Tannlege eller tannpleier bør fastsette tiden mellom statusundersøkelser etter individuell risikovurdering
Tannlege eller tannpleier bør fastsette tiden for neste statusundersøkelse etter en vurdering av pasientens risiko for utvikling av karies, periodontitt eller andre orale sykdommer.
Intervallet mellom to statusundersøkelser bør ikke være kortere enn 12 måneder og ikke lenger enn 24 måneder.
Personer med høy oral sykdomsrisiko kan ha behov for ekstra oppfølging utenom statusundersøkelser for å få utført forebyggende tiltak eller ikke-operativ kariesbehandling.
Se praktisk om statusundersøkelser.
Statusundersøkelse er definert som en diagnostisk undersøkelse med:
- oppdatering av anamnese
- klinisk undersøkelse av tenner, munn og kjever
- vurdering av røntgenopptak, kliniske fotos, prøvetaking
- diagnostisering av orale sykdommer
- risikovurdering med fastsettelse av tidspunkt for neste statusundersøkelse
- plan for oppfølging av pasienten med forebyggende tiltak, ikke-operativ kariesbehandling, annen behandling
- eventuelt vurdering av henvisning til spesialist
Anbefalingen om fastsettelse av undersøkelsesintervall etter en individuell risikovurdering, er begrunnet med imøtekommelse pasientens behov ut fra en vurdering av aktuelt oralt sykdomsnivå og risiko for oral sykdom (1,2).
En pasient kan ha behov for konsultasjoner eller fokuserte undersøkelser i tiden mellom statusundersøkelser som ledd i et forebyggings- og/eller behandlingsforløp, ved akuttbehandling eller ved undersøkelse og behandling av spesialist (1,3).
Undersøkelsesintervaller kan utvides til 24 måneder for pasienter som gjentatte ganger har vist at de kan bevare sin orale helse og som vurderes å ha risikofaktorer under kontroll. Intervaller lengre enn 24 måneder anbefales ikke fordi pasienters livsstil og sykdomsrisiko kan endre seg (3).
Referanser
1. Nationale kliniske retningslinjer for fastlægelse af intervaller mellem diagnostiske undersøgelser i tandpleien. https://www.sst.dk/da/udgivelser/2016/fastlaeggelse-af-intervaller-mellem-diagnostiske-undersoegelser-i-tandplejen Sundhetsstyrelsen, Danmark, 2013. (Oppdatert 2016. Det ble ikke funnet ny forsking som medførte behov for endring av anbefalingene).
2. National Institute of Clinical Excellence, NICE. Recall interval between routine dental examinations, Clinical guideline 19, October 2004. Tilgjengelig fra http://guidance.nice.org.uk/CG19 (Oppdatert 2018. Det ble ikke funnet ny forskning som medførte behov for endring av anbefalingene).
3. Nasjonal faglig retningslinje for tannhelsetjenester til barn og unge. IS-2540. Helsedirektoratet 2018. Tilgjengelig fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer .
Sist faglig oppdatert: 02. mai 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Tannlege eller tannpleier bør fastsette tiden mellom statusundersøkelser etter individuell risikovurdering [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 02. mai 2019, lest 28. mai 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/helsefremmende-og-forebyggende-tannhelsetiltak-for-voksne-over-20-ar/rad/tannlege-eller-tannpleier-bor-fastsette-tiden-mellom-statusundersokelser-etter-individuell-risikovurdering