barn eller har mindreårige søsken, må behandler sikre at barnas behov for informasjon og oppfølging blir kartlagt og ivaretatt.

    Hvis det avdekkes at barn utsettes eller vil bli utsatt for seksuelle overgrep fra den aktuelle pasienten kan du også ha en lovpålagt plikt til å forsøke å avverge at det skjer. (plikt.no)

    Du kan ha avvergingsplikt til politiet og opplysningsplikt til barnevernet (lovdata.no).

    Der det er behov for vurdering av selvmordsrisiko, må behandler sikre at dette gjøres av kvalifisert helsepersonell (se retningslinjen Forebygging av selvmord i psykisk helsevern)

    Ved risiko for selvmord, ved pågående voldsutsatthet eller voldsutøvelse må det iverksettes tiltak med en gang, se Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (nkvts.no).

    I første samtale eller under utredning vil det være pasienter hvor det anses faglig forsvarlig å gi et tilbud i andre behandlingstjenester innen psykisk helsevern. Dette vil primært gjelde for alvorlige psykiske lidelser, som psykose, og rusrelaterte tilstander som gjør at de er forhindret til å møte poliklinisk.

    Behandler skal også opplyse om taushetsplikt og avverge- og meldeplikt. Poliklinikken bør ha skriftlige prosedyrer for første samtalen.

    Som det kommer frem av Helsedirektoratets konseptutredning, vurderes det at direkte kontakt med helsetjenestene øker sannsynligheten for at målgruppen kommer i behandling. En første samtale bør derfor fokusere både på pasientens egne behov, resultat fra «Seksuelle overgrep risiko triage» og på å styrke og øke motivasjon for behandling.

    Siste faglige endring: 16. desember 2020 Se tidligere versjoner

    Helsedirektoratet (2020). Det bør gjennomføres en første samtale med pasienter som ønsker å unngå å handle på sin seksuelle interesse for barn [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. desember 2020, lest 12. juli 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/utredning-av-pasienter/det-b%C3%B8r-gjennomf%C3%B8res-en-f%C3%B8rste-samtale-med-pasienter-som-%C3%B8nsker-%C3%A5-unng%C3%A5-%C3%A5-handle-p%C3%A5-sin-seksuelle-interesse-for-barn

    Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

    Om Helsedirektoratet

    Om oss
    Jobbe hos oss
    Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

    Aktuelt

    Nyheter
    Arrangementer
    Høringer
    Presse

    Om nettstedet

    Personvernerklæring
    Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
    Besøksstatistikk og informasjonskapsler
    Nyhetsvarsel og abonnement
    Åpne data (API)
    Følg oss: