Ved behov kan det gjennomføres en triage hos personer med seksuell interesse for barn, for å vurdere risikoen for seksuelle overgrep

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ved behov kan «Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT) gjennomføres for å vurdere om det er bekymring for risiko og legge grunnlag for sortering, prioritering og hastegrad for videre oppfølging til de som ønsker behandling.

SORT er utviklet som en beslutningstøtte i situasjoner der en er pålagt eller bør ta stilling til om det foreligger klar grunn til bekymring for at en person kan utgjøre en risiko for å gjennomføre seksuelle overgrep mot barn.

SORT er ikke et prediksjonsverktøy som basert på studier av prediktiv validititet (treffsikkerhet på gruppenivå) prøver å estimere en statistisk sannsynlighet for at pasienten vil utøve vold. «Seksuelle overgrep risiko triage» er med andre ord ikke et aktuarisk forankret screeningverktøy. «Seksuelle overgrep risiko triage» erstatter ikke det kliniske skjønnet, men bidrar til å systematisere og forankre dette faglig.

«Seksuelle overgrep risiko triage» tilhører Strukturert faglig risikovurderingstradisjonen (som SVR-20, HCR-20 og SARA), og bygger på evidensgrunnlaget i fagfeltet.

Behandlere bør få opplæring i «Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT). Dersom det fremkommer informasjon om selvidentifisert risiko, kan helsepersonell følge SORTs seks trinn.

«Seksuelle overgrep risiko triage» (SORT) består av seks trinn:

Gjennomgå
Identifiser
Sorter
Prioriter
Planlegg
Handle

1. Gjennomgå

Målet med trinn 1 er å gjennomgå og vurdere hvorvidt informasjonen knyttet til bekymringen for seksuelle overgrep er tilstrekkelig til å gå videre med triage-prosessen.

2. Identifiser

Målet med trinn 2 er å identifisere tilstedeværende og relevante primære og sekundære varselsignal for seksuelle overgrep.

Varselsignaler er faktorer som er knyttet til risiko for seksuelle overgrep. Behandler skal bruke disse varselsignalene til å sortere og prioritere henvendelsen og til å planlegge hva som skal gjøres basert på samlet vurdering.

3. Sorter

Målet med trinn 3 er å sortere saker der primære varselsignal er registrert som nylige, alvorlige eller eskalerende. Altså for å fastslå om personen uttrykker tanker, trusler om eller faktisk atferd som kan føre til seksuelle overgrep.

4. Prioriter

Målet med trinn 4 er å prioritere saker basert på primære og sekundære varselsignal, for å fastslå om personens atferd gir grunn til umiddelbar eller alvorlig bekymring for seksuelle overgrep.

5. Planlegg

Målet med trinn 5 er å planlegge tiltak basert på risiko for (umiddelbar eller alvorlig) seksuelle overgrep, og ved å vurdere primære og sekundære varselsignal som er tilstede.

6. Handle

Målet med trinn 6 er å iverksette handling i henhold til planen, og angi hvem som skal gjøre hva når. Dette innebærer også varsling, der det er nødvendig.

Dokumenter hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene som er planlagt for å redusere risiko, når tiltakene vil bli gjennomført, og når de er gjennomført.

«Seksuelle overgrep risiko triage» (Watt et al. 2020) skal være utformet som en beslutningsstøtte for helsepersonell i lavterskeltjenesten og sier noe om bekymring for risiko.

«Seksuelle overgrep risiko triage» dekker ulike typer atferd (temaer) som er relevant å vurdere med tanke på seksuelle overgrep mot barn. Disse atferdstypene (temaene) i «Seksuelle overgrep risiko triage» vil trolig dukke opp naturlig i samtalen. Det vil være hensiktsmessig å la personen som tar kontakt lede i hvilken retning dialogen går. Lavterskeltjenesten skal ikke drive systematisk kartlegging av alle etter informasjon om risiko for å begå seksuelle overgrep.

Der det kommer fram informasjon om risiko, vil det være naturlig å gjøre en prioritering inn til time, dersom vedkommende ønsker dette. Særlig der det er en form for alvorlig grad.

Målet med «Seksuelle overgrep risiko triage» er å sortere henvendelsene i grad av grunn til bekymring for om det foreligger risiko for seksuelle overgrep. Behov for behandling eller strakstiltak vurderes fra et risikoperspektiv.

Professor Stephen Hart og kolleger har i samarbeid med arbeidsgruppen og Helsedirektoratet utarbeidet «Seksuelle overgrep risiko triage», til dette formålet.

Det finnes foreløpig lite dokumentasjon om risikofaktorene til de som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn. Nåværende kunnskap om feltet er basert på personer som er seksuallovbruddsdømte.

Watt, Hart, Hoff, Sjøly, Rypdal (2020). Seksuelle overgrep risiko triage.

Siste faglige endring: 16. desember 2020 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2020). Ved behov kan det gjennomføres en triage hos personer med seksuell interesse for barn, for å vurdere risikoen for seksuelle overgrep [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. desember 2020, lest 16. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsetilbud-til-personer-som-star-i-fare-for-a-bega-seksuelle-overgrep-mot-barn-det-finnes-hjelp/lavterskeltjeneste/ved-behov-kan-det-gjennomf%C3%B8res-en-triage-hos-personer-med-seksuell-interesse-for-barn-for-a-vurdere-risikoen-for-seksuelle-overgrep

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no